Fant ny mineralforekomst på sokkelen

– På et tokt langs Knipovitsjryggen i desember 2024 ble det hentet opp en sulfidforprøve. I mars i år ble området kartlagt ytterligere, og vi er nå helt sikre på vi har funnet en ny sulfidforekomst, sier Hilde Braut, underdirektør for området Nye næringer i Sokkeldirektoratet, i en melding fra direktoratet.

Forekomsten ligger på 2800 meters dyp i nærheten av den tidligere påviste forekomsten Jøtul.

Tilstedeværelse av mineralet atacamitt bekrefter et høyt innhold av kobber, ifølge direktoratet, som anslår at kobberinnholdet er et sted mellom 2 og 30 prosent.

Toktet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Sokkeldirektoratet. Rolf Birger Pedersen, professor i geovitenskap ved UiB, sier at det er for tidlig å si om det nye funnet er drivverdig.

En viss størrelse

– Vi vet foreløpig ikke hvor stor den er. Den ligger i en skråning og er delvis dekket av annet materiale. Men området der vi har påvist sulfider anslås til 80 ganger 80 meter, så det er en viss størrelse, sier Pedersen.

Han legger til at sulfidforekomster opp mot 200 meter i diameter regnes som store.

Sulfidforekomster og manganskorper er de to mulige forekomstene det kan være aktuelt å utvinne på norsk sokkel. Utvinning av sulfider regnes for å ha et mindre fotavtrykk enn manganskorpeutvinning fordi man får relativt stort volum fra et relativt lite område.

– Det er denne typen forekomster man vil lete etter. Man vet ikke om de er drivverdige, men oppdagelsen gir mye informasjon om hvilke metoder man skal bruke for å lete, og om miljøproblemstillinger, som er den fasen vi er inne i nå, sier Pedersen.

Mye kobber

Sulfidene inneholder store mengder kobber og sink i tillegg til gull, sølv og kobolt. Manganskorper inneholder gjerne mye kobolt, magnesium, mangan, titan og vanadium i tillegg til sjeldne jordarter og andre kritiske råstoffer.

NTNU har tidligere estimert at det ligger havbunnsmineraler verdt 1000 milliarder kroner på sokkelen.

I august i fjor ble den hittil største sulfidforekomsten funnet.

På toktene ble det tatt geologiske prøver av Gygra med den fjernstyrte undervannsfarkosten Ægir 6000.

I utgangspunktet skulle første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler gjennomføres i vår, men på slutten av fjoråret fikk SV gjennomslag for å stoppe prosessen i budsjettforhandlingene med regjeringen. Årsaken var hensynet til miljøet.