19 år med avl ga oppdrettstorsk som vokser dobbelt så raskt

Florø: Røkter Eivind Hauge stikker håven ned i vannet og henter opp en stor torsk fra karet. Fisken ser ut som en vanlig torsk, men Hauge beskriver den som revolusjonerende.

Torsken er resultatet av 19 års avl på den raskest voksende villfiskstammen i Norge, Borgenfjordstammen fra Møre.

Nå mener Halvard Hovland, daglig leder i Havlandet Marin Yngel, at den kan danne grunnlaget for en ny næring.

– Vi revolusjonerer produksjonstiden. Nå tar det 22 måneder fra torsken er egg og til den er fire kilo. Vi har halvert produksjonstiden fra da vi startet avlingen. Det er ikke mange arter som har samme egenskaper, sier Hovland.

Solgte 3 millioner fisk

På begynnelsen av 2000-tallet ble det satset stort på torskeoppdrett i Norge, men etter få år viste det seg å ikke være bærekraftig. Torsken vokste sakte i fangenskap, den rømte, fikk sykdommer og ble kjønnsmoden for tidlig. I tillegg tok den ville torskebestanden seg opp og førte til at oppdrett ble ulønnsomt.

Nesten alle torskeoppdretterne la ned produksjonen, men Havlandet Marin Yngel holdt stand. I åtte år avlet de fram torsken med tap, uten å selge én fisk.

Rett før jul i fjor solgte de den første yngelen til Norcod i Trøndelag, som har startet matfiskanlegg og som ifølge Finansavisen nylig hentet 105 millioner kroner fra 13 investorer for å kunne sette ut mer torskeyngel. Norcods plan er å slakte 9000 tonn i løpet av neste år og oppskalere til 30.000 tonn i 2025.

Yngelen kommer fra Havlandet, og ifølge Hovland har de solgt 3 millioner yngel siden jul i fjor.

Kan bli den nye laksen

Havlandets plan er ikke bare å selge yngel til andre oppdrettere, men å produsere egen matfisk. De har satt av en tomt på noen 100 mål og søkt konsesjon. Om den kommer på plass, skal de prøve å få finansiert et resirkuleringsanlegg (RAS) som skal kunne holde 10.000 tonn torsk.

Yngelselskapet er en del av konsernet INC Gruppen som også er i ferd med å bygge et resirkuleringsanlegg for landbasert lakseoppdrett. Hovland håper de skal kunne dra nytte av erfaringene derfra, og at torsken på sikt kan bli like lønnsom som laksen.

– Det kan godt bli den nye laksen. Vi har brukt 30 år på å bygge det volumet man har på laks i dag. Laksen er sånn sett en utmerket sammenligning. Det er ikke sikkert vi får en ny art som laksen, men hvis det skulle skje er torsken en god kandidat. Den vokser hurtig, trives i intensiv akvakultur og er et høyt anerkjent produkt. Men det vil ta tiår.

Han tror det er mer fornuftig å satse på landbasert enn sjøbasert torskeoppdrett.

– Vi ser at torsken vokser mye raskere på land enn i sjø, sier Hovland.

Krysset to stammer

Havlandet bygde også opp et matfiskanlegg for torsk som gikk under på tidlig 2000-tallet.

– Vi så stor variasjon i vekstegenskapene i individene og skjønte at om vi skulle få fart på denne produksjonen, måtte vi sette alle kluter til på avl og genetisk utvelgelse. Vi måtte velge ut de individene som trivdes best i oppdrett, sier Hovland.

I tillegg til den rasktvoksende torskestammen fra Møre, hoppet de over Sogn og Fjordane og hentet torsk fra en stamme fra Hordaland for å sikre nok genetisk variasjon. Fram til fjerde generasjon avlet de de to stammene separat, og fra fjerde generasjon kysset de dem og satte ut utvelgelsen av hvilke individer som skulle avles fram til genetikere utenfor selskapet.

Resultatet har blitt en torsk som vokser raskere, er roligere i fangenskap og ser annerledes ut, blant annet ved at den har mindre hode.