USA et steg nærmere DJI-forbud

Lovtillegget, kalt «Countering CCP Drones Act», ble etter stor debatt tidligere i sommer lagt bort. Over 6000 offentlige etater som bruker droner i drift protesterte mot forbudet. Deriblant politi og brannvesen, som uttalte at et forbud kunne svekke evnen til å respondere på nødsituasjoner.

Forbudet vurderes nå reintrodusert etter at to amerikanske senatorer fremmet det som et tillegg til lovpakken National Defense Authorization Act (NDAA), som etter planen skal forhandles og vedtas i oktober.

Lovforslaget omtales som et de facto forbud mot DJIs droner. De er verdens største produsent av kommersielle droner, med en dominerende markedsandel på over 70 prosent globalt.

Det er hensynet til nasjonal sikkerhet som ligger bak.

Frykter at eksisterende droner blir ubrukelige

Lovforslaget vil forby nye produkter fra DJI på det amerikanske markedet, men kan også legge begrensninger på bruken av eksisterende kinesiske droner.

Dette fordi det legges opp å forby bruk av slike i amerikansk kommunikasjonsinfrastruktur. Det kan føre til at det amerikanske teletilsynet FCC må trekke tilbake tillatelser som tidligere er gitt til DJI. Tilsynet har gitt DJI tillatelse til å bruke spesifikke trådløse frekvenser nødvendige for fjernkontroll, navigasjon og dataoverføring.

Lovtillegget vil blant annet pålegge det amerikanske forsvarsdepartementet å «gjennomgå droneprodusenter for å fastslå eventuelle bindinger til det kinesiske militæret». I tillegg vil det legge begrensninger på DJIs kommunikasjons- og videotjenester og opprette en insentivordning for å støtte dronekjøp i offentlig sektor fra en liste med «godkjente» selskap.

– Vi er et av få droneselskaper som aktivt fordømmer og fraråder bruk av våre droner i krig. DJI produserer ikke militærutstyr, svarer selskapet i et nyhetsbrev.

Selskapet har en markedsandel på nesten 80 prosent i USA.

Drar Tiktok-analogier

Lovtillegget ble fremmet av både en demokratisk og republikansk senator, er derfor tverrpolitisk å regne. Tverrpolitiske lovtillegg har historisk sett større sjanse for å få gjennomslag i Senatet.

– DJI-droner utgjør en nasjonal sikkerhetstrussel på samme måte som Tiktok, men med vinger. Muligheten for at DJI-droner kan utstyres til å sende livebilder av militære installasjoner og kritisk infrastruktur, utgjør en altfor stor trussel. Å tillate at denne praksisen fortsetter i USA er som å leke med ilden, ytret republikaneren Elise Stefanik i fjor.

For at NDAA skal bli vedtatt med eller uten lovtillegget, må både Senatet og Representantenes hus bli enige om en felles versjon av lovforslaget. Det må også signeres av president Joe Biden før det kan tre i kraft.

DJI har selv argumentert mot lovforslaget, og advart om at alt fra hobbyflyvere til redningstjenester vil bli rammet. Droneselskapet har tidligere ment at fremmedfrykt brukes for å støtte egne droneprodusenter og eliminere kinesisk konkurranse.

Krangler om havari-årsak

Også her til lands har droneselskapet fått gjennomgå. Blant annet har selskapet og Statens Havarikommisjon (SHK) strides om årsaken bak dronehavariet i Bergen i 2022, da en TV2-fotograf plutselig mistet kontroll over en DJI Mavic-drone. Dronen gikk gjennom et vindu i et advokatkontor og én person ble lettere skadd.

SHK mente at det mest sannsynlige var at en funksjon i dronen utilsiktet tok over flyvningen da dronen gikk ut av en modus hvor den holder høyden basert på barometrisk trykk, til en hvor høyde baseres på GPS. DJI mente på sin side at brukerfeil var å skylde. SHK kritiserte produsenten for å bruke lang tid til å svare på tekniske spørsmål.

– Det er sterkt oppsiktsvekkende at DJI utfordrer objektive funn Havarikommisjonen har gjort, sa overingeniør ved forskningsinstituttet Norce, Nils Håheim-Saers til TU den gang.

Bruken av droner har blitt stadig mer regulert i Norge og EU. 1. juli trådte den nye luftfartsloven i kraft, som blant annet klassifiserer droner som luftfartøy.