Denne dronen skal finne krill i Sørishavet

Det er Aker Biomarine som tar i bruk seildronen Sailbuoy i krillfisket i Sørishavet. Dronen på om lag to meter sendes ut og henter autonomt inn informasjon om hvor krillen er og hvor konsentrert den står. Dataene sendes så til krillfiskebåten Antarctic Endurance som tråler etter krepsdyret.

Dronen er utstyrt med ekkolodd og sensorer som drives av et solcellepanel på dekk. Seilet står for framdriften.

Målet er å drive et mer bærekraftig og effektivt fiske ved at dronen leter opp krillen for krillfiskebåten, som igjen kan bruke mindre tid på sjøen og slippe ut mindre klimagasser.

– Det er enorme avstander. Vi fisker på krill som beveger seg i store strømmer, og det er om å gjøre å finne disse strømmene, sier Pål Skogrand, direktør for antarktiske operasjoner i Aker Biomarine, til TU.

Utviklet for ti år siden

Sailbuoy-dronen produseres av bergensselskapet Offshore Sensing. Den ble utviklet for over ti år siden, og den gang visste ikke utvikler og daglig leder David Peddie hva den skulle brukes til.

– Vi har utviklet kjøretøyet, nå kan andre finne ut hvordan de vil bruke den og til hva, sa Peddie til TU i 2009.

I 2018 ble den det første autonome fartøyet til å krysse Atlanteren.

Ifølge produsenten skal batteripakken kunne drive instrumentene om bord i seks måneder uten lading.

Dronen bruker Iridiums satellitter til å overføre data i sanntid.

Skogrand er ikke bekymret for at den solenergidrevne dronen skal slutte å fungere i mørketiden.

– Det går fint. Den får nok lys også i mørketiden, sier han.

Mindre datamengder

En av flaskehalsene for å kunne bruke dronen i krillfiske er at ekkoloddataene er så store at de blir vanskelige å overføre i sanntid. Derfor har de sammen med forskningsinstitusjonen Norce utviklet en metode for å begrense informasjonen som sendes.

– Et stort ekkogram er for stort. Hvis vi skulle brukt det, ville det kostet 15.000 dollar (drøye 140.000 kroner) i måneden å overføre dataene. Så det vi har gjort er å komprimere det, sier Skogrand.

I disse dager tester de ut hvor små datamengder de kan sende og likevel ha nytte av konseptet.

– Rent operasjonelt kommer vi til å bruke noen måneder på dette. Og om det fungerer kan vi komme til å sette ut flere droner, for dette er viktig, sier han.

Forventer nye reguleringer

Forvaltningsregimet for krill er i ferd med å endres. I dag er det totalkvoter som fartøy med lisenser fra flere land kan konkurrere om å fiske opp. Totalkvoten er på om lag 620.000 tonn i det aktuelle området.

I framtiden kan kvotene bli større og basert på dataene om bestanden krillfartøyene henter inn.

– Man legger om forvaltningsregimet, som i dag er preget av føre var-prinsippet og basert på at vi kan fiske under én prosent av den totale biomassen, til at vi om tre til fem år får en løsning med det som kalles feedback management. Da skal dataene vi henter inn mates inn til forvaltningen, og da vil man få et kvotenivå som vil variere mer fra år til år, men som er mye mer i takt med den lokale biomassen, sier Skogrand.

– Det gjelder nå å finne ut hvordan forvaltningen kan bruke industriens data på best mulig måte og hvordan industrien kan få noe igjen for dette, sier han.