maritim

Askos sjødroner seiler autonomt om to år

Kaptein Nikolay Dimov sitter på brua til Askos nye elektriske fraktefartøy MS Marit. I to år skal brua være bemannet før kapteinsjobben skal gjøres fra tredje etasje i et bygg i Horten.

Kaptein Nikolay Dimov om bord i ASKO 1, MS Marit, et av de to autonome skipene som skal frakte matvarer mellom Askos lagre på hver side av Oslofjorden.
Kaptein Nikolay Dimov om bord i ASKO 1, MS Marit, et av de to autonome skipene som skal frakte matvarer mellom Askos lagre på hver side av Oslofjorden.

Horten/Moss: Asko Maritimes to elektriske og etter hvert autonome frakteskip er verdens første i sitt slag. Nå får dronene navn etter skidronninger. I dag er det tid for dåp

Om et par uker skal mannskapet seile fartøyene daglig mellom Moss og Horten med matvarer for Norgesgruppen. Etter planen skal de seiles uten mannskap i løpet av 2024.

(Se video og bildeserie nederst i artikkelen.)

Kapteiner, navigatører og maskinsjefer (electro-technical officers – ETO) befinner seg på et overvåkings- og fjernstyringssenter i Horten.

Selskapet Massterly har bygget opp et overvåkings- og fjernstyringssenter, Remote Operations Center, ROC, i tredje etasje i Tollbugata 1 i Horten. Det er allerede 16 ansatte i Massterly. Asko Maritime har ikke egne sjøfolk ansatt, men kjøper tjenester fra Massterly.

Kapteiner på kontor

Sammen med kaptein Nikolay Dimov er navigatør Elise Botngård på broa til Asko og sjekker systemer. De er ikke alene om å være offiserer på Askos sjødroner. På kontrollsenteret i Horten er det ytterligere to kapteiner som forbereder seg på en ny hverdag, Are Rognskog og Kim Wetting.

– Dette er framtida, sier Rognskog, som har erfaring fra el-ferge. Han syntes el-ferger var et flott framskritt og ser på autonomi som et naturlig neste skritt.

Are Rognskog (t.v) er kaptein på det autonome skipet Asko 1, MS Marit. Her diskuterer han oppsettet for kontrollsenteret med Kim Wetting, som er kaptein på Asko2, MS Therese. Foto: Jan Johannessen
Are Rognskog (t.v) er kaptein på det autonome skipet Asko 1, MS Marit. Her diskuterer han oppsettet for kontrollsenteret med Kim Wetting, som er kaptein på Asko2, MS Therese.

Mange ferger benytter autonomifunksjonalitet for dokking og kryssing. Da er det som støtte og avlastning for mannskap.

Rognskog mener det er en prosess å bli vant med autonomi.

– For 10-15 år siden var el-ferger en utopi. Nå har Norge 70-80 av dem. Innføring av autonomi er vi nå godt i gang med. Det går fortere og fortere å innføre ny teknologi, sier han.

Wettinger tror det er et spørsmål om tillit mer enn om teknologien er god nok.

Det er lagt inne mange sikkerhetsbarrierer og dobbelt opp av systemer. Sjødronen blir ikke overlatt til seg selv før Sjøfartsdirektoratet er overbevist om at autonomi er minst like sikkert eller sikrere enn skip med full bemanning.

– Vi må opparbeide systemforståelse og bli vant til å stole på systemene, sier Wettinger.

Elektrisk og autonomt

De elektriske og etter hvert autonome dronene er svært synlige bevis på en ny hverdag for Asko. Alt som kan elektrifiseres og gjøres av vare- og mattransport uten utslipp, står på agendaen.

I Moss og Horten har Asko ikke bare laget egen kai, men også oppstillingsplasser og logistikk-system som inkluder ladesystem for elektriske trekkvogner, strøm til kjølevogner og lading av elektriske terminaltraktorer. Eurotrailerne blir parkert på definerte plasser, tildelt etter at bestilling er lagt inn i et felles bookingsystem Asko og andre kunder bruker. Terminaltraktorene får beskjed om hvilke vogner som skal hentes og rekkefølge for ombordkjøring, slik at de havner på rett sted på andre siden.

– Det er Norges mest moderne terminaler, sier daglig leder Kai Just Olsen i Asko Maritime.

Asko skal kjøpe inn elektriske trekkvogner som bringer eurotrailerne fra lageret i Vestby til terminalen i Moss og fra Horten til lageret i Holmestrand.

Skidronninger og sjødroner

Olsen er stolt over at Norgesgruppen velger å bruke penger på nullutslippsløsninger. Asko Maritime er et datterselskap av Norgesgruppens distribusjonsselskap Asko.

– Det er mye upløyd mark og nye spor som skal gås opp. Det er arbeidskrevende, men veldig givende, sier han og viser TU rundt på den første sjødronen, MS Marit. Søsterdronen MS Therese er prikk lik.

Askos sjødroner

To elektriske og autonome fraktefartøy: MS Marit/MS Therese

Strekning: Moss-Horten

Design: Naval Dynamics

Verft: Cochin Shipyard, India

Lengde: 67 meter

Bredde: 15 meter

Dødvekt: 448 tonn

Dypgang: 1,70 meter

Kapasitet: 16 Eurotrailere

Framdriftssystem, navigasjon, automasjon/autonomi: Kongsberg Maritime

Propulsjon: Schottel EcoPeller, SRE 210 (500 kW)

Thruster: Schottel Pump Jet SPJ 57 (200 kW)

Batterier: 1846 kWh

Hastighet: Servicefart 8 knop, maks 10 knop

Klasse: DNV 1A1 + Battery Power + RP (1,40) + R3 + General Cargo + BIS.

Kontraktsverdi verft: Ca. 150 millioner kroner

Totalinvesteringen for prosjektet er cirka 300 millioner kroner.

Enova-støtte: 119 millioner kroner, basert på 5000 tonn redusert CO2-utslipp fra veitrafikk

Dronene er oppkalt etter to av Norges skidronninger, Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Skipene er 67 meter lange og 15 meter brede. De ble bygget ved Cochin Shipyard i India.

– Vi ønsket å bygge i Norge, men det ble for dyrt, sier Olsen. Han påpeker at de likevel er spekket med norsk utstyr.

Kongsberg Maritime har levert autonomiutstyret, det vil si alt fra sensorer, kameraer, kommunikasjonsutstyr, hardware og programvare til batterier og energistyring.

Hver av sjødronene har plass til 16 eurotrailere, som skal kjøres om bord med elektriske terminaltraktorer.

Én sjåfør for fire traktorer

Også traktorene skal bli autonome. Det norske selskapet Red Rock, som nylig er kjøpt av Ocean Infinity, skal levere autonomidelen. Neste år er planen at traktorene rygger trailerne om bord, og etter hvert vil de kjøre autonomt inne på terminalområdene i Moss og Horten. Asko Maritime skal ha et eget kontrollsenter for traktorene i sine lokaler i Horten.

– Da kan én sjåfør her i senteret ha kontroll over fire traktorer, sier Olsen.

Traktorene kan ikke kjøre autonomt inne på et «mixed-område» med bemannede kjøretøy.

– Vi jobber mye med logistikken for å redusere området med blandet trafikk. Men vi vil spare mye bare på å få traktorene til å rygge trailerne om bord, sier han.

Terminalen i Moss er Norges mest moderne, ifølge Kai Just Olsen. Trekkvognene setter fra seg eurotrailerne på tilviste plasser. Terminaltraktorer henter og rygger dem om bord. Foto: Jan Johannessen
Terminalen i Moss er Norges mest moderne, ifølge Kai Just Olsen. Trekkvognene setter fra seg eurotrailerne på tilviste plasser. Terminaltraktorer henter og rygger dem om bord.

Sparer vogntogturer

Med 16 eurotrailere om bord vil dronene seile med en servicefart på åtte knop. I starten legges det opp til fire turer på hver av de to. De har i teorien kapasitet til å rekke åtte turer i døgnet.

De to droneskipene vil erstatte om lag 150 vogntog som ellers ville kjørt på veiene fra Østfold til Vestfold. Det vil si cirka to millioner kjørte kilometer i året med samlet utslipp på rundt 5000 tonn CO2.

Asko Maritime har planene klare for å investere i en tredje drone. De trenger noen flere kunder som kan benytte fartøyene. Avtale er inngått med Europris, og selskapet jobber med avfallsselskapet NOAH. I dag kjøres vogntog med flyveaske fra Sverige og andre steder og krysser Oslofjorden med ferge og kjører deretter til Holmestrand og egen ferge til Langøya.

Kai Just Olsen håper det blir en avklaring som gjør at NOAHs kunder kan levere trailere på kaia i Moss og la en drone ta turen til Langøya.

– Den tredje dronen vil komme uten ferdigmontert bro. Den trengs ikke, sier han optimistisk.

Ble for dyrt å bygge i Norge

Familieliv

Navigatør Elise Botngård er glad i livet på sjøen, men synes det er spennende å jobbe med ny teknologi.

– Det er utrolig gøy å være pionér, sier Botngård.

Hun synes det er fint å møte de dyktige menneskene bak systemene man bruker om bord.

Navigatør Elise Botngård synes det er gøy å være pioner på et autonomt fartøy. Å være kaptein på et autonomt skip betyr også muligheter for et ordnet familieliv. Foto: Tore Stensvold
Navigatør Elise Botngård synes det er gøy å være pioner på et autonomt fartøy. Å være kaptein på et autonomt skip betyr også muligheter for et ordnet familieliv.

– Jobb i Massterly med turnus og ordnet arbeidstid gjør det enklere å kombinere en karriere «til sjøs» når den er på et kontor i Horten, sier Botngård.

Hun ser en annen fordel også:

– Skilsmissestatistikken for sjøfolk kommer til å vise nedgang.

Powered by Labrador CMS