Solformørkelsen: Nasa har sendt spesialfly til Europa

Nasa har sendt et av sine sjeldne rekognoseringsfly til Island for å være klare til å følge kveldens solformørkelse fra 50.000 fots høyde (cirka 15.000 meter). Tanken er at flyet i en periode skal fly i måneskyggen og sende bilder til forskere som vil studere formørkelsen og blant annet fotografere solens korona, som er særlig synlig når månen skygger for selve solskiven.

– Solen påvirker dagliglivet vårt, satellitter og astronauter i rommet, og vi kan utnytte dette øyeblikket til å bedre forståelsen vår av denne påvirkningen, sier Kelly Korreck, programsjef for formørkelser ved Nasas hovedkontor i Washington, i en nyhetsmelding.

Opprinnelig bombefly

Nasa vil bruke ett av organisasjonens tre spesialbygde Martin WB-57 Canberra rekognoseringsfly under flygningen. Søndag tok flyet av fra flybasen Ellington Field Joint Reserve Base i Texas. Etter en mellomlanding på Bangor lufthavn i delstaten Maine ankom flyet Keflavik på Island mandag.

Martin B-57 Canberra er en amerikansk lisensprodusert variant av det britiske bombeflyet English Electric Canberra. WB-57-versjonen er en spesialutgave av B-57 som ble bygget på 1960-tallet som et rekognoseringsfly for U.S. Air Force av General Dynamics. Opprinnelig hadde det typebetegnelsen RB-57F.

Denne versjonen er blant annet utstyrt med betydelig større vinger enn bombeflyversjonene for å kunne fly ved større høyder. Maksimalhøyden er på mer enn 63.000 fot.

Det offisielle oppdraget til flyene var meteorologisk rekognosering, men jevnlig skal de ha blitt brukt til strategisk rekognosering i stedet.

De tre Canberra-flyene Nasa har nå, ble permanent overtatt av organisasjonen allerede i 1972, etter at de hadde brukt slike fly i ulike forskningsprosjekter siden slutten av 1960-tallet.

Det er normalt to personer om bord i Nasa-flyene: piloten og en sensoroperatør.

I tre minutter

Flyene kan være i luften i opptil 6,5 timer og har en marsjfart på 410 knop (760 km/t). Dette er ikke raskt nok til å følge solformørkelsen over lang tid, men likevel nok til å se koronaen i nesten tre minutter i strekk. Nede på bakken er det ikke mulig å se den i mer enn to minutter og 18 sekunder.

I videoen nedenfor forklares det hvordan flygingen skal gjennomføres. Ifølge Flightradar24 er det planlagt at N926NA, flyet som skal følge måneskyggen, skal ta av fra Keflavik klokken 15.00 UTC (17.00 CEST) i dag og lande 108 minutter senere.

I nesen på flyet er det fire kameraer som kan ta høyoppløste bilder av koronaen i flere ulike bølgelengder innenfor synlig og infrarødt lys. Kameraene skal kunne ta minst 20 bilder i sekundet.

Noe av den infrarøde strålingen som kameraene kan registrere, blir absorbert av jordens atmosfære før den når bakken, men kan registreres i 50.000 fots høyde. I den høyden er det dessuten ingen skyer som kan komme i veien for utsikten til solformørkelsen.

Mer å lære

Nasa og andre forskningsorganisasjoner har studert mange solformørkelser tidligere. Likevel håper de å lære noe nytt også denne gangen.

– Solen endrer seg hele tiden. Hver formørkelse er forskjellig. Så vi kan komme til å se ting vi ikke har sett før, og med hver formørkelse lærer vi hvordan vi bedre kan observere den neste, sier forsker Amir Caspi ved Southwest Research Institute i Boulder, Colorado i Nasas nyhetsmelding.

Ballonger

Nasa skal for øvrig ikke bare bruke dette ene flyet til å observere kveldens solformørkelse. På Island er det to grupper fra USAs Nationwide Eclipse Ballooning Project som 18 timer før formørkelsen begynte å sende opp totalt 80 ballonger for å studere hvordan grenselaget i atmosfæren påvirkes av solformørkelsen.

I Spania vil andre forskere sende opp seks ballonger utstyrt med 360-graders kameraer. Disse skal fotografere måneskyggen ovenfra, samt måle ozonnivåer i atmosfæren. Det kreves sollys for at ozon skal dannes.