Dette skal bli en viktig del av «trøndersk Silicon Valley»

NTNU-studentenes tekniske organisasjoner er kjent for å utvikle blant annet elektriske racerbiler, selfie-satellitter og en hyperloop-pod.

To av disse organisasjonene, Vortex og Njord, driver med selvgående farkoster til havs, og fra neste år flytter de inn i et 600 kvadratmeter stort verkstedlokale.

– Dette bygget er mer enn et generisk verkstedbygg. Det betyr at man får samlet framtidens kompetanse innen maritim teknologi på et sted som er midt i smørøyet, sier prosjektleder Sigurd Angell Bergh.

Han har jobbet med å realisere det maritime studentsenteret Naustet siden 2020 da han selv var student. Nå er han ferdig utdannet vann- og avløpsingeniør, men fortsatt tilknyttet studentmiljøet gjennom studentidrettens dykkerklubb.

Idrettsklubbene for dykking, seiling og padling skal også holde til i det nye verkstedet.

Ti til 15 år

Bygget er et nedlagt lagerlokale i området Nyhavna, som skal utvikles til en ny bydel i forlengelsen av Trondheim sentrum. Utviklingsselskapet Nyhavna utvikling lar studentene låne bygget gratis. En gruppe arkitektstudenter skal forvandle lagerlokalet til et maritimt teknologisenter.

– Det viktigste er kanskje stabiliteten man får når man vet at man har verkstedet i hvert fall i ti til 15 år – vissheten om at man ikke blir kastet ut etter to år, som har vært tilfellet fram til nå. Og så får man merverdi av at flere bruker det samme utstyret og samarbeider om prosjekter, sier Kristian Blom, koordinator for de tekniske organisasjonene.

Bygget skal etter planen være ferdig renovert til høsten neste år.

Del av en større visjon

For Morten Breivik, professor i teknisk kybernetikk ved NTNU, er Naustet en av byggeklossene i en større visjon for å utvikle bydelen til en norsk versjon av Silicon Valley heller enn en kopi av Aker Brygge, noe han og kolleger har tatt til orde for i flere kronikker i Adresseavisen.

– For meg handler studenthuset om mer enn bare et bygg. Det er en del av en større visjon om et byutviklingsprosjekt som kan bli et teknologisk tyngdepunkt – et slags «Silicon Harbour», sier han til TU.

Han vil ha eksportindustri og teknologiutvikling istedenfor barer og butikker.

– Vi er ikke helt i mål ennå, men stadig flere av brikkene faller på plass. Retningen er riktig, og engasjementet i studentmiljøet er større enn noen gang.

På sikt ser han for seg et nabolag med forskningsmiljøer, storkapital og oppstartsbedrifter. Studentenes verksted kan bli et sted der framtidige bedrifter dannes.

– Vi lever i en tid med teknologidemokratisering. Maskinvare og programvare blir billigere og mer tilgjengelig, som gjør at den kreative kraften i studentene kan materialisere seg i faktiske løsninger, ikke bare ideer. Når du samler kompetente og motiverte mennesker under samme tak, oppstår det en enorm skaperkraft, sier Breivik og fortsetter:

– Hvis vi lykkes, kan dette bli en bydel med tusenvis av arbeidsplasser, betydelig eksportrettet aktivitet og et sterkt samspill mellom utdanning, forskning og næringsliv. Det handler om verdiskaping som varer, og ikke bare penger som sirkulerer lokalt. Teknologien som utvikles her har også relevans for beredskap og sikkerhet. Vi ser allerede at autonome systemer og maritime teknologier får økende betydning i en sikkerhetspolitisk kontekst.

Studentorganisasjonen Vortex utvikler undervannsfaroster. Njord er en organisasjon som arrangerer en internasjonal studentkonkurranser for ubemannede overflatefarkoster.

Kostnadene til renoveringen skal dekkes av penger fra studentavgift, Enova-tilskudd og sponsorer.