Denne uken la Norges redningshelikopter AW101 SAR Queen ut på sin aller lengste ferd, fra fastlandet i Bodø til Jan Mayen.

Målet var å lære om helikopterets ytterste kapasiteter og rekkevidde.

Slik ble den historiske ferden gjennomført.

luftfart

Point of no return

På et tidspunkt er AW101 SAR Queen så langt til havs at det ikke er nok drivstoff til å snu. Det er Point of no return på den historiske ferden til Jan Mayen.

Før helikopter og mannskap når det kritiske punktet, et sted ute i Norskehavet, gjelder det å ha stålkontroll på drivstoff og værforhold. Det er gjort mange og grundige beregninger på forhånd, turen er nøye planlagt, og tåken fra dagen før har lettet fra Jan Mayen. Dette skal funke.

Likevel – det foregår hektisk aktivitet om bord, spesielt den siste halvtimen før den viktige beslutningen må tas. Alle tall må sjekkes, beregninger gjøres på nytt, og værmeldinger sjekkes hele tiden. Kommunikasjonen går jevnlig med et team på fastlandet.

På et punkt må mannskapet stole på sine vurderinger og rette blikket fram mot Jan Mayen. Point of no return. Da er nærmeste landingssted fortsatt to timer unna, over åpent hav.

– Tåken var den største frykten, forteller fartøysjef Remi Olsen, som også er avdelingsleder for 330-skvadronen i Bodø.

Viktig kunnskap

Den historiske ferden gir ny kunnskap som kan vise seg svært nyttig å ha, spesielt om noe dramatisk skulle skje langt til havs på øyene, skip eller installasjoner. Da er det verdifullt å kjenne marginene godt og vite hvordan været og andre forhold spiller inn i praksis.

– Vi kan gjerne tenke og beregne hvordan dette skal gå, men det er viktig å få det bekreftet med egne erfaringer, sier fartøysjef Remi Olsen til TU.

Han legger også vekt på betydningen for totalberedskapen i nord, at vi har maskiner som både fungerer både sivilt og militært med en slik kapasitet.

SAR Queen over Jan Mayen. Foto: 330-skvadronen
SAR Queen over Jan Mayen.

Andre forsøk

Det er faktisk ikke første gang 330-skvadronen har forsøkt å komme seg ut til Jan Mayen for egen maskin. I mars 2024 ble det planlagt en lignende operasjon, men den gang besluttet man å avbryte forsøket på grunn av tøffe værforhold på Jan Mayen. Det ble likevel gjort en kortere tur med verdifulle målinger underveis.

Denne uken var det varmere i været, men fortsatt utfordringer med tåke på Jan Mayen. Derfor ble også flyvningen utsatt fra tirsdag til onsdag, og hele veien underveis var både mannskap og støttefunksjonene svært opptatt av å følge værutviklingen på øya.

Ribbet maskin og avskrudd motor

Maskinen tok først av fra Bodø med fullt mannskap, før de stoppet på Røst for å fylle opp tanken helt. Kabinen var ribbet for unødvendig utstyr og lettere seter satt inn. Likevel var vekten ved takeoff helt opp til maksgrensen på 16 tonn. En rullende takeoff fra Røst gjorde plass til de siste 400 kiloene med fuel.

Derfra var neste stopp Jan Mayen.

Etter takeoff ble én av helikopterets tre motorer skudd av for å spare drivstoff, såkalt Twin Engine Cruise. Det gir omtrent 10 prosent lavere forbruk. Marsjhøyden på 6000 fot ga optimale flyforhold, og også tilstrekkelig høyde til å kunne skru på den siste motoren om en av de andre skulle svikte.

– Vi følger nøye med på fuel og vær hele veien, vi er avhengig av gode marginer. Får vi sterk motvind, kan marginene fort spises opp, forklarer Olsen til TU.

AW101 SAR Queen sammen med et C-130 Hercules på flystripa i Jan Mayen. Foto: Luftforsvarets 330-skvadron
AW101 SAR Queen sammen med et C-130 Hercules på flystripa i Jan Mayen.

God margin

Ferden gikk heldigvis helt etter planen. Klokka 15.45 lokal tid landet maskinen på Jan Mayen, med en margin på én times flytid pluss reserve.

– Denne ferden ble gjort under ideelle forhold. Det er ikke noe vi kan sette igang med på 15 minutters varsel, som er vår vanlige responstid. Dette var en godt planlagt tur som gikk veldig fint, sier Olsen.

Denne uken er det mye byggeaktivitet og mange mennesker på øya, noe som synliggjør at det også kan være behov for en redningsressurs som dette. Det er likevel Forsvarets Hercules-fly som er den primære transportformen ved for eksempel en evakuering. Island er også nærmere med sine Super Puma-helikoptere.

Det er laget en egen grusrullebane for Hercules-flyet på Jan Mayen, som for øvrig også ble en utfordring som helikopterlandingsplass. Mye grus virvles opp, men bakkemannskapene gjorde en ekstra jobb for å preparere rullebanen så godt som mulig.

Ny rekord

På Jan Mayen hadde SAR Queen fått dispensasjon til noen enkle løfteoppdrag på øya, før snuten ble vendt hjemover. Denne gangen ble det nok en rekord.

Gunstige vindforhold, et noe nordligere rutevalg og nyvunnet erfaring gjorde at mannskapet rett og slett fløy rett til Bodø uten mellomlanding. Distansen på 1024 kilometer ble unnagjort på 4 timer og 40 minutter, og dermed var nok en rekord satt av mannskapet på SAR Queen.

Historisk flyvning for SAR Queen Video: Eirik Helland Urke

SAR Queen på Jan Mayen, 27. august 2025. Fra venstre: Fartøysjef/sjef 330 skvadron avdeling Bodø Major Remi Olsen, andrepilot kaptein Vegar Johansen, navigatør kaptein Arild M. Johannessen, maskinist oversersjant Nils Inge Langskjær, redningsmann stabsersjant Morten Sandvik, anestesilege Christoph Tost, sersjant Bendikte Thomassen (sjefstekniker Cyfor), Rebekka Sofie Paulsen(ingeniør Cyfor), oberstløytnant Øyvind G. Nilssen (stasjonssjef Stasjon Jan Mayen). Foto: 330-skvadronen
SAR Queen på Jan Mayen, 27. august 2025. Fra venstre: Fartøysjef/sjef 330 skvadron avdeling Bodø Major Remi Olsen, andrepilot kaptein Vegar Johansen, navigatør kaptein Arild M. Johannessen, maskinist oversersjant Nils Inge Langskjær, redningsmann stabsersjant Morten Sandvik, anestesilege Christoph Tost, sersjant Bendikte Thomassen (sjefstekniker Cyfor), Rebekka Sofie Paulsen(ingeniør Cyfor), oberstløytnant Øyvind G. Nilssen (stasjonssjef Stasjon Jan Mayen).
Powered by Labrador CMS