Avl ga torsk med betydelig mindre hode

Mens oppdrett av laks og regnbueørret har vært lukrativt lenge, har ikke oppdrettstorsken vært like lønnsom. I perioden 2004 til 2012 var det flere selskaper som satset på oppdrettstorsk i Norge, men de fleste mislyktes. Torsken likte seg ikke i fangenskap.

Nyetablerte Norcod mener nå at tiden er inne for storstilt torskeoppdrett igjen. Hovedforskjellen fra tidligere er at oppdrettstorsken nå er avlet på i seks generasjoner. Det har ført til et betydelig mindre hode, noe som er en «game changer» og fører til betydelig større produksjon, ifølge daglig leder Rune Eriksen i Nordcod.

– Hodet er blitt betydelig mindre i løpet av de siste generasjonene. Det betyr at man får mer filet ut av fôret istedenfor at energien skal gå til hodet, sier Eriksen til TU.

Stort hode for å spise store ting

Hos villtorsk kan hodet utgjøre 40 prosent av kroppsmassen. Eriksen kan ikke si hvor mye av kroppen oppdrettstorskens hode utgjør, men sier det er betydelig mindre.

– Har det ført til utilsiktede konsekvenser?

– Nei, det har vi ikke sett. Forenklet sagt har villtorsken et stort hode for å kunne spise store ting, ting som er opptil 40 prosent av kroppslengden. Oppdrettstorsken har ikke det samme behovet, sier Eriksen.

Skal i sjøen til neste år

Trondheim-selskapet startet yngelproduksjonen i sommer. Til neste år skal de sette ut fisken i sjøen, og da ser de for seg industriell torskeoppdrett basert på teknologi og erfaringer fra laksenæringen.

Fisken er avlet fram av selskapet Havlandet og forskerne i Nofima.

Øyvind Hansen, som står bak avlsprogrammet, sier at mindre hode ikke var blant egenskapene de selekterte for.

– Men det er mulig at redusert hodestørrelse er en effekt av seleksjon på veksthastighet i fem generasjoner, sier han.

Avlet bort kannibalisme

Kannibalisme var et av problemene under forrige forsøk på storskala torskeoppdrett. Fiskene spiste hverandre. Derfor har de forsøkt å avle fram en roligere, såkalt domestisert torsk. Den vokser også betydelig raskere enn vill torsk.

– Den prøver ikke å rømme og er rolig under håndtering. Avl og har også bidratt til jevnere størrelse, som igjen bidrar til redusert mulighet for å spise hverandre, sier Hansen.

Ifølge Eriksen er det en betydelig utvikling innen genteknologi de siste årene som har ført til at de nå kan holde fisken i fangenskap. Han tror torskeoppdretten kan dra nytte av erfaringer og teknologi fra laksenæringen.

– Jeg kommer selv fra laksenæringen, og det er mange erfaringer derfra vi kan benytte oss av, sier han.