75 prosent av verdens fiskeflåte er «usynlig», viser ny studie

De usynlige fartøyene er de som ikke kan spores av offentligheten gjennom satellitt- og basestasjonbaserte AIS. En gruppe forskere har brukt maskinlæring og to petabyte med satellittbilder for å kartlegge fdisse fartøyene. Resultatet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Kartleggingen viste at 75 prosent av industrielle fiskefartøyer ikke er synlige med AIS. For transportskip og offshoreskip var andelen 21 til 30 prosent.

Mest i Nord-Korea

Den største tettheten av ikke-sporbare fiskefartøy ble funnet vest for Korea. Aktiviteten der toppet seg hvert år når Kina stengte fiskeriet i egne farvann i mai. Under korona-pandemien, da Nord-Korea stengte sine grenser, sank denne aktiviteten brått med 85 prosent.

De offentlige AIS-dataene viser at Europa og Asia har omtrent like mange fiskefartøyer, mens den nye oversikten viser at 70 prosent av fartøyene er i Asia og bare 10 prosent i Europa, ifølge organisasjonen Global Fishing Watch, som står bak forskningen.

Artikkelen trekker også fram fiskeriaktiviteten i Middelhavet, der AIS-dataene viser at aktiviteten fra europeiske fartøyer er ti ganger større enn fra afrikanske. Den nye kartleggingen viser at aktiviteten er ganske jevnt fordelt når man tar med fartøyene uten AIS.

Totalt sett viser kartleggingen at fiskeriaktiviteten, som økte betydelig fra 1950-tallet, nå har stabilisert seg og kan ha passert toppen. Samtidig viser de til at shipping og aktivitet knyttet til fornybar energi til havs er på vei opp og kan få vel så stor påvirkning på miljøet som fiskeri.

Nye sensorer

AIS var i utgangspunktet ment som en sikkerhetsløsning for sjøfolk, ikke som en sporingstjeneste, og reglene for bruk av AIS varierer fra land til land.

Forskningsleder Richard B. Olsen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) synes likevel at 75 prosent av fiskefartøyene er mye. Han viser til at forskere tidligere har kartlagt hvor stor andel av fartøyene i Stillehavet som ikke bruker AIS, og de kom fram til en stor andel, men ikke så stor som 75 prosent.

– Men dette er en viktig årsak til at man jobber med andre typer sensorer på satellittene. Det vi ser, er at hver nye sensor bidrar til å fylle ut bildet litt mer.

Nye sensorer

TU har flere ganger skrevet om de nye satellittene som skal spore fartøyer som ikke vil bli sett. De bruker blant annet navigasjonsradardetektorer (NRD) som sporer fartøyenes radar, noe som gjør det vanskeligere å ikke bli sporet.

Det er likevel ikke sikkert om dataene fra de nye sensorene blir offentlige.

– Kommer disse sensorene til å fylle ut bildet også for offentligheten?

– Godt spørsmål. Det er en politisk sak. På myndighetsnivå bruker man alle tilgjengelige kilder for å spore fartøyer, men om mer av dette skal bli tilgjengelig for offentligheten, avhenger blant annet av personvern, sier Olsen.