Bruker brukte merder som ramme for flytende solceller

Denne vinteren testes flytende solceller i en av Hofseth Aquas oppdrettsmerder i Stranda kommune. Testene skal avdekke om panelene tåler vær og vind, og hvis alt går etter planen skal solcellemerdene ut på markedet til våren.

Bak konseptet står oppstartsselskapet Inseanergy som har sitt utspring fra havbruksutstyrsleverandøren Plany, og målet er å gjøre oppdrettsnæringen selvforsynt med fornybar energi.

– Dette er fleksible solcellepaneler som tåler mye bevegelse, sier Jan Erik Våge Klepp, daglig leder i Inseanergy, og påpeker at testene så langt viser gode resultater.

Gjenbruker merder

Klepps tall viser at over tusen merder i størrelsen 120 meters diameter kommer til å erstattes med 160- og 200 meters diameter merder i løpet av de neste årene. Planen er å bruke de brukte 120-metersmerdene som ramme for solcellene. For oppdretterne er det uansett en utgift å bli kvitt de brukte ringene.

Én merd med solceller skal produsere 64.000 kilowattimer i året. Vanlige oppdrettsanlegg bruker mellom 200.000 og 450.000 kilowattimer i året, så man må enten ha flere solcellemerder eller dekke noe av forbruket fra andre kilder.

Planen er å legge solcellemerden utenfor forankringsområdet med laksemerder og koble solkraftanlegget til fôrflåten med en kabel.

Bør brukes i land med mye sol

Mange oppdrettere har allerede gått over fra dieselaggregat til landstrøm med støtte fra Enova. I sommer oppfordret Enova næringen til å ta det neste steget og satse på egen kraftproduksjon. Det er særlig aktuelt på anlegg som ikke er koblet til landstrøm.

Fra før har Bremnes Seashore og Unitech testet en pilot av et selvrensende, flytende solcelleanlegg på et oppdrettsanlegg, men fikk avslag på konsesjonen de skulle bruke for å oppskalere prosjektet.

Også Ocean Sun har satset på solceller i oppdrettsmerder tidligere. Ocean Sun har også flere nasjonale og internasjonale patenter knyttet til teknologien. Ocean Sun-leder Børge Bjørneklett sa tidligere i år til TU at de ikke kommer til å satse på flere slike prosjekter. Årsakene var at det var mer rasjonelt å satse på solenergi i utlandet og at regelverket gjør det vanskelig å få godkjent areal til solkraft ved oppdrettsanlegg.

– For å sette det på spissen: Det er egentlig ikke miljøvennlig å drive med solenergi på steder med så lite sol som i Norge, for man må bruke energi på å produsere solcellene også. Har du penger til noe sånt som et solenergianlegg, bør du sette det opp et sted med mye sol – og der behovet for fornybar energi er større. Solenergi er den rimeligste formen for energiproduksjon i store deler av verden, men så langt ikke i Norge hvor man har gode alternativ i blant annet vannkraft og vindkraft på land, sa Bjørneklett i juli i år.

Nye tider

Klepp mener også at det kan være fornuftig å satse utenlands etter hvert, men er ikke enig i at det er for lite sol i Norge. Han viser til at 64.000 kilowattimer solkraft vil kutte tilsvarende produksjon med dieselaggregat.

– Det kan hende at det er en god idé å satse i utlandet, men vi lager spesifikke løsninger for oppdrettsnæringen. Det er også god nok økonomi i denne næringen til å teste ut nye løsninger. Vi tror også det er et større potensial i utlandet, men at det er best å teste ut dette i Norge først, sier Klepp.

Videre viser han til at det kan ha en verdi i seg selv om oppdretterne kan markedsføre laksen som «nullutslippslaks».

Klepp tror også problemene med å få nok areal til solcelleanlegget kommer til å løse seg og at det etter hvert vil tvinge seg fram en debatt som åpner for å bruke sjøarealer til kraftproduksjon på en bedre måte.

– Tidene endrer seg. Jeg har tro på at dette skal lykkes, sier han.

Bruker moder jord

Inseanergys solceller skal ligge i fire ferskvannsbassenger inne i merdringen, noe som bidrar til bedre effekt og holde anlegget rent for blant annet fugleskitt.

– Her tenker vi først og fremst å bruke moder jord for å fylle på med regnvann. Vi har også salinitetsmålere for å overvåke saltinnholdet i vannet. Blir saltinnholdet i bassengene for høyt slik at man risikerer at saltet krystalliseres og blokkerer for lyset, kan vannet pumpes ut. Deretter kan man enten fylle på med ferskvann eller vente til det regner, sier Klepp.

Det var oppfinner Bjørn Helset som kom opp med ideen og tok kontakt med Klepp og kollegene, og sammen har de videreutviklet konseptet. De har også søkt om patent på konseptet.

Inseanergy ble stiftet i mai i år. Klepp er daglig leder i både Plany og det nye selskapet.