Advarer om massive negative konsekvenser av genredigert fisk: – Uforståelig

De potensielle negative effektene dersom genredigert forsøkslaks rømmer og påvirker villaks er massive, ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Konklusjonen er et svar på et tilleggsoppdrag fra Miljødirektoratet. Det var Havforskningsinstituttet som i fjor søkte om å sette ut genredigert og steril fisk i merder. VKM frarådet forsøket da.

Etter mye diskusjon og undersøkelser av forsøksfisken fikk VKM et tilleggsoppdrag om å vurdere de nye opplysningene. De konkluderer med at risikoen i stor grad er den samme som før, men at sannsynligheten for at miljøet tar skade er mindre fordi det har blitt færre forsøksfisk siden sist.

Havforsker Anna Wargelius ler når TU ringer henne.

– Herregud. Men vi har jo sendt hvor mye data som helst, sier hun.

– Pitteliten mulighet

Etter å ha finlest rapporten erkjenner hun at komiteen har rett på noen punkter, men er likevel uenig i konklusjonen. Alle forsøksfiskene er beviselig sterile, mener hun. Det kan ikke utelukkes at noen av dem er bærere av sterilitet, mener VKM.

– Det finnes en pitteliten mulighet for at de har andre mutasjoner enn den vi har detektert, men disse fiskene er uansett sterile. Vi har vurdert å skjære opp alle for å bevise det, men det ville vært synd, for da kunne vi ikke gjort flere forsøk på dem.

Hensikten med den sterile fisken er at den ikke skal blande seg med villfisk dersom den rømmer.

Wargelius beskriver at den lille usikkerheten i dataene har blitt brukt til å blåse opp risikoen i forsøket.

– Det er bare tull når de skriver at våre 163 sterile laks skal kunne ha økologiske effekter på de ville bestandene. Og at de mener dette er en massiv risiko er helt uforståelig, sier hun og fortsetter:

– Vi kommer til å søke om nye forsøk med den samme fisken til høsten igjen. Men vi kan ikke holde på å forske på dette hvis vi aldri kan ta i bruk forskningen. Da må vi heller se om vi kan gjøre det i Canada eller USA, sier Wargelius.

VKM skriver at usikkerheten er lavere med de nye dataene, men at usikkerheten knyttet til effektene fortsatt er høy.

Kan masseproduseres

Måten fisken produseres på gjør at fisken kan masseproduseres på en relativt billig måte. Genredigeringen skjer ikke på hver enkelt fisk, men på et utvalg foreldrefisk.

Foreldrene får en injeksjon av en dose presis genredigering (CRISPR Cas-9) mens de fortsatt er egg, noe som fører til en mutasjon som gjør dem sterile. For at de igjen skal bli fruktbare og få lakseunger som er sterile, får foreldrene samtidig en injeksjon (mRNA) som gjør dem funksjonelt fruktbare, men genetisk sterile.

Dermed kan foreldregenerasjonen få et stort antall sterile avkom som kan settes ut i industrielt havbruk.

Frarådet forsøk

VKM frarådet i fjor at forsøket med 303 jomfrufisk og 485 ikke-sterile kontrollgruppefisk fordi de mente det ikke var godt nok dokumentert at alle jomfrufiskene faktisk var sterile, ei heller at alle kontrollgruppefiskene ikke var bærere av sterilitetsgenet.

I verste fall kunne forsøksfisken rømme, parre seg med villfisk og spre sterilitetsgener i villfiskstammen, advarte VKM.

Tidligere i år ble det kjent at villaksen har betydelig innblanding av gener fra oppdrettsfisk allerede.

Vitenskapskomiteen viste også til at det ikke er gjort forsøk med hvordan jomfrulaksen og vanlig laks kan være mottakelige for infeksjoner på ulikt vis. Kjetil Hindar, fagansvarlig i VKM, påpekte at det mangler forsøk med fisken i landbaserte anlegg før den eventuelt skal settes ut i sjøen.

Anna Wargelius la ut dette bildet av forsøksfisken før beslutningen om å utsette saken kom.

Havforskningsinstituttet og Wargelius svarte med å ta nye prøver av fisken og sekvensere DNAet. Fiskene var 100 prosent sterile, heter det i svaret, der de legger til at fiskene er klare til å settes ut i perioden april til juni i år.

VKM fikk så et tilleggsoppdrag med å vurdere om de nye opplysningene fra HI gjorde at de endret sin vurdering.

Mulig oppmykning av loven

Vurderingen av forsøket skjer samtidig som en mulig oppmykning av GMO-lovverket er under oppseiling. Wargelius var også leder for det offentlige utvalget der flertallet har foreslått oppmykninger i loven. Utredningen fikk totalt 263 høringssvar, som nå er til behandling.

Uavhengig av hva Norge foretar seg, er det foreslått oppmykninger av lovverket i EU som vil kunne bli relevant for Norge gjennom EØS. EU-politikerne foreslår at målrettede genredigeringer som CRISPR Cas skal betegnes som nye genomteknikker (NGT) istedenfor genmodifiserte organismer (GMO), og samtidig lette på reguleringene for slike genredigeringer. Forslaget fra flertallet i det norske utvalget foreslår endringer som er mer i tråd med EU-forslaget.

Franske mat- og helsemyndigheter er ifølge nyhetstjenesten Euractiv blant motstanderne av lovendringen fordi det ikke kan utelukkes at nye genomteknikker er en risiko for helse og miljø, mens 37 nobelprisvinnere har signert et opprop for å påvirke EU-parlamentarikerne til å myke opp loven. De viser til en rapport om at EU gå glipp av 300 milliarder euro i året dersom loven ikke mykes opp.

Det er Miljødirektoratet som til slutt skal vurdere om de genredigerte laksene kan settes ut. Seksjonsleder Janne Bohnhorst har tidligere sagt at denne saken er kompleks og at VKMs vurdering er et viktig grunnlag for videre saksbehandling.