maritim
Alger kan leve med minimalt sollys – kan være godt nytt for klimaet
Nye feltstudier i Polhavet har funnet ut at alger kan bidra til fotosyntesen selv med ekstremt lite sollys. Det kan få betydning når polisen smelter.
Som følge av klimaendringer er det ventet at polisen i Arktis vil bli borte om sommeren en gang i framtiden. Dette ventes å forsterke klimaendringene i og med at isen fungerer som et speil som reflekterer sollys. Med isen borte vil man i stedet få et stort, lysabsorberende hav.
Men under en ekspedisjon med den tyske isbryteren Polarstern fant forskerne håp i et hengende snøre. Under isen fant de alger som overlever i nær teoretisk minimum av lys for fotosyntese.
– Bare noen fotoner per kvadratcentimeter. Så det er overraskende at de trenger så lite lys for å være produktive, sier Philipp Assmy, som er algeforsker i Norsk polarinstitutt og en av deltakerne i prosjektet Mosaic.
Tidligere har de antatt at fotosyntesen begrenser seg til havdybder hvor det slipper til minst 1 prosent av fullt dagslys.
Mer karbon i havet
Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har betydning for hvordan man forstår den naturlige karbonlagringen i havet. Hvis alger lever på lite lys i Arktis, kan også alger i andre havområder leve på dypere hav enn tidligere trodd.
Algene bidrar til karbonlagring fordi de trekker CO2 fra atmosfæren og til en viss grad sedimenteres på havbunnen.
– Kanskje gjelder dette også i andre havområder. Kanskje havet tar opp mer karbon enn man har trodd, sier Assmy til TU.
For Polhavet er det mer innfløkt.
Isalger blir borte
Den forventede økningen i plantealger som kan leve i minimalt med sollys også i mørketiden i Arktis, kan veie opp for noe av den negative effekten av at lysspeilet forsvinner.
Samtidig vil isalgene forsvinne. Isalgene er spesielt klissete, noe som gjør at de ofte klumper seg sammen og ender på havbunnen, hvor de fungerer som karbonlager, ifølge Assmy.
Det store spørsmålet er hva summen av effektene blir.
– Vi vet fortsatt ikke i hvilken retning dette går. Mitt inntrykk er at effekten ikke blir så utpreget med tanke på karboneksport, sier Assmy.
Raskere endringer i nord
Gjennom prosjektet ble det utviklet sensorer og lysmålere som kunne fryses fast i isen. I mars måned, da det slapp til minimalt med lys i og under isen, kviknet algene til. Ekspedisjonen ble avsluttet sommeren 2020. Siden da har forskerne analysert dataene, melder Polarinstituttet.
Prosjektet hadde som formål å komme med oppdatert kunnskap som kan gjøre klimamodellene mer presise.
– Det er veldig imponerende å se hvor effektivt algene kan utnytte så lave lysmengder. Dette viser nok en gang hvor godt organismer er tilpasset miljøet sitt, sier prosjektleder Clara Hoppe fra Alfred Wegener Institutt (AWI) til Polarinstituttet.