maritim
Fjord 1 skal seile autonome ferger på E39
Statens vegvesen har gitt Fjord 1 kontrakt på E39 Lavik-Oppedal-sambandet fra 2026 til 2034. Det skal benyttes fire nullutslippsferger med mest mulig autonomi når Sognefjorden skal krysses hvert 15. minutt.
Vegvesenet fikk tre tilbud på sambandet, der det ble lagt vekt på høy grad av autonomi og digitalisering.
Målet er mer effektiv og automatisert fergedrift. Det kan blant annet bety redusert bemanning, selv om det ikke var noe mål for Vegvesenet i anbudet. I dag utgjør mannskapskostnader 30-40 prosent av rederienes driftsbudsjett.
Fjord1 scoret høyest med en poengsum på 95,89 og lavest pris, det vil si 2,754.309.659 kroner (drøyt 2,7 milliarder). Torghatten Midt hadde nest høyest score med 89,7 poeng og ville drifte sambandet for drøyt 3,1 milliarder kroner. Norled havnet nede på 61,72 poeng og en pris på 4,1 milliarder kroner.
Vegvesenet skriver i en pressemelding at Fjord 1 hadde beste kombinasjon av pris og kvalitet på sitt tilbud. Pris ble vektet 60 prosent, automatisering med 30 prosent og gjennomføringsevne med 10 prosent.
Ulike løsninger
Avdelingsdirektør Dag Hole i Vegvesenet sier til TU at det var svært interessante tilbud med litt ulik innretning og fokus på dem.
– Vi har fått gode tilbud med ulike tilnærminger og løsninger for autonomi og automatiserte og digitale løsninger på alt fra navigasjon til styring av trafikk, lasting, lossing, brannhåndtering og evakuering, sier Hole til TU.
Han kan ikke gå i detaljer foreløpig. Det er en karensperiode fram til 30. oktober før kontrakten kan signeres.
Fra tre til fire ferger
Lavik-Oppedal skal fra 2026 ha hyppigere avgang med en frekvens på 15 minutter på hverdagene og søndager. Det betyr at det er behov for fire ferger med plass til 120 personbilekvivalenter og 399 passasjerer.
I forkant av anbudsutlysningen har Vegvesenet invitert rederier og den maritime næringen til flere møter med innspill til hva som er mulig å ta i bruk av ny teknologi.
Dialog og møter
Allerede høsten 2021 ble det holdt en dialogkonferanse om automatisering og digitalisering. Rundt 140 representanter fra rederier, leverandører, verft, forskningsmiljøer og andre interesserte parter i maritim næring deltok. Konferansen ble fulgt opp med en-til-en-møter. Den viste at næringen var moden for mer autonomi og effektive løsning uten å gå på akkord med sikkerheten.
Avdelingsdirektør Hole er overbevist om at denne konkurranseformen gir langt bedre resulater for både maritim næring og Vegvesenet.
– Vi håper og tror at dette bidrar til et teknologi- og innovasjonsløft for hele den maritime næringen. Det motiverer til samarbeid om å finne nye løsninger. Det mener vi er med på å gi et kompetanseløft, slik vi har fått til med utviklingskontrakter tidligere, sier Hole.
Utviklingskontrakter
Han sikter blant annet til MF Ampere, som i 2015 var verdens første 100 prosent elektriske ferge – på nettopp E39 Lavik-Oppedal. Tidligere i år ble MF Hydra satt i ordinær rute. Det er verdens første hydrogendrevne ferge. Under dåpen ble Vegvesenet hyllet for sin pådriverrolle for utvikling innen maritim næring.
– Om vi kan være med og løfte norsk industri og næringsliv, er det ekstra hyggelig. Vi er spente på å se hva vi får ut av konkurransen denne gangen med digitalisering og automatisering på flere områder som er viktig for effektive og trygge ferger med høyt servicenivå for publikum, sier Hole.
Autonomifunksjoner i bruk
Alle de tre rederiene i finalen er allerede involvert i autonomitesting. Torghatten-eide Bastø-Fosen seiler allerede mange av Horten-Moss-avgangene autonomt, men med full bemanning. Både Fjord1 og Norled har ferger som seiler delvis autonomt med «Autocrossing» og «Autodocking», det vil si at navigatøren ikke behøver å ta kommando underveis så sant ikke noe uforutsett hender.
Foreløpig har ingen tatt i bruk situasjonsforståelsessystem med antikollisjonsfunksjoner. Det er imidlertid bare et spørsmål om tid og regelverksavklaring med Sjøfartsdirektoratet, får TU opplyst fra Kongsberg Maritime.