Digitalisering er neste generasjons skipsautomasjon

Vi har snirklet oss på smale veier ned til en vik på sørsida av Borgundfjorden, 10-15 minutters kjøring fra fergeleiet Solavågen på E39. Her på den 80 meter lange kaia ser du rett over fjorden til indre bydel i Ålesund. Teknologibedriften Cflow er sammen med Devold og Fiskarstrand Verft hjørnesteinsbedrifter i Ålesunds nabokommune Sula.

Cflow er et aldri så lite industrieventyr. Fra oppstarten i 2002 har de bygget seg opp til 115 ansatte, de aller fleste er her i hovedavdelingen, men det er også 5 til 10 ansatte i Chile og to i Trondheim. Dette er bedriften som blant annet får fiskehåndteringssystemet i «Gåsø Høvding», omtalt som verdens største brønnbåt, til å fungere. Og de har levert løsningene til det nye multifartøyet «Sunny Lady». De to båtene representerer den siste utviklingen i skipsteknologi.

Komplekse båter

«Gåsø Høvding» til 600 millioner kroner, tilhørende Frøy Rederi, kan ta oppdrettsfisk inn i tre enorme brønner, avluse, skille ut i størrelser, sende slaktefisk til slakt og mindre fisk tilbake til videre fremvekst i merd. Også rensefisk skilles ut og sendes tilbake. Fartøyet har et 12-linjers avlusingssystem og automatisk rør- og tankvaskesystem. Det kan produseres 5000 kubikkmeter ferskvann i døgnet om bord til bruk i avlusing, gjennom reversert osmose. Det meste av ferskvannet renses og gjenbrukes. Vannet kan varmes og kjøles alt etter temperaturen i sjøen, slik at ikke fisken får temperatursjokk og dør. Om bord finnes et stort antall rørsystemer, ventiler og hydrauliske anlegg som fører fisken i riktig retning til ulike prosesser. Båten ble levert i november 2021.

– Fremover vil vi ha større fokus på visuell fremvisning ved hjelp av video og levende bilde. Dette vil være med på å heve fiskevelferden og sikre miljøvennlige løsninger. Disse båtene er blitt utrolig komplekse. Hvis vi kan bruke automatisering og beslutningsstøtte til å ikke bare øke fiskevelferden, men også forenkle arbeidsdagen til våre kunder, har vi gjort mye riktig, sier Tom Christian Dahl, prosjektleder for digitalisering i Cflow.

Overvåker fiskehåndteringen

Den neste generasjonen teknologi fra Cflow skal registrere alt som skjer på et slikt skip, og bruke informasjonen videre.

– Et skip som «Gåsø Høvding» styres av 60.000 signal-input/output (IO) kontinuerlig. Vi kan logge alt som skjer med fisken i skybaserte løsninger, lære av informasjonen og bruke det i senere prosesser, sier Dahl.

– De største båtene har kanskje 600 tonn fisk ombord. Med en kilopris på 100 kroner er det lett å regne seg frem til at det er store verdier. For kunden har det enorm betydning at de har sikre systemet som hindrer tap. En slik båt er enormt stor, og det er umulig for kapteinen å ha full oversikt uten gode styringssystemer.

Dahl er sivilingeniør med utdanning innen teknisk kybernetikk og har jobbet i Cflow et år. Gruppen som jobbe med neste generasjons automasjonssystemer på skip teller ellers 10–15 ingeniører.

Patentstrid

Cflow har tatt patent på noen av løsningene de tror vil være sentrale for denne typen automasjon fremover. Det er hard konkurranse på feltet, og som Teknisk Ukeblad skrev i juli, vil tre havbruksteknologiselskaper oppheve Cflows patent på å bruke kunstig intelligens og maskinlæring til å forbedre velferden til fisken. De mener det er allmenn teknologi og at patentering vil ødelegge utviklingen i næringen.

Markedssjef og gründer Gunnar Hoff i Cflow sier saken med patentene ikke er avgjort.

– For å kunne bruke så store ressurser på utvikling, er det avgjørende at vi kan beskytte det vi utvikler gjennom patenter. Det gjør seg ikke selv. Vi har drevet med utviklingsarbeid på feltet siden 2012, og først nå har vi tatt teknologien i bruk. Saken er under behandling, vi avventer resultatet, sier Hoff.

– Vi har patentert systemer for å levere informasjon om fisk etter alle parametere. Det kan være oksygen, strøm, lys og fôring. Informasjonen brukes videre til å styre velferden til fisken, forklarer han.

Cflow startet med Hoff og to andre gründere med bakgrunn i en mekanisk virksomhet som bygget fabrikker til fiskebåter samme sted. Bedriften gikk konkurs, men knoppskytingen som ble etablert litt tidligere, skjøt fart. Nå regjerer Cflow i industribygningene på kaia. Restene av den andre bedriften ble bygget videre til det som i dag er Optimar, med kontoradresse på Valderøya.

Ifølge Hoff solgte de lokale eierne mesteparten av Cflow til et internasjonalt equity fond i 2018. Kjøpesummen er ikke offentlig. Offisielle regnskapstall viser at bedriften omsatte for 608 millioner kroner i 2021 og bokførte et resultat før skatt på 4,8 millioner kroner.

Hoff og Dahl forteller at bedriften for tiden er involvert i flere prosjekter og sitter på en ordrereserve verd 1,3 milliarder kroner.

Mekanisk industri og programvare

Innenfor veggene hos Cflow er det allsidig aktivitet. Her er alt fra mekanisk verksted med produksjon av avanserte metalldeler til engineering, tavlebygging, logistikksenter, automasjonsavdeling, programmerere, salgsavdeling og administrasjon. Over halvparten av de ansatte er ingeniører med bakgrunn fra fag som automasjon, maskin, elektro og kybernetikk. Her er også biologer. Utdanningsnivået er alt fra fagarbeidere til doktorgrad. Det utvikles både «hardware» og «software».

Cflow produserer mye av systemene selv. Det de ikke lager mekanisk, kjøper de fra underleverandører. Det meste blir bygget ferdig i lokalene og kjørt på bil til Tyrkia, der de fleste båtene bygges. Systemene til et typisk nybygg krever cirka 40 lastebilsendinger fra Langevåg til verftet i Tyrkia, der det monteres. Folkene følger etter. Vanskelig logistikk i Tyrkia gjør det mer hensiktsmessig med landtransport enn sjøveien.

Hoff forteller at de tre gründerne for 20 år siden så muligheter i en gryende oppdrettsnæring.

– I starten jobbet vi mye mot Chile, der det var stort trykk i oppdrettsnæringen på den tiden. Fra 2007 og til 2010 ble det også et voldsomt oppsving her i Norge. Da vokste vi kraftig. Da vi startet, var det kommet noen brønnbåter, men de var uten styringssystemer. Vi har vært med på en rivende teknologiutvikling.

Tilpasser teknologien

– I 2002 tegnet vi en brønnbåt på 2000 kubikkmeter i et forskningsforsøk i samarbeid med Sintef og Marine Harvest, nå Mowi. Folk trodde vi var gale. «Gåsø Høvding» er 7500 kubikk. Utviklingen startet med at vi skulle bygge båter til Chile, der de ikke hadde den samme erfaringen med oppdrett som her i Norge. De måtte ha styringssystemer som kunne hjelpe dem, forteller Hoff.

Nå leverer de styringssystemer til både brønnbåter, landbasert oppdrett og fiskebåter.

– Det er stort sett samme teknologien, med tilpasninger.

Hoff forteller at de er med helt fra oppstarten i byggeprosjektene.

– Vi starter med «hjertet» og designer båten rundt det. Siden vi bygger de sentrale styringssystemene i hjertet av båten, er det avgjørende at vi er med fra starten.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 1/2023