Båtbyggingen i Norge er ikke død, men det er ikke mange produsenter igjen som kan sette "Made in Norway" på båtene

Fredrikstad: Ifølge interesseorganisasjonen Norboats er det nå kun åtte-ti fritidsbåtmerker som produseres i Norge.

En av dem er Hydrolift i Fredrikstad. Her ruller de ut en ny X22 hver fjerde dag i sesongen frem mot ferien, når kjøperne vil ha dem. Årsproduksjonen av fritidsbåter i Fredrikstad er i underkant av 100.I Aust-Agder holder Ibiza Boats til og produserer hva remmer og tøy kan holde.

– Vi har solgt ut alt vi har produsert av 2016-modellene hittil. Det vil si i overkant av 160, sier Evy Minde, daglig leder i Ibiza Boats. Hun lover at de skal satse videre på produksjon i Norge.

Omsetning og resultat: Opp-opp

– Omsetningene øker og vi produserer det vi klarer. Vi prøver å ikke vokse altfor mye, sier hun.

Ifølge regnskapsoversikten fra Proff var driftsresultatet i 2015 på en halv million kroner av en omsetning på 33 millioner kroner. 2016-tallen er foreløpig ikke offentliggjort.

– Fra 2014 til 2015 økte omsetningen med 70 prosent, mens den gikk opp 40 prosent fra 2015 til 2016. Vi kan også vise til overskudd, sier Minde.

Ibiza Boats får alle skrog og dekk produsert hos en lokal underleverandør med 22 ansatte. I Ibizas lokaler i Froland er det også i overkant av 20 ansatte.

– Det meste av utstyret vi monterer er produsert i Agder-fylkene. Ringvirkningne er store, sier Minde.

Går så det suser

I Fredrikstad bygger40 fagfolk båter på harde livet. I et normalår skulle de klare 80 til 90 stykker, men i år er ikke noe normalår.

Nå bygger de også den nye, lette redningsskøyta. Kontrakten er på fem. Den første ble levert i fjor, den neste i sommer.

• Les om redningsskøyta her: Det startet med en finerplate, i dag er Hydrolift-båt et 45 knops råskinn

Etter å ha brukt rundt 50.000 timer i konstruksjon og utvikling går det med 2.500 timer for hver skøyte i støping av skrog og rundt 3.000 timer i montasje.

Med en toppfart som nærmer seg 50 knop kan den yte assistanse på rekordtid. Utseende er det heller ingen ting å si på og det er kanskje grunnen til at en privatperson har kjøpt en «sivil» utgave av skøyta, modell P42.

Opp av asken

I 2005 brant båtfabrikken i Fredrikstad ned. Den nye ble skreddersydd for effektiv produksjon av plastbåter fra støping til ferdig montasje.

Fabrikksjef Reidar Gjølstad i Hydrolift sier at de vil fortsette sin satsing i Norge og bygge opp kompetanse.

– Det innebærer at vi satser på den enkelte medarbeider og at vi i størst mulig grad benytter norske underleverandører. Vi kunne nok fått alt noe billigere i lavkostland, men vi ville ikke hatt den samme kontrollen med produktene vi har når vi har en integrert produksjonskjede fra konstruksjon til ferdig produkt, sier Gjølstad.

• Oversikt: Her er prosjektene som skal holde Norge i verdenstoppen på skipsfart

Rasjonell produksjon

Alle medarbeiderne på Hydrolift-fabrikken har sitt egen nettbrett koblet til logistikksystemet. Det er fundamentet for all båtproduksjon.

– Hver eneste mutter blir logget i systemet så vi har stålkontroll med det vi fremstiller, sier Gjølstad.

Han innrømmer at det er et veldig press på pris, men Hydrolift-navnet og kvaliteten de leverer gjør at salget går unna.

Ifølge 2015-regnskapstallene hos Proff, omsatte Hydrolift for 24 millioner kroner og et driftsresultat på minus 14. Det blir ikke pluss i 2017 heller.

– I år blir resultatet preget av de store utviklingskostnadene til redningsskøyta. Normalt kunne det knekt oss, men mye av jobben gjøres hos søsterselskapet Eker Design. Og Bård Eker, som eier begge selskapene ser stort på det. Utgiftene her gir mye å gjøre i det andre selskapet. Da blir det full gass over hele linja, sier Gjølstad.

Kompetanse og arbeidsmiljø

Selv har Gjølstad jobbet i bedriften i 20 år og gjennomtrekken er svært lav.

– Vi jobber hardt med kompetanse og arbeidsmiljø hele tiden. To ganger hver dag har vi møter hvor vi diskuterer måten vi jobber på og hva vi kan gjøre for å forbedre oss. Dette skal være et godt sted å jobbe på alle måter og vi er svært beviste på det når vi ansetter nye medarbeidere, sier han.

• Stad Skipstunnel: Byggestart i 2019 er innen rekkevidde

Plukker kremen

Evy Minde i Ibiza Boats klager ikke over tilgangen til dyktige fagarbeidere.

– Vi har flere erfarne båtbyggere hos oss. Vi har vært heldige og kunnet plukke kremen etter hvert som andre produsenter har flagget ut eller lagt ned, sier Minde. Hun er stolt over å ha ført en ung lærling fram til fagbrev som båtbygger.

I likhet med Hydrolift, har også Ibiza satset mye på design og utvikling.

– Vi benyttet nedgangstidene for noen år siden til å redesigne og videreutvikle modellene våre. Det har gitt gode resultater, sier Minde.

Flytter neppe hjem

Daglig leder Leif Bergaas i Norboats tror at de produsentene som fortsatt holder til i Norge, også vil gjøre det i framtida. De har funnet sin nisje og selger mest i Norge med kort frakt og nærhet til kunder er og mulighet for skreddersøm.

– De som ikke tok beslutning om å flytte ut for fem-seks år siden, gjør det neppe nå heller. Valutasituasjonen og prisutviklingen gjør det ikke like attraktivt å flytte ut, sier Bergaas.

Det er ikke sikkert produsentene hadde flyttet ut om de hadde måttet ta beslutningen i dag.

– Har de først flyttet ut, er det tungt å starte opp igjen her hjemme. For det første har du mistet fagfolkene med kompetansen og produksjonsutstyret må kjøpes inn igjen, sier Bergaas.

• Spiller seg i stand til å avverge forlis: Dette havariet førte til at rederiet sendte hele mannskapet på kurs

Produsenter med fabrikasjon i Norge:

Plastbåt

• Gimle (Serkur Marine)
• Goldfish
• Hasle
• Hydrolift
• Ibiza
• Pioner
• Saga
• Viknes
• Øien

Aluminium

• Kaasbøll
• Kværnø

Har vi glemt noen? Send oss en epost!

• Tre verft kjemper om kontrakten: De nye Kystvakt-skipene skal bygges på gammelt design