Batteriet sviktet etter at driftstiden ble doblet

Andre januar ble den elektriske hurtigbåten Medstraum tatt ut av drift fordi batteriet hadde sviktet. Over en periode hadde operatøren Fjord1 måttet lade hyppigere fordi batteriet ikke klarte å lagre nok energi.

Kapasiteten var nede på 84 prosent da båten ble tatt ut av drift, kom det fram i kollektivselskapet Kolumbus' månedsrapport, som Stavanger Aftenblad omtalte først.

Nå er det klart at driftstiden til båten var doblet i forkant av problemene.

– Ja, det stemmer at den ble cirka doblet, sier kommunikasjonssjef Jon Dagsland i Kolumbus.

Det kan være årsaken til problemene.

Dramatisk degradering

Hurtigbåten er bygget for det spesifikke sambandet i Rogaland. Batteripakken er dimensjonert for den opprinnelig planlagte driften.

– Dersom man øker bruken kraftig i forhold til utgangspunktet, så vil man akselerere degraderingen. Dette vil ha en dramatisk effekt på levetiden til batteriene. Denne effekten er på ingen måte lineær, sier Lars Ole Valøen, teknologidirektør i Corvus Energy, batterileverandøren til Medstraum.

Han påpeker at han uttaler seg på generelt grunnlag og at de ikke har konkludert om hva batteriproblemene på Medstraum skyldes ennå.

Selvforsterkende effekt

Slitasjen på batteriene avhenger av utladingsdybde, ladeeffekt, antall ladinger, temperatur og operasjonsprofil. Hvis batteriet først blir dårligere og man lader hyppigere og bruker mer av energien før man lader igjen, vil slitasjen gå raskere.

En liten økning i batterikapasitet vil gjøre mye for levetiden til batteriene, men den samme logikken gjelder også i motsatt fall, ifølge Valøen.

Normalen er at batteripakken dimensjoneres for en gitt operasjonsprofil for å slippe å betale for overkapasitet.

I Medstraums tilfelle ble driften endret da Fjord1 overtok som operatør for Norled på starten av fjoråret.

Peker på operatøren

Dagsland i Kolumbus peker på operatøren Fjord 1 som er ansvarlig for at driftstiden til Medstraum økte.

– Dette var en konkurranse som ble utlyst, og i denne konkurransen var det operatøren som kom med sitt tilbud basert på sin kompetanse. De satte opp fartøydisposisjonen slik de selv ønsket, sier Dagsland.

TU har vært i kontakt med Jan Petter Thomson, regionleder i Fjord 1 med ansvar for Medstraum, som ikke vil svare på spørsmål, men som sier dette i en kommentar:

– Vi har i samråd med vår oppdragsgiver og eier av fartøyet, tatt fartøyet ut av produksjon. Dette grunnet mangler med fartøyet. Vi er i god dialog med eier og oppdragsgiver for å utbedre manglene.

Flere feil

Medstraum har hatt problemer lenge. I slutten av februar 2024 meldte Stavanger Aftenblad at hurtigbåten kun hadde gått som normalt ni dager så langt det året.

Medstraum er nå erstattet av to dieseldrevne fartøyer, Fjord Viking og Fjordglytt. I tillegg skal det ombygde elektriske fartøyet Tansøy etter hvert gå inn i kontrakt på strekningen. Kolumbus-direktør Edit Nøkling skrev i en orientering til samferdselsutvalget i Rogaland at tiltakene vil sørge for at passasjerene får en mer forutsigbar hverdag.

– Medstraum var første av sitt slag, og innovasjon innebærer utfordringer. Det har vi også sett på i andre former for elektrifisering, og utfordringene må håndteres. Dette gjelder her og i resten av landet, der det også er utfordringer knyttet til innføring av hybrid- og nullutslippsteknologi, heter det i uttalelsen.

Partene jobber med å finne ut av batteriproblemene og hvordan de skal løses.

Miljøversting

Medstraum var et resultat av et EU-ledet forskningsprosjekt kal Tram, der målet var å utvikle fartøy som kunne replikeres i Nederland og London. Fartøyet har en batterikapasitet på 1524 kilowattimer. Den trafikkerer strekningen mellom Stavanger, Byøyene og Hommersåk, som er på om lag 11 nautiske mil og har 13 stoppesteder.

Oppfølgingsprosjektet i Nederland viste at båten kunne egne seg også der. I London konkluderte oppfølgingsprosjektet med at ladekapasiteten langs Themsen var for begrenset for et fullelektrisk fartøy, men at en hybridbåt var mulig.

Transportøkonomisk institutt (TØI) beregner at hurtigbåter er blant transportmidlene som slipper ut mest CO₂per passasjerkilometer, betydelig mer enn fly. Verftet Oma mener imidlertid at beregningene er basert på gammel båtteknologi, og at moderne hurtigbåter med marin gassolje eller biodiesel har betydelig lavere utslipp.