Dette kan bli løsningen på trålernes utslippsproblem

Nylig ble det publisert en studie i tidsskriftet Nature som viser at bunntråling står for utslipp av mellom 0,6 og 1,5 gigatonn CO2, eller omtrent like mye som all flytrafikk i verden, hvert år. Trålingen i norske farvann står for 26,1 millioner tonn utslipp i året, ifølge avisa the Guardian som omtalte forskningen først.

Utslippene kommer fra trålens oppvirvling av karbonholdige masser på havbunnen. Dette fører til mer CO₂ i sjøen, noe som igjen fører til at havet tar opp mindre CO2 enn det ellers ville gjort.

– Jeg så en artikkel om den nye forskningen for noen dager siden. Det er jo positivt for oss, sier Mads Bjørnenak, oppfinner og utviklingssjef i selskapet Eco Trawl.

Han har patentert en trålløsning som bruker thrustere istedenfor tråldører og som dermed unngår at trålen skraper langs havbunnen og virvler opp sedimenter.

Droner

TU skrev om konseptet første gang i 2018. I utgangspunktet ble løsningen utviklet for å spare drivstoff ved at man slipper å bruke energi på å trekke tråldørene langs havbunnen, men nå ser oppfinneren for seg et nytt marked.

Thrusterne skal holdes noen meter over havbunnen. Sånn sett skal konseptet også kunne brukes i områder som er vernet mot bunntrål.

Siden 2018 har oppfinneren også lagt inn en styringsmekanisme i thrusterne.

– Vi kaller thrusterne for droner nå, for de skal være intelligente og styrbare, sier han.

Thrusterne skal drives av elektrisitet som forsynes fra en generator om bord i fartøyet. Konseptet skal kunne fungere på om lag 6500 fartøy.

Intensjonsavtale

Foreløpig er konseptet kun testet i en datamodell, men planen er å teste en småskalaversjon av konseptet i vannet i løpet av de neste par månedene.

Ifølge oppfinneren har selskapet Eco Trawl signert intensjonsavtale med fire trålrederier i inn og utland for å teste ut teknologien.

– Dette må selvsagt ses opp mot fangsteffektiviteten.

Problemet for thrustertrålen er at oppvirvlingen av masser kan gi et bedre fiske. Teorien er at de oppvirvlede massene skjuler trålen og tiltrekker seg fisk, noe thrustertrålen ikke gjør.

På den andre siden skal thrustertrålen kunne holes nærmere fartøyet og være lettere å styre, noe som skal gi mer effektivt fiske. Styringsmekanismen skal også kunne redusere fiske av utilsiktede arter, såkalt bifangst.

230,5 millioner tonn karbon

Fiskerorganisasjonen Norges Fiskarlag er blant de som stiller spørsmål med resultatene fra forskerne bak Nature-artikkelen. De ønsker mer spesifikk forskning på effekten av tråling i norske farvann.

Den siste forskningen om temaet i norske farvann er fra NGU og ble publisert i februar i år. NGU-forskerne kvantifiserer hvor mye karbon som lagres i de ti øverste centimeterne av havbunnen i Nordsjøen og Skagerrak. De kartlegger ikke hvor mye som virvles opp av trålerne, men viser til tidligere forskning som tyder på at det er mindre organisk karbon i områder hvor det tråles.

Totalt ligger det omtrent 230.5 millioner tonn organisk karbon i de øverste 10 centimeterne av havbunnen i Skagerrak og Nordsjøen. De største karbonansamlingene legger seg i Norskerenna og Skagerrak, som er relativt dype havområder, mens mindre hoper seg opp i de grunnere områdene sør i Nordsjøen. Forskerne vurderer å se nærmere på hvor mye karbon som lagres i de andre havområdene i Norge også, opplyser Terje Thorsnes i NGU.