Får 400 millioner til Fjordlab: – Fantastisk

– Fantastisk – og svært viktig på mange måter, sier professor Martin Ludvigsen ved NTNU.

Norsk havteknologisenter (tidligere Ocean Space Center) er under bygging i Trondheim. Statsbygg er byggherre på vegne av NTNU og Sintef. Den planlagte delen med infrastruktur i sjøen, kalt Fjordlab, hang lenge i en tynn tråd. Nå har Nærings- og fiskeridepartementet gitt Statsbygg klarsignal til å gå i gang med Fjordlab neste år.

Det er satt av 400 millioner kroner til brukerutstyr, det vil si installasjoner og infrastruktur i sjøen. Et planlagt kontorbygg, biologisk stasjon og kai i Trondheim er imidlertid kuttet ut, både på grunn av vanskelige grunnforhold og pris. NTNU ser etter andre løsninger.

Fjordlab er lokalisert utenfor både Trondheim, Frøya og Ålesund. Noe infrastruktur og utstyr er på plass allerede, blant annet to bøyer finansiert gjennom Forskningsrådet . Nå blir det mye mer. Fjordlab bli imidlertid dynamisk og vil videreutvikles i takt med nye behov og kunnskap.

Stort løft

Ludvigsen har jobbet med Fjordlab-delen av havteknologisenteret i lang tid. Han er svært glad for at det nå blir realisert. Det vil sikre at norsk havteknologi fortsatt kan være verdensledende.

– Det er fantastisk. Dette er et kjempestort løft. Det er svært viktig for videre forskning og utvikling av teknologi i verdensklasse. Vi får opp takten fra grunnleggende FoU til å teste de teoretiske resultatene i felt, sier Ludvigsen til TU.

Han mener Fjordlab også er viktig for nasjonen Norge – både for næringsliv, ressursforvaltning og sikkerhet i et geopolitisk perspektiv.

Ludvigsen sier at Fjordlab er viktig og bidrar på tre områder:

1. Naturkrise. Løse utfordringer med teknologi, både artsmangfold og klima
2. Innovasjon i næringslivet. Kort vei fra studentoppgaver til testing og realisering
3. Tilstedeværelse. Sikkerhet og overvåking under vann – beskytte infrastruktur

Raskere resultater

Ludvigsen utdyper punkt to slik:

– Teknologiutviklingen går lynraskt og konkurransen er hard. Det som for bare noen år siden tok et ingeniørteam ett år, kan studenter gjøre på en uke eller to. Med Fjordlab går det fortere å få testet og justert. For næringslivet er økt utviklingstakt viktig innen både automasjon og robotikk, sier Ludvigsen.

Sikkerhetsaspektet i en geopolitisk kontekst har fått større fokus etter sprengingen av gassrørledning Nord Stream I og II i september 2022. Ludvigsen sier at norsk subseateknologi ligger svært langt framme, i tillegg til at Norge har mye viktig energiinfrastruktur på havbunnen, både rørledninger, subseainstallasjoner for olje -og gass, kraftkabler samt fiberkabler.

– Vi ser at teknologien vår er mer og mer relevant i sikkerhets- og forsvarssammenheng. Vi utvikler teknologi for både sivile og som kan være viktig for Forsvaret. Det er en balansegang. Vi skal være så åpne vi kan, men så lukket vi må, sier Ludvigsen.

Balansegang

NTNU og andre universiteter er kommet i søkelyset etter å ha hatt forskere fra land som ikke står Norge og NATO nært, samt samarbeid med blant annet kinesiske universiteter. Nylig ble en fysisk konferanse i Ålesund avlyst og flyttet til en digital plattform. Temaet var sikkerhetsmessig følsomt. Syv kinesiske deltakere fra universiteter styrt av det militære troppet opp i Ålesund.

– Det er en annen sikkerhetspolitisk situasjon nå. Vi er nødt til å være årvåkne og ikke naive og blåøyde, sier Asgeir Sørensen, professor ved NTNU og leder av AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and systems).

Han sier at universiteter er viktige brobyggere mellom nasjoner. Det vil være feil å avbryte all kontakt.

– Vi har mye bra samarbeid med Kina. Det gir positive bidrag på teknologi begge veier. Skal vi løse globale utfordringer, kommer vi ikke utenom Kina. Men det er blitt en tøffere balansegang, sier Sørensen.