maritim

Dings førte til 54 prosent færre drepte niser. Havforsker skjønner lite

Effekten var vesentlig mindre enn ventet. Havforsker André Moan lurer på om det er noe han ikke har skjønt.

Pingeren skal skremme vekk niser fra fiskegarn. Fersk forskning tyder imidlertid på at de ikke har like stor effekt som forventet.
Pingeren skal skremme vekk niser fra fiskegarn. Fersk forskning tyder imidlertid på at de ikke har like stor effekt som forventet.

Dette er det andre resultatet etter forsøk med pingere. Første forsøk i perioden 2018 til 2020 viste en reduksjon på over 90 prosent, som også er mer i tråd med forsøk gjort i andre land.

Så selv om 54 prosent er en stor effekt, er det vesentlig lavere enn forventet.

– Jeg er litt nysgjerrig på hva som foregår her. De internasjonale studiene er på nivå med de første forsøkene. Jeg tror det bare er én fransk studie som viste like liten effekt, så jeg er litt nysgjerrig på om det er noe vi ikke forstår her, sier André Moan, niseforsker i Havforskningsinstituttet (HI).

Totalt går det med minst 2900 niser som utilsiktet bifangst i norske fiskegarn hvert år, estimerer HI. Havpattedyrene dør langsomt i garnene og som oftest til ingen nytte.

André Moan klør seg i hodet etter de nye resultatene fra niseforskningen. Foto: HI
André Moan klør seg i hodet etter de nye resultatene fra niseforskningen.

Risikerer handelsproblemer

Bakgrunnen for at Norge innførte pingerpåbud i Vestfjorden fra 2021 var risikoen for at USA ville innføre importrestriksjoner på torsk gjennom loven Marine mammal protection act (MMPA).

I USA er det strenge tiltak for å redde havpattedyr, blant annet omdirigeres skipstrafikk. Gjennom MMPA krever de tilsvarende tiltak fra handelspartnere.

I utgangspunktet skulle norsk garnfanget fisk få importrestriksjoner i 2022, men tiltaket ble utsatt etter at Norge innførte pingerne.

Moan vet ikke om resultatet fra forskningen vil ha noe å si for om det blir handelsrestriksjoner eller ei.

– Disse restriksjonene har blitt utsatt i flere omganger, senest til 2026. Så jeg vet ikke hvilke utslag det kan ha. Men dette er noe som kommer mer og mer. Det er veldig aktuelt, sier han.

Niser er vanlige langs kysten og i fjordene i Norge. Foto: Florian Graner.
Niser er vanlige langs kysten og i fjordene i Norge.

Kan ha blitt vant til lyden

Forskerne tror endringen fra 2018 til 2024 kan skyldes at nisene har blitt vant til lyden fra pingerne og sånn sett ikke blir like skremt lenger. Det kan også skyldes at fiskerne har begynt å plassere pingerne i en garnpose som festes til garna, noe som kan påvirke lyden fra pingerne.

En annen mulig forklaring er at forskerne har for lite data eller at det er feilkilder i rapporteringen.

HI kommer ikke til å gjøre nye pingerforsøk under årets vinterfiske, men de jobber med mer omfattende forskning om temaet.

– Det er viktig å påpeke at dette ikke er mislykket. Selv om det bare er en 54 prosent reduksjon, så er det likevel et betydelig antall dyr, sier Moan.

Powered by Labrador CMS