Eiere saksøkte hverandre – får lov til å slippe å samarbeide

Havbrukskonseptet Havliljen har ligget på tegnebrettet i over fem år. Det til tross for at de kostbare oppdrettstillatelsene var på plass allerede i 2020. Bakgrunnen er at gründerne og teknologiutvikleren i eierselskapet Nekst har vært i en konflikt som tidligere i år førte til at de saksøkte hverandre.

En vinsj er en viktig del av striden.

Gründerne Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen saksøkte utvikler Tore Håkon Riple for å slippe å bruke hans selskap Marine Constructions som leverandør for å realisere Havliljen. Riple gikk til motsøksmål, blant annet med krav om forbud mot at Aker Solutions skulle være leverandør.

Nå er dommen fra tingretten klar. Den slår fast at Nekst ikke har plikt til å engasjere Marine Constructions i utviklingen eller realiseringen av Havliljen.

Samtidig frifinnes Nekst på de fleste av punktene i motsøksmålet. Unntaket er at de må betale én million kroner for arbeid Riple har gjort, noe som veies opp av at Riple dømmes til å betale sakens omkostninger på drøye én million kroner.

– Full seier

– Utfallet er helt som forventet, 100 prosent. Retten har trodd på oss og ikke trodd på ham. Så dette er en full seier, sier Martin Ramsdal, medgründer og daglig leder i Nekst, til TU.

– Kommer Havliljen til å bli realisert nå?

– Svaret er ja, sier Ramsdal.

Han kan ikke si noe om når det kommer til å skje, men legger til at han har registrert at mange oppdrettere sliter med maneter for tiden, noe som bidrar til å gjøre de nedsenkbare merdene mer relevante.

– Skuffet

Det er ikke bestemt om dommen skal ankes. Riple skriver dette i en e-post til TU:

– Marine Constructions er skuffet og tar foreløpig til etterretning at Nekst as I det vesentlige har vunnet frem i sitt søksmål mot MC. MC er uenig i resultatet og i premissene for dommen. Dommen er nettopp mottatt og gjennomgås nå, skriver Riple.

Nedsenkbart

Havliljen var en del av myndighetenes utviklingskonsesjoner, en ordning frem til 2017 som skulle stimulere til teknologiutvikling som kunne løse havbruksnæringens problemer, hovedsakelig lus, rømming og plassmangel. Det nedsenkbare konseptet skal kunne plasseres mer eksponert enn tradisjonelle anlegg, og merdene skal kunne senkes under vann ved hjelp av en vinsj, noe som fører til at fisken ikke kommer i kontakt med lakselusene som oppholder seg i det øvre vannlaget.

Riple har tidligere forsøkt å patentere en dobbel notløsning med tilhørende vinsj til konseptet, men Aker Solutions angrep patentet og fikk det kjent ugyldig.

Dette førte til at utvikleren ikke lenger satt på immaterielle rettigheter knyttet til konseptet. Nekst brukte senere konkurrenten Aker Solutions til å vurdere vinsjen til Havliljen, noe Riple ikke satte pis på.

Fortsatt medeier

Riple er fortsatt minoritetseier i Nekst. En del av avtalen mellom gründerne og utvikleren var at selskapet skulle sitte på utviklingskonsesjonene, det vil si rettighetene til å oppdrette 1560 tonn laks. Disse konsesjonene har som vilkår at de må brukes i Havliljen-anlegget. Tilsvarende vanlige rettigheter gikk for om lag 188 millioner kroner på auksjon i 2020.

Utvikleren skulle på sin side ha rettighetene til teknologien. Stridens kjerne var hva denne rettigheten innebar. Tingretten la vekt på en skriftlig avtale partene hadde, framfor muntlige avtaler.

Uten patentet som ble opphevet etter innsigelsen fra Aker Solutions, mente gründerne i Nekst at «det såkalte eierskapet til teknologien» var verdiløst. Gründerne hadde også tidligere kastet Riple fra styret i Nekst.

Med tingrettsdommen mener Ramsdal at de igjen har kontrollen i prosjektet.

– Avtalen er at han skal sitte på rettighetene til teknologien som han har brakt inn i prosjektet. Men alt dette er offentlig kjent, så vi styrer prosjektet og velger de leverandørene vi mener er best, sier Ramsdal.