Enova vil støtte fornybar kraft på oppdretts­anlegg – bedre å satse utenlands, mener gründer

Flere har sett på mulighetene for å kombinere fiskeoppdrett og fornybar kraftproduksjon, men det er foreløpig ingen som har fått det skikkelig til.

Enova oppfordrer nå næringen til å søke om støtte til slike prosjekter, slik at de i framtiden kan lage en egen støtteordning.

– Det er noen aktører som ser på flytende sol, noen på bølgekraft, noen på vindturbiner og noen på brenselceller, uten at det materialisert seg i helt konkrete prosjektforslag til oss. Enova ser svært gjerne at det kommer søknader innen disse teknologiene, skriver seniorrådgiver Marit Sandbakk i Enova i en epost til TU.

Sol, bølger og vind

Av mulige konsepter nevner hun:

• At flytende solkraft har et enormt potensial globalt, og at det også kan ha en viss plass langs norskekysten. Her nevner hun Lerøy og Ocean Suns tidligere forsøk med solkraft og fiskeoppdrett.
• Bølgekraft i oppdrettsanlegg finnes det foreløpig ikke eksempler på, men Sandbakk nevner Fred. Olsen-selskapet Bolt Sea Power som er i ferd med å utvikle en løsning for å forsyne installasjoner til havs med bølgekraft, og at det også kan være aktuelt i kombinasjon med oppdrett.
• Vindkraft og brenselceller er jevnlig oppe som tema, ifølge Sandbakk, men har foreløpig ikke materialisert seg i konkrete prosjekter.

For arealkrevende

Lerøy og Ocean Suns prosjekt ble problematisk da det viste seg at solcellene brukte av arealet som skulle blitt brukt til fisk. Konseptet fungerte godt som en måte å utvikle den flytende solkraftteknologien, men Ocean Sun kommer ikke på å satse på flere slike prosjekter med det første.

– Det gis arealkonsesjoner for oppdrett som definerer tydelig hvilket areal oppdretterne kan bruke,

og dette er konsesjoner med høy verdi. Å komme med en tilleggsting, som solkraft, i dette arealet er ikke en triviell sak. Vi var i møte med Fiskeridirektoratet om dette og forsto at det er noe vi ikke har tid eller ressurser til å gå videre med, sier Børge Bjørneklett, gründer og daglig leder i Ocean Sun.

Videre nevner han at oppdrettsanlegg ikke er veldig energikrevende, og om man ikke skal koble seg på strømnettet vil det være behov for dyre batteripakker. Kraftverkene vil også konkurrere med landstrøm, som over halvparten av oppdrettsanleggene allerede har installert, og i framtiden kan det også komme i konkurranse med det han kaller e-fuels - hydrogen, ammoniakk eller metanol som kan drive aggregater på flåtene.

Lite sol i Norge

– For å sette det på spissen: Det er egentlig ikke miljøvennlig å drive med solenergi på steder med så lite sol som i Norge, for man må bruke energi på å produsere solcellene også. Har du penger til noe sånt som et solenergianlegg, bør du sette det opp et sted med mye sol – og der behovet for fornybar energi er større. Solenergi er den rimeligste formen for energiproduksjon i store deler av verden, men så langt ikke i Norge hvor man har gode alternativ i blant annet vannkraft og vindkraft på land, sier han.

Han har heller ikke så stor tro på vindkraft eller bølgekraft i kombinasjon med oppdrett.

– Fra et økonomisk perspektiv har jeg har lite tro på bølgekraft. Vindturbiner vil

kunne skape støy og ubehag på oppdrettsanlegget og er så vidt jeg skjønner ikke lønnsomt i dag, sier han og fortsetter:

– Hadde det vært opp til meg, ville jeg kanalisert midlene der de kan gjøre en større forskjell - for eksempel på solrike øysamfunn med stort kraftbehov som i dag dekkes av kostbar diesel. Man vil få mer igjen for å plassere det der, og det globale CO₂-regnskapet vil se vesentlig bedre ut, sier Bjørneklett.

Han berømmer samtidig Lerøy og Enova for å satse på noe nytt.

Havvindtårn

I tillegg til Lerøy og Ocean Sun har Bremnes Seashore og Unitech testet en pilot av selvrensende solceller på et oppdrettsanlegg. De søkte om utviklingskonsesjoner for å skalere opp konseptet Unitech Salmo Solar, men fikk avslag i fjor.

Det har også blitt skissert mulige løsninger for kombinasjonen vindkraft og fiskeoppdrett, blant annet nederlandske Heeremas Aqua Wind Tower som i korte trekk går ut på å plassere et oppdrettsanlegg rundt foten av en vindmølle til havs. Konseptet skal etter planen testes ut utenfor Skottland.

Dekker halvparten av merkostnadene

Store selskaper som søker støtte til slike prosjekter vil kunne få dekket 45 prosent av merutgiftene, mens mindre bedrifter får dekket 50 prosent, ifølge Sandbakk.

I første omgang vil de sogne til ordningen med «fullskala innovativ energi- og klimateknologi», men ettersom teknologien modnes vil det bli et eget tema under paraplyen «energi- og klimasatsinger i industrien».