Den elektriske søppelsamleren bruker nesten ikke strøm

Båtfører Odin Kjønaas smiler mens han manøvrer det ett år gamle fartøyet.

– Det er et helt utrolig godt verktøy, kjapp i responsen, stille og veldig behagelig, sier Kjønaas.

Med propeller og thrustere i hvert hjørne av fartøyets to skrog kan han snu på en femøring, senke den spesialutviklede søppelskuffen og seile hele dagen på batterier.

Havneinspektør Rolf M. Hansen jobbet tett med verftet Grovfjord Mekaniske Verksted for å utvikle den elektriske arbeidsbåten. Erfaringen fra den 30 år gamle Pelikan 1 ble tatt med, forbedret og gjort elektrisk. Det er bare på ett punkt Hansen innrømmer å ha gjort en beregningsbom.

– Vi regnet med å bruke langt mer energi enn det vi faktisk trenger. Beregningene basert på Pelikan 1 tilsa rundt 250 kW, men vi bruker bare 30-40 kW. Vi kunne klart oss med en femtedel så stort batteri, sier Hansen.

Uten angst

Båtfører Kjønaas trenger ikke spare på kreftene. Rekkeviddeangst eksisterer ikke.

To elektriske framdriftsmotorer og fire elektriske sidepropeller sørger for propulsjon og at fartøyet kan ligge dønn i ro med dynamisk posijonering (DP).

Han demonstrerer manøvreringsevnen og tar en 360-graders sving rundt sin egen akse. Da først høres det støy. Thrustere og propeller flytter på en god del vann og skaper både lyd og litt risting. Så blir det stille og vi glir i fem knop bortover vannet og hører bare lyder fra byen.

Oslo Havn har som mål å bli utslippsfri innen 2030. For ikke bare å fortelle andre hva de skal gjøre, har Oslo Havn det siste året fått den elektriske Pelikan 2, det hybride patruljefartøyet Teist, investert i batteridrevne biler og elektrifisert så mye de kan. Men mye gjenstår for Norges travleste havn med 50-70 skipsanløp i uka.

10 ampere

Den 12 meter lange, 7,5 meter brede arbeidsbåten Pelikan 2, veier 42 tonn og har en batteripakke på 554 kWh fra Corvus. Den lades aldri ut og holder seg innen 30-70 prosent opplading. Den kan hurtiglades med opp til 250 ampere med to ladekabler. Det trengs ikke.

– Vi sliter ikke akkurat på batteriet. Vi kan klare oss med 20 ampere eller til og med ned i 10 ampere, det vil si som en vanlig kurs i en leilighet, sier Hansen.

Nesten som en kuriositet ble Pelikan 2 også utstyrt med 700 Watt solcellepanel på taket over styrhuset.

– Vi burde ha utnyttet alt tilgjengelig areal til solceller. Da hadde vi nesten vært selvforsynt med strøm og kunne redusert batteristørrelsen og kostnadene en god del, sier Hansen.

Energisparebøsse

Han berømmer Grovfjord Mekaniske Verksted for å ha kommet fram til svært praktiske og gode løsninger for alt fra energieffektivitet til skrog og plassering av utstyr.

Skroget er optimalisert for 3-4 knop, som er ideelt for søppelplukking. Maksfarten på 10 knop brukes nesten aldri. Verftet har også utviklet den elektriske drivlinjen og energistyringssystemet.

– De hadde bare utviklet ett elektrisk fartøy før de begynte på Pelikan 2. Det er imponerende hva de har fått til, sier Hansen.

Oppetiden er så å si 100 prosent. Selv med en feil på en thruster kunne fartøyet fortsette som normalt og fikse problemet etter arbeidstid.

En-mannsjobb

Båtfører Odin Kjønaas kan uten problemer operere fartøyet helt alene. Alt av funksjonalitet kan styres med fingre og hender på berøringsskjermer og joysticks fra kapteinsstolen.

– Det er satt opp for en person. Jeg kan gjøre alt fra denne stolen, men vi er som regel to om bord likevel, sier Kjønaas.

I tillegg til å fiske opp alt som flyter ved hjelp av kurven, som også har vinger for å dekke et større areal, har fartøyet en Palfingerkran med vinsj. Med den har Pelikan 2-mannskapet fisket opp rundt 40 el-sparkesykler. Kurven tar opp til 500 kilo i hvert jafs og tømmer innholdet i en container. Der ligger det allerede trevirke, tauverk, sykkelhjul, kjetting, munnbind og champagneflasker.

Søppel i indre havnebasseng er blitt et økende problem. Noe mindre vil det heller ikke bli, tror havneinspektør Rolf M. Hansen.

– Havna åpnes mer og mer for publikum. Det betyr også at søppel havner utenfor kaikanten og må plukkes opp, sier Hansen.

– Da er det godt å ha et miljøvennlig og effektivt verktøy, legger han til.

Nullutslippsmål

Pelikan 2 er bare ett av mange tiltak Oslo Havn har satt i gang for å bidra til at havna skal bli utslippsfri.

Miljøsjef Heidi Neilson har i mange år jobbet med å kartlegge de største utslippskildene. Det er noen skip som kommer jevnlig til Oslo som står for de største utslippene, deriblant ferger og noen frakteskip. For dem er landstrøm et alternativ.

Årlig har Sydhavna om lag 2.300 skipsanløp fordelt på 370 unike skip. Hovedvekten av anløpene er mindre stykkgods- og lasteskip, containerskip og tankskip. I planen for nullutslippshavn er dagens aktiviteter og utslipp kartlagt og ulike nullutslippsløsninger vurdert.

Landstrøm til skip som ligger til kai og elektriske containerkraner og havnekjøretøy stanser både klimagassutslipp og helseskadelig svoveloksid, nitrogenoksid og sotpartikler. Helsegevinst og mindre støy er bra for innbyggerne rundt havna.

Kiel-fergen til Color Line ble koblet på landstrøm allerede i 2011. Nå får også DFDS-fergene på Vippetangen landstrøm. Ved Sydhavna får straks Heidelberg Cements Fjordkalk landstrøm. Andre skip med jevnlig anløp skal etter hvert også få mulighet til å stanse hjelpemotor og bruke grønn strøm fra land. Den maritime næringen jobber med flere alternative drivstoff og hybridisering. Ett av rederiene med mange og faste anløp, Samskip, ser blant annet på muligheten for å seile utslippsfritt de siste nautiske mil inn Oslofjorden og koble seg på landstrøm.