Enova dropper støtte til landstrøm

Siste søknadsfrist for støtte til å bygge ut landstrøm er 6. desember i år. Enova har hittil utbetalt 867 millioner kroner, men mener nå at investeringsstøtten ikke lenger er nødvendig.

Landstrøm innebærer at skip kan stenge ned motorene, når de ligger i havn. Dermed kuttes både støy og helseskadelig utslipp som nitrogenoksid, svovel, partikler samt klimagasser. Landstrøm blir i økende grad også benyttet til å lade batterier på hybride skip.

Enova skriver i en pressemelding at det nå er i ferd med å etableres et fungerende marked for landstrøm og at det derfor er riktig å bruke midlene på andre områder.

Administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene reagerer kraftig på beslutningen, som kommer bare noen uker etter at støtte til batterier i fartøy ble lagt ned. Han mener at avviklingen kan få både miljømessige og økonomiske konsekvenser for Kystrederienes medlemmer og kystfarten generelt.

Stanser utbygging

– Vi er bekymret for at de økte kostnadene for havnene nå vil bli lempet over på brukerne av havnene, nemlig rederiene. Med mindre økonomisk støtte kan det også være at havner vegrer seg for å investere i nye infrastrukturer for landstrøm. Det kan hemme framtidig utvikling og nødvendig modernisering av havneinfrastrukturen, sier Borge til TU.

I tillegg til å tale for egne medlemmer, peker han også på utfordringer med å nå klimakutt for skipsfart.

– DNV sitt klimabarometer viser at det er snakk om en negativ utvikling sett mot å nå klimamålene i 2030 og 2050. Denne utviklingen vil ikke endres hvis det ikke settes i gang drastiske tiltak for å nå Norges forpliktende klimamål, sier Borge.

Kontraproduktivt

Han er ikke minst overrasket over at beslutningen kommer samtidig som den maritime næringen er i forhandlinger med næringsdepartementet og klimadepartementet.

– Det virker etter vår mening kontraproduktivt for å nå målene i 2030 og i 2050. Kystrederiene ønsker å diskutere mandatet til Enova med de to involverte statsrådene, slik at det kan legges til rette for flere støtteordninger, ikke færre, sier Borge.

Han sier at Norge kan falle bak i sine forpliktelser til å redusere utslipp fra skipsfarten og skade Norges omdømme som en leder innen grønn skipsfart.

– Vi mener at det vil være viktig for staten å vurdere andre måter å støtte grønn skipsfart på, for å sikre at Norge fortsetter å være en leder innen dette feltet.

Enova påpeker at landstrømanlegg i mange havner har lav utnyttelsesgrad. Det vil de bøte på ved å fortsette støtten til installasjon av landstrømanlegg og ombygging av tavler om bord på skip.

For tidlig

Fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner skriver i en epost til TU at Enova er for tidlig ute med å kutte landstrømstøtte.

– Det vil fortsatt foreligge en del gode prosjekter som ikke har kommet så langt at de kommer med i år. Spesielt gjelder dette for cruise, da vi får sterkere krav, ikke minst fra EU (AFIR). Denne nyheten vil kunne dempe investeringer i landstrømutbygginger, skriver Litsheim.

Norske Havner er fornøyd med at skip fortsatt fr støtte.

– Det er positivt at de opprettholder støtten til etterspørselssiden, det vil si skip. Det vil bidra til at vi får brukt anleggene som allerede er bygget ut, sier Litsheim.

I mange havner er det også kraft- og effektmangel. Enova vil oppmuntre til innovative løsninger som tar i bruk ny teknologi for som kan løse utfordringene.

Paradoks

Enovas beslutning står i kontrast til et representantforslag (Dokument 8-forslag) i Stortinget. Representantene Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad, ber regjeringen få fortgang i utbygging av ladenetteverk for både fartøy og landtransport.

I forslaget pekes det på at landstrømanlegg til skip og ferger er ubenyttet store deler av døgnet og at det bør kunne utnyttes bedre ved å legge til rette for lading av biler, busser og tungtransport. Videre pekes det på at landstrøm og ladestrømanlegg bør bygges ut i alle havner, både for å elektrifisere fartøy, men også kombinere det med kutt i landtransport.

Liv Kari Eskeland (H) i Transport – og kommunikasjonskomiteen sier til TU at det er viktig å benytte den infrastrukturen som allerede er bygget ut, og samtidig passe på at nye landstrømanlegg plasseres slik at andre transportformer også kan utnytte kapasiteten.

– Vi bør se på hvem som skal eie ladeinfrastrutkuren, sier Eskeland.

I dag er det rederiene som står for utbyggingen. Eskeland påpeker at det kan være en tredjepart som eier lade- og landstrøminfrastruktur og passer på helheten og utnyttelsesgrad.

Slik lyder punkt 6 i forslaget:

«Stortinget ber regjeringa sikre at det for komande offentlege anbod for kommersielle ferjer og hurtigbåtar blir vurdert korleis el-infrastrukturen kan tilgjengeleggjerast for andre brukarar, og sette krav til dette i dei komande anboda.»