maritim

Færre russiske sjøfolk med frikort langs norskekysten

På et år har det blitt 52 færre russere med mulighet til å seile uten los. Fortsatt for mange, mener losformann.

Ordningen med farledsbevis er strammet inn for russere, men PST anser fortsatt losfri ferdsel som et etteretningsproblem.
Ordningen med farledsbevis er strammet inn for russere, men PST anser fortsatt losfri ferdsel som et etteretningsproblem.

Det var etter anbefaling fra PST og Etteretningstjenesten at ordningen med losfritak ble fjernet for russiske statsborgere fra oktober i fjor.

I august i fjor var det 270 russere som hadde fri tilgang til norskekysten gjennom ordningen. Nå har antallet falt til 219. Det melder Kystverket i en e-post.

Losfritak innebærer at navigatører og kapteiner på fartøy over 70 meter får unntak fra kravet om å ha los om bord.

Sertifikatene, som kalles farledsbevis, gjelder for fem år av gangen. Russerne som fikk farledsbeviset fornyet rett før ordningen ble fjernet, vil derfor kunne seile losfritt fram til 2030.

Økte kraftig

I perioden fra 2015 til 2025 økte antallet russiske statsborgere med farledsbevis fra om lag 100 til over 270 på det meste.

Losene har lenge vært skeptiske til utviklingen, blant annet fordi olje og gassinstallasjoner ligger ubeskyttet til for skip og fordi fri tilgang gir mulighet for kartlegging av kysten og infrastruktur.

Til tross for at antallet russere med losfri tilgang har gått ned det siste året, utgjør russiske mannskap på sivile skip fortsatt en betydelig trussel innen det som kalles maritim fordekt etterretningsvirksomhet, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste.

Trusselen går ut på at russerne bruker sivile skip med andre lands flagg til å kartlegge norske forsvarsinteresser og infrastruktur langs kysten og på havbunnen. De kan også bruke skipene til å iscenesette situasjoner for å teste beredskapen, heter det fra Politiet.

– For seint

Formann Johannes Sivertsen i Norsk Losforbund mener nedtrappingen går for seint. Forbundet ville i utgangspunktet at farledsbevisene skulle trekkes tilbake etter ett år.

– Det er helt klart at det går for seint, sier han til TU.

Han støtter PSTs beskrivelse.

– Vi som loser ser hva som skjer. Det er en konstant detaljering av kysten vår fra russiske sjøfolk. Når vi er om bord på disse fartøyene registrerer vi at de filmer med mobilene hele tiden, sier Sivertsen.

Flere krav

I 2024 ble det også strammet inn slik at russiske kapteiner ikke lenger kan få dispensasjon fra kravet om at norskregistrerte skip skal ha norsk eller EØS-registrert kaptein.

Bakgrunnen var en forventning om at russiske kapteiner kanskje ikke er lojale til Norge dersom skipet blir en del av beredskapen under en konflikt med Russland.

Russiske skip får heller ikke lov til å legge til kai i norske havner. Unntaket er fiskefartøy, som kan legge til kai i Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø.

Powered by Labrador CMS