Utvikler bemannet legedrone: – Det kommer til å bli en revolusjon

Den unike utformingen gjør at den bemannede dronen skal kunne ta av og lande vertikalt som et helikopter, mens vingene gir oppdrift og øker rekkevidden.

– Det vil ta noen år, men det kommer til å bli en revolusjon, sier Terje Orskaug som leder satsingen på ny luftmobilitet i Avinors droneprogram.

Den helelektriske hybriden mellom drone, helikopter og fly skal ha plass til fire passasjerer. Teknologien har potensiale til å endre luftfarten for alltid tror Orskaug.

– Det gjelder å finne ut hvordan man kan skape verdifulle tjenester med denne nye typen luftfartøy. Det er det store spørsmålet. Det har vi ikke veldig gode svar på ennå, innrømmer han.

Orskaug jobber sammen med stiftelsen Norsk Luftambulanse om legedronen, men også i andre FoU -prosjekter som er aktuelle for norsk luftfart. Samarbeidet har blant annet resultert i utvikling av et eget varslingssystem, der profesjonelle droneoperatører kan legge inn ruteplan for å gi beskjed om flyvninger.

Før dette kom på plass i 2022, måtte slike flyvninger varsles via telefon. Med totalt 14.000 registrerte flyvninger fra registrerte dronepiloter i fjor, var systemet etterlengtet.

– Det var ekstremt viktig og har redusert min arbeidsmengde, sier Harald Jøsendal som er prosjektleder i stiftelsens legedroneprosjekt.

Han jobber til vanlig som basesjef for luftambulansetjenesten, men er innleid i legedroneprosjektet. Jøsendal skal undersøke potensialet for pasienten, miljøet og i den prehospitale helsetjenesten.

Det er et helt økosystem og mye infrastruktur som også må bygges rundt denne utviklingen, forklarer han.

– Du kjøper ikke en ny teknisk dings, men et helt system, sier Jøsendal og viser til at fremtidig bruk av det såkalte eVTOL-flyet forutsetter at alt fra lademuligheter til nye reguleringer både i luftrommet og på bakken, må være på plass.

Forkortelsen eVTOL står for electronic vertical take-off and landing.

Sikter mot OL i 2024

Airbus, som står bak dronen, har foreløpig gitt fartøyet navnet CityAirbus Nextgen. Designansvarlig Regis Menanteau i Airbus Group mener samarbeidet med de norske fagmiljøene gir flyoperativ erfaring og forskning som er viktig i utviklingen av den bemannede dronen.

– Den viktigste fordelen med samarbeidet, er at vi forstår behovet for våre endelige brukere og kunder. Her er den norske luftambulansetjenesten og stiftelsen svært viktig. Vi skal ikke bare lage en ny drone, men også komme med en ny løsning som vil gi en god nytteverdi for dette feltet, sier Menanteau.

Designsjefen forteller at de har jobbet med dronen i omtrent fem år, og at de allerede har utviklet to flyvende prototyper de har bygget videre på. Dronen med åtte rotorblader og to vinger, har i dag en tenkt rekkevidde på 80 kilometer, men dette kan endres etter hvert som batteriteknologien utvikles.

Menanteau kan ennå ikke si når eVTOL-flyet er klar til levering, men selskapet har gitt signaler til de norske samarbeidspartnerne om at målet er å presentere fartøyet for verden under OL 2024.

– Det er et regelverk som skal på plass som ikke er definert, og vi har tid til å la teknologien modnes. Nå fokuserer vi på å lære mest mulig, sier Menanteau.

Nye miljøkrav

Den årlige HEMS-konferansen (Helicopter Emergency Medical Services) samlet i begynnelsen av desember akuttmedisinsk personell, helikoptermannskap og næringsaktører til workshop og faglige presentasjoner på Soria Moria i Oslo. Der ble også en modell av dronen vist frem for første gang, og deltagerne kunne oppleve en fullskala versjon i VR-briller.

Jøsendal i Norsk Luftambulanse tror ikke legedronen vil gi store økonomiske besparelser, men at den kan effektivisere helsevesenet og komme pasienten til gode.

– Min oppfatning er at den kommer det til å koste omtrent det samme som en av de mindre helikoptrene, som en H120 eller H125. Det er ikke en billig farkost, sier Jøsendal.

Han tror likevel både brukskostnader og vedlikehold kan bli vesentlig billigere. En annen viktig driver for at teknologien kan komme i bruk, er strengere miljøkrav fra myndighetene.

– Vi holder jo på med en skikkelig miljøfiendtlig virksomhet, innrømmer han.

Ønsker satsing på Vestlandet

Avinor peker på aksen Stavanger–Bergen som et av de mest aktuelle områdene å bygge infrastrukturen som trengs for de nye dronene. Der er værforholdene best, og det finnes allerede et godt etablert luftfartsmiljø med verksteder og utdanninger.

Avinor tror legedronen også vil gi grobunn for andre bruksområder, i tillegg til det medisinske. Både miljøvennlig passasjertransport og større fraktdroner vil kunne gi en stor verdi i områder med mange fjorder og fjell.

Forskningshelikopter

Et helt nytt forskningsprosjekt med stiftelsens eget forskningshelikopter, en Airbus H145, ble også vist frem på konferansen i Oslo.

– I Norge bruker vi en underhengende metode med statisk tau under helikopteret. Vi må lande, koble tau til helikopteret og fly redningsmannen inn, forklarer William Ottestad som er medisinsk ansvarlig for stiftelsens forsknings- og utviklingshelikopter.

Anestesilegen har vært med på forsøk for å se på forskjellene mellom å bruke en heisvinsj og redningstau i søk og redningsoperasjoner.

– Flere store luftambulanseoperatører nede i Europa bruker heis og har gjort det i flere tiår. Vi har satt i gang et forskningsprosjekt for å vurdere nytte, kostnad og risiko ved å montere heis på våre helikoptre, sier Ottestad.

Stiftelsen kjøpte inn forskningshelikopteret i 2020. Det bidrar til å utvikle nye hjelpemidler og metoder som bedrer sikkerheten og gjør at de kan fly i dårligere vær. I tillegg gir forskningen mulighet til å samarbeide med leverandører.

– Det er et samspill mellom de medisinske behovene vi har om bord og de som utvikler teknologien, sier Ottestad.

Telenor har blant annet vært partner i et av prosjektene som skulle utbedre dekningen på helikoptrene.