luftfart

– Vi kan redde folk på alle norske fjell

330-skvadronen er opprørt over påstander om at redningshelikopteret ikke kan operere på store høyder. – Det ble helt feil, sier Hovedredningssentralens direktør.

Trening på fjellredning med AW101 Sar Queen. Anestesilege Lars Erik Fjellet og redningsmann Torstein Sande gjør seg klar til å bli plukket opp av redningshelikopteret.
Trening på fjellredning med AW101 Sar Queen. Anestesilege Lars Erik Fjellet og redningsmann Torstein Sande gjør seg klar til å bli plukket opp av redningshelikopteret.

Et lekket brev fra Hovedredningssentralen (HRS) til Justis- og beredskapsdepartementet har skapt en viss oppstandelse i det norske redningshelikoptermiljøet. I brevet hevdes det blant annet at AW101 Sar Queen ikke kan løfte en eneste person på Galdhøpiggen (2469 m.o.h.) ved temperaturer over 0 grader. Det var NRK som først omtalte brevet.

Påstanden har skapt sterke reaksjoner hos 330-skvadronen og testavdelingen OT&E på Sola, som har faset inn Norges nye redningshelikopter.

Et tramp

– Det treffer oss som et tramp på det vi har jobba med i så mange år. Når folkene her på skvadronen etter fem års testing sier at denne maskinen er bra nok for beredskap i Norge, synes vi det er rart at noen andre mener at maskinen ikke kan gjøre det vi sier den kan, sier Bjørn Bottolfs, nestkommanderende på 330-skvadronen på Sola.

Bottolfs var med fra oppstarten av OT&E-avdelingen som faset inn helikopteret fra 2015, og fløy Sea King før han selv nå også flyr AW101 Sar Queen. Fra 1. februar skal han lede hele 330-skvadronen.

Han avviser bestemt at AW101 Sar Queen har problemer med å redde folk på høye fjelltopper.

– Jeg vet ikke hvordan de har kommet fram til disse beregningene, men de er ikke riktige. HRS er et strategisk organ som skal peke på ressurser, og så skal vi som taktikere ut og løse oppdraget. HRS skal ikke drive med ytelsesbergninger, det synes jeg blir riv ruskende galt, sier Bottolfs til TU.

Kan redde på alle fjell

Nestkommanderende Bjørn Bottolfs ved 330-skvadronen, her etter landing av den første AW101 Sar Queen-maskinen på Banak-basen. Foto: Martin Mellquist / Forsvaret
Nestkommanderende Bjørn Bottolfs ved 330-skvadronen, her etter landing av den første AW101 Sar Queen-maskinen på Banak-basen.

Han understreker at et redningshelikopter som er fulltanket med fuel for å dra langt til havs, ikke umiddelbart er i stand til å hovre (henge i luften) ved en høy fjelltopp. Da må vekten tas ned, for eksempel ved at man kvitter seg med drivstoff. Det kan gjøres bare ved å fly langt, det kan gjøres ved et depot eller i kristiske tilfeller dumpes direkte fra høyden. Da vil den fordampe av seg selv.

– Ja, vi kan redde folk på Galdhøpiggen. Vi kan redde folk på alle norske fjell med AW101. Men hvert oppdrag har selvfølgelig sine utfordringer som må løses spesifikt. Det er helt naturlig når vi skal kunne gjøre alt, sier Bottolfs til TU.

Sjef for 330-skvadronen Svein Tore Pettersen forteller i en kronikk i TU om testprosessen hos OTE siden høsten 2017. Han skriver blant annet at helikopterne «har blitt grundig testet opp mot kravspesifikasjonene som staten Norge ved NAWSARH-prosjektet har satt. Gjennom testperioden ble det avdekket at helikopteret møtte alle ytelseskrav, inkludert operasjoner over 2000 meter høyde og krav til å kunne redde 21 nødstedte 150 NM fra grunnlinjen».

Han inviterte samtidig HRS-direktør Jon Halvorsen ut på et tokt med hover på 8000 fot (2438 meter). Dette ble gjennomført tirsdag fra basen på Sola.

Her hovrer AW101 Sar Queen i 8000 fot (2438 meter) på toktet med HRS-direktør Jon Halvorsen. Foto: Per Christian Bach / OT&E
Her hovrer AW101 Sar Queen i 8000 fot (2438 meter) på toktet med HRS-direktør Jon Halvorsen.

– Det ble helt feil

HRS-direktør Jon Halvorsen forteller til TU at han satte pris på møtet og treningstoktet med 330-skvadronen denne uka. Han erkjenner samtidig at diskusjonen om høydebegrensninger er på siden av hva han ønsket å formidle med brevet til Justisdepartementet.

– Hovedpoenget mitt var bekymringen for en mulig sårbarhet ved å drive redningstjenesten med kun én helikoptertype. Det handler om at det kan oppstå en situasjon der hele flåten må settes på bakken av tekniske årsaker. Vi var relativt nylig i en slik situasjon. Sånn sett kunne vi godt latt være å si noe om høydeoperasjoner. Poenget var at ulike helikoptertyper utfyller hverandre, men så ble det helt feil, sier Jon Halvorsen til TU.

Han understreker at han er svært fornøyd med arbeidet som gjøres i 330-skvadronen..

– 330-skvadronen er en fantastisk ressurs, med supermotiverte folk. AW101 er også en fantastisk flymaskin, som sannsynligvis vil redde mange folk vi ikke kunne redde med Sea King, sier Jon Halvorsen til TU.

Minst like bra som Sea King

Både sjef og nestkommanderende ved 330-skvadronen er opptatt av å fortelle om det enorme arbeidet som er gjort for å sikre at AW101 Sar Queen skal møte alle kravene til det nye redningshelikoptrene. I praksis skal det være likt eller bedre enn Sea King på alle områder. Etter at kontrakten ble signert, har OT&E-avdelingen jobbet systematisk med å teste og lage prosedyrer for alle mulige scenarier. Tilbakemeldinger til produsenten har gitt små og store endringer underveis.

– Vi visste jo at vi hadde fått et ganske bra helikopter. Men når operative crew bruker en sånn maskin, kan det hende at de opplever noe annerledes enn det leverandøren sier. Derfor har det vært så viktig for oss å hele tiden jobbe med forbedringer, forteller Bottolfs.

En liten detalj er at vannkokeren om bord er fjernet, fordi de ikke var fornøyd med løsningen. Nå tar de heller med seg varmt vann på termos. En annen endring er båresystemet, som ikke viste seg å være bra nok i praksis. Kort sagt er alle små og store systemer testet i praksis, og eventuelt tilpasset, i stedet for å kun basere seg på manualen fra produsenten.

Det er også grunnen til at 330-skvadronen kan gjøre sine egne operative beregninger av for eksempel ytelse ved store høyder, sammen med prosedyrer for tiltak som kan påvirke ytelsen.

Mange oppgraderinger

Allerede er det gjort mange små oppgraderinger siden helikopteret ble satt i drift i Norge. Godkjent totalvekt blir nå økt med 400 kilo, til 16 tonn, etter en ny systemoppdatering og sertifisering. Deretter skal en fysisk oppgradering av girboksen fram mot 2025 sørge for bedre ytelser ved for eksempel store høyder eller tunge løft til havs. Dette systemet er nå under testing på rundt 3000 meter i USA. Oppgraderingen skal gi større marginer under de mest ekstreme forholdene.

Som TU tidligere har omtalt er også avissingsystemet snart ferdig oppgradert på hele flåten.

Daværende statsminister Erna Solberg åpnet den nye basen for AW101 på Sola og døpte farkosten «Sar Queen» i august 2020. Foto: Eirik Helland Urke
Daværende statsminister Erna Solberg åpnet den nye basen for AW101 på Sola og døpte farkosten «Sar Queen» i august 2020.

Hovedredningssentralen ber i sitt brev til Justisdepartementet om at redningshelikopterbasen på Florø bør beholdes som en sivil base med sivile helikoptre, for å kunne spille på flere helikoptertyper. Men Luftforsvaret og Justisdepartementet fortsetter likevel innfasingen som planlagt med nye AW101 Sar Queen-helikoptere fra Luftforsvaret fra 1. oktober 2024. På Sola jobber OT&E- avdelingen for fullt med innfasingen også på Florø, med tanke på å være operativ fra 1. oktober neste år.

– Vi er helt i rute, både med personell, maskiner og hangarfasiliteter på Florø, bekrefter skvadronssjef Olve Arnes ved OT&E til TU.

Frakter spesialstyrker

330-skvadronen har ikke bare som oppdrag å drive redningstjeneste i Norge. Et mindre omtalt oppdrag er å kunne frakte sivile og militære spesialstyrker ved behov, for eksempel ut til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Også dette vil kunne utføres fra Florø når basen er operativ med AW101 Sar Queen, og er dermed en del av dette oppdraget.

Nå er det over tre år siden 330-skvadronen har vært operativ med AW101 Sar Queen. Den første basen ut var Sola, etterfulgt av Banak og Ørland. Nå er det Rygge og altså Florø som står for tur i innfasingen. Fram til november i år har helikopteret nå oppnådd 12500 flytimer i Norge.

For et år siden laget TU denne reportasjen fra 330-skvadronen på Sola.

Powered by Labrador CMS