Fiskeflåten har kuttet klimagassutslippene med to tredeler – fordi SSB endret regnemodellen

Utslippene fra fiskeflåten var i 2016 på over en million tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tidligere beregninger. Med en ny beregningsmodell er utslippene fra flåten redusert til 343.000 CO₂-ekvivalenter – altså om lag en tredel av det opprinnelige nivået.

Utslippstallene beregnes ut ifra hvor mye drivstoff som selges til de ulike skipstypene. I den nye modellen blir utslipp som tidligere ble antatt å komme fra fiskeflåten, plassert under annen skipsfart.

Det vil si at den nye beregningsmodellen har lite å si for de totale utslippene fra skipsfart, men mye å si for fiskeflåten, som er i ferd med å få nye avgifter.

De om lag 6000 fiskebåtene i Norge er unntatt CO₂-avgift, men fra januar neste år skal denne ordningen avvikles. Men det er ikke avklart om fiskerne skal få noe igjen for å betale avgift eller ikke.

Vil betale, men få igjen pengene

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal finne ut hvordan fiskeflåten kan kutte klimagassutslippene. Hvis ikke forslagene fra utvalget gir reelle utslippskutt, blir avgiftsunntaket avviklet fra 1. januar 2020.

Forslaget fra utvalget ble sendt på høring i vår med frist til 1. august i år og er nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.

Dagens ordning er at fiskerne betaler CO₂-avgiften når de bunkrer, men får hele beløpet tilbakebetalt gjennom Garantikassen for fiskere (GFF).

Et samlet utvalg foreslår at fiskerne skal betale CO₂-avgiften, men istedenfor at alle får tilbakebetalt det de betaler når de bunkrer slik som nå, vil utvalget at fiskerne skal få refundert avgiften basert på hvor store inntekter de får fra fisket.

Ifølge flertallet i utvalget vil det stimulere til mer effektivt fiske og mindre drivstofforbruk.

I tillegg til hovedanbefalingen anbefaler utvalget at datagrunnlaget for klimagassutslipp blir bedre.

«Utvalget ser det som svært uheldig at datagrunnlaget for klimagassutslipp i fiskeflåten varierer så mye mellom ulike kilder. Å bedre utslippsdata for fiskeflåten vil gi grunnlag for sikrere estimat av CO₂-utslippene, og er en viktig tilrådning», skriver utvalget.

Trolig feil antagelse

Det er FNs klimapanel som setter retningslinjene for hvordan SSB beregner klimagassutslipp. Det nasjonale klimaregnskapet for skip skal beregnes basert på skip som ferdes mellom to innenlandske havner. Skip som ferdes mellom norske havner, men bunkrer i utlandet blir ikke med i beregningen.

Basert på salget oljeselskapene rapporterer, fordeler SBB forbruk av marine gassoljer, tungdestillat og tungoljer på næringer, og så gjøres det antagelse om at all bruk av marine gassoljer i hovedsak går til skip.

Men så blir det vanskeligere.

Når organisasjonsnummeret til de som kjøper drivstoff er kjent, kobles det opp mot virksomhets- og foretaksregisteret. Når organisasjonsnummeret ikke er kjent, finner de kjøperen ved å se på oljeselskapenes egen rapportering. Denne rapporteringen er basert på virksomhetenes næringsvirksomhet, ikke foretakets næringsvirksomhet. Forskjellen er at virksomhetens næringsvirksomhet er mindre presis.

I den nye modellen har de tatt inn flere datakilder for å skille mellom skipstypene, blant annet tall fra Skatteetaten. Seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSBs seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk tror antagelsene i forrige metode var feil.

– Noe av bakgrunnen for at SSB byttet metode for utslipp fra sjøfart og fiske var at alt salg av marine gassoljer til videreforhandlere tidligere ble plassert på fiske, en antagelse vi tror var feil. Tidligere metode baserte seg på hvilke kjøpegrupper oljeselskapene plasserte salgene i. Med ny energibalanse har vi et bedre datagrunnlag for å plassere salgene enn tidligere, men salgene til videreforhandlere og videre til sluttbruker er fremdeles en feilkilde, skriver Bothner i en epost.

Sprikende kilder

SSB er ikke den eneste kilden til tall om klimautslipp i fiskeflåten. Problemet er at de andre kildene er like sprikende som SSBs gamle og nye modell.

Tallene fra GFF, som er basert på fiskernes refusjoner fra drivstoffavgiften, tyder på et noe høyere utslipp fra flåten enn SSBs nye beregninger. Sintef og Fiskeridirektoratet har estimert klimagassutslippene fra fiskeflåten basert på et representativt utvalg av flåten. Deres estimater tyder på at utslippene ligger nærmere nivået fra SSBs gamle metode.

I tillegg har Kystverket, Miljødirektoratet og SSB kommet fram til en beregning av utslipp fra skip basert på AIS-data. Denne løsningen omfatter ikke fiskefartøy fordi flertallet av fiskebåtene ikke har AIS-sender.

Bothner sier SSB jobber med å finne ut hvorfor deres og GFFs utslippstall er forskjellige.

Mer utslipp fra fritidsbåter

Utslippene fra fritidsbåter har gått kraftig opp med den nye beregningsmodellen, fra 175.000 tonn til 531.000 tonn i 2016.

Den gamle modellen for utslipp fra fritidsbåter var beregnet ut ifra framskrivninger av bensin og dieselforbruk fra Transportøkonomisk institutt.

Den nye modellen for fritidsbåter bruker en rekke parametere, som anslått antall fritidsbåter og anslått motorstørrelse, basert på Båtlivsundersøkelsen.