ABB samarbeider med atomreaktorselskap

ABB vil være med på testing av første pilotanlegg med deler av reaktorteknologien.

I første omgang er det undertegnet en intensjonsavtale der ABB vil bistå med sine løsninger for automatisering, elektrifisering og digitalisering.

Blykalla har i ti år jobbet med utvikling av små, modulære kjernekraftreaktorer (SMR) basert på blykjøling. Målet er å starte masseproduksjon av Sealer 55 på 55 MW fra 2030.

Blykalla er ett av tre SMR-selskaper som er valgt av NTNU og forskningsprosjektet Nuproship I som mulige leverandører av SMR til skip.

Blykalla er i gang med å bygge en reaktor for å teste ut og simulere deler av teknologien. Testreaktoren bygges i Oskarshamn sammen med OKG (Unipers svenske datterselskap) og KTH. Det er her ABB vil bidra med sine produkter og kunnskap, ikke minst innen «cyber security» i henhold til sikkerhetsforskriftene for kjernekraft.

Kontroll og digitalisering

Ifølge en felles pressemelding vil ABBs ekspertise innen strømfordeling, kontroll- og automatiseringsteknologier samt systemintegrasjon legge grunnlaget for en vellykket implementering av avansert kjernekraftteknologi.

ABB vil se på mulighet til å utvikle en dedikert elektrifiserings- og automasjonsløsning skreddersydd spesielt for Blykallas SEALER-reaktorer.

Administrerende direktør i Blykalla, Jacob Stedman, er svært glad over å få ABB med på testprosjektet og få SMR-teknologien moden.

– Vi er glade for å få ABB som partner og dra nytte av deres inngående kompetanse. Vi ser frem til å bringe vår teknologi på markedet og bidra til utslippsfri energiforsyning, sier Stedman.

Gründere

Blykalla ble grunnlagt av to professorer på Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm. Janne Wallenius og Peter Szakalos forsket på hvert sitt område, kjernereaktorer og materialer.

Szakalos har løst problemene med at bly får vanlig rustfritt stål til å korrodere med å utvikle og patentere flere type stållegeringer, blant annet med aluminium og andre metaller. Ulike deler av SMR-ene har forskjellige legeringer, ut fra funksjon og påkjenninger. Et av de kritiske elementene er pumpene som skal sirkulere bly med en tetthet som er 11 ganger høyere enn vann.

I Blykalla har Wallenius og Szakalos forenet kunnskapen bygget opp gjennom 25 år og nærmer seg realiseringen av en 55 MW reaktor: SEALER 55 (Swedish Advanced Lead Reactor 55). Den måler 5 x 5 meter og har et passivt sikkerhetssystem der blykjøling er det sentrale.

Testreaktor

Administrerende direktør Jacob Stedman sier at splitting av atomer og blykjøling er kjent teknologi, men at Blykallas utvikling av materialer og kjølesystem er videreutviklet og må testes. Derfor bygges det de kaller Sealer-E, elektrisk testreaktor. Den vil ha samme høyde, men vil ha litt mindre diameter enn en fullskalareaktor.

I testreaktoren i Oskarshamn skal Blykalla og ABB teste alt annet enn selve fisjonsprosessen.

– Det viktigste er å finne ut hva som skjer ved transienter – det vil si svært små driftsforstyrrelser. I tillegg blir det å dokumentere at materialene holder og se alle komponenter og utstyr i sammenheng – som et system, sa Stedman til TU tidligere i år.

Veikart

Blykalla har i utgangspunktet siktet inn mot landbasert aktivitet med sin Sealer 55. I Sverige står kjernekraft for ca. 30 prosent av strømproduksjonen. Regjeringen lai 2023 fram et veikart for videre satsing på kjernekraft med utvidelse av kapasiteten tilsvarende to store reaktorer (2 500 MW) innen 2035 og bygging av opptil 10.000 MW innen 2045, som kan inkludere SMR-er.

Administrerende direktør Per Erik Holsten i ABB Energy Industries sier i en pressemelding at ABB er tilhenger av alle lavkarbonenergikilder, inkludert kjernekraft.

– Vi er stolte over å bygge partnerskap med Blykalla og bruke vår kunnskap innen automatisering og elektrifisering for å støtte SMR-ens rolle i å produsere ren elektrisitet og bidar til avkarbonisering, sier Holsten.

Framdrift på skip

I det NTNU-ledede Nuproship er Blykalla etter grundig vurdering av 93 kandidater etter 37kriterier valgt ut som en av tre aktuelle SMR-teknologier. De tre er i sluttfasen med 4.generasjon SMR med innebygd passive sikkerhetssystemer. Det betyr at ukontrollert reaksjon med nedsmelting ikke skal være mulig.

Alle de største klasseselskapene, anført av DNV, Lloyd’s og ABS, jobber med klasseregler og IMO har satt i gang arbeidet med å tilpasse regelverket.

Professor Jan Emblemsvåg ved institutt havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU, blir bare mer og mer overbevist om at kjernekraft vil spille en helt avgjørende rolle når skipsfarten skal bli utslippsfri.

– Det er ikke andre reelle alternativer for utslippsfritt drivstoff. Det produseres ikke nok ammoniakk eller hydrogen og batterier er ikke nok for deep sea-shipping, sa Emblemsvåg da NTNU arrangerte en konferanse om temaet i juni.

Hastighet

Emblemsvåg og instituttleder Hans Petter Hildre er gledelig overrasket over hvor fort den tekniske utviklingen går og maner norsk maritim næring til å ta en tidlig posisjon.

– Reaktorene vil være teknisk klare og godkjent for bruk på land i 2027-2028. Så vil det ta cirka. to år å få det praktiske og regulatoriske på plass for maritim bruk, sier Emblemsvåg.

Hildre tror at det vil være avgjørende å få de 10 første skipene godkjent etter anerkjente strålevernsregler, for eksempel amerikanske, og trafikk på utvalgte havner i 3-4 land.

– Etter det håper vi det skal bli lettere å harmonisere regelverk internasjonalt til å gjelde all nukleær shipping, sier han.