Norges første astronaut ble lam som tiåring og brukte flere år på å lære å gå igjen

Man kan nok trygt kalle Jannicke Mikkelsen spesiell.

Som tiåring ble hun utsatt for en rideulykke og havnet i rullestol. Hun måtte lære å gå på nytt, og brukte de neste fem årene på å komme seg etter ulykken.

– Tidlig tenårene er kanskje ikke den beste tiden å tilbringe i rekonvalesens?

– Det forklarer nok hvordan det har seg at jeg ble nerd, ler hun.

Senere ble hun – via en interesse for kunstløp – en av Norges beste skøyteløpere, noe som resulterte i bronsemedalje i NM i 2005.

I tenårene fattet hun interesse for stereofoto og 3D-bilder, noe som skulle lede til en karriere som prisbelønnet filmskaper og stereograf.

Hun har samarbeidet blant annet med David Attenborough og Queen-gitarist Brian May. Sistnevnte er ikke bare stereoskopi-entusiast, men har i tillegg en doktorgrad i astrofysikk, så også der var hun i godt selskap.

Mikkelsen har også vært involvert i verdens raskeste flygning verden rundt, og har vært ansvarlig for spesialeffektene i Hollywood-filmen Stowaway med blant andre Anna Kendrick og Toni Colette.

Og om bare noen måneder blir hun altså Norges første astronaut.

Polar bane

Oppdraget har fått navnet Fram2, etter Nansens berømte skute, og om bord i fartøyet Endurance – oppkalt etter Ernest Shackletons polarskute med samme navn – skal fire astronauter tilbringe tre til fem døgn i bane rundt jorden.

Men ikke på vanlig måte.

Fartøyet med «framonautene» som noen humoristisk har kalt dem, skal nemlig inn i en bane som sender det over begge polene.

Dette er en bane som er mer vanlig for spionsatellitter og andre satellitter som fotograferer jordoverflaten. Aldri før har et bemannet romfartøy hatt en slik bane.

Nærmest er det Sovjetiske Vostok 6 som har vært, i 1963 – et oppdrag som også var første gang en kvinne var i verdensrommet.

Nasa planla for øvrig et hemmelig oppdrag i polar bane for romfergen i 1986, men det satte Challenger-ulykken samme år en brå stopper for.

Ekstreme polare miljøer

Mikkelsen og de andre ombord har alle en spesiell interesse for ekstreme polare miljøer, og til daglig bor hun på Svalbard. Der ble hun kjent med Chun Wang – en av verdens rikeste kryptovaluta-milliardærer – som også har en forkjærlighet for den norske øygruppen langt mot nord.

Han er med på ferden, som sjef for oppdraget. Mikkelsen, på sin side, har rollen som fartøysjef. Foruten de to består mannskapet på fire av polareventyrer Eric Philips fra Australia og forsker Rabea Rogge fra Tyskland. Sistnevnte holder for tiden på med sin doktorgrad i robotikk ved NTNU, men har permisjon i anledning rom-oppdraget.

Hun blir første tyske kvinne i rommet, men ønsker ikke at kjønns­aspektet skal få for mye fokus.

– Jeg håper vi ikke bare blir redusert til å være kvinner, sier Rogge. Vi er profesjonelle og kompetente individer, men jeg setter også pris på at det er anerkjennelse for behovet for mer inkludering i tekniske fag.

– I dag er det 19 personer i verdensrommet, og bare fem av dem er kvinner. Det er fremgang, men vi har fortsatt en vei å gå, skyter Mikkelsen inn.

Romnerd?

– Har dere alltid vært interessert i å dra ut i rommet?

– Ja, sier Mikkelsen, jeg har vært en romnerd og ønsket å bli astronaut siden jeg først hørte om det. Jeg er ikke sikker på hvor og når drømmen begynte, men etter ulykken kunne jeg ikke gå på skolen på lenge, så jeg studerte det jeg hadde mest kjærlighet for: Rommet.

Hun trekker frem læreren hun hadde den gangen, Anita på Hyggen skole.

– Hun sa jeg skulle studere det emnet, så ville alt annet falle inn i det naturlig. Matematikk, engelsk, og så videre. Så jeg studerte romfergeoppdraget STS-99.

STS-99 var, som navnet antyder, det 99-ende romfergeoppdraget, og hadde som mål å kartlegge en del av Jordens overflate i 3D. Det skulle tenne hennes interesse for 3D-teknologi og ble starten på en karriere.

– For meg traff det først da jeg var på universitetet og ledet et satellittprosjekt, sier Rogge. Før det var jeg mer interessert i dinosaurer, men da jeg oppdaget hvor mye romfarten er i endring, var jeg solgt. Man kan forfølge sine mest ambisiøse drømmer akkurat nå, uten å vente.

– Oppdraget skal vare tre til fem dager, men hva dikterer egentlig den nøyaktige varigheten?

– Været, sier de to i kor. Det er ikke et spørsmål om begrensede ressurser som mat, vann og oksygen, men heller et værmeldings­problem. Det er bare så lenge vi med noenlunde sikkerhet kan forutsi at været er bra nok til landing – eller «splashdown», rettere sagt.

Planen er at fartøyet lander i havet, helst ikke så langt fra en av USAs kyster.

SpaceX Falcon 9

Fartøyet som skal brukes i Fram2-oppdraget er SpaceXs «Crew Dragon», en gjenbrukbar romkapsel utviklet for å frakte mennesker til lav jordbane. Den er utstyrt med en stor observasjonskuppel som gir mannskapet spektakulær utsikt over jorden, spesielt de polare områdene som vil være hovedfokus for dette oppdraget.

Endurance vil bli skutt opp med en Falcon 9-rakett fra Kennedy Space Center i Florida en gang i slutten av desember 2024.

Falcon 9 har over 200 vellykkede oppskytninger på rad, men oppdraget er likevel langt fra risikofritt.

– Er dere nervøse?

– Vi krysser ikke fingrene og håper det går bra når vi sitter på toppen av en rakett, sier Mikkelsen.

– Nei, vi trener på forhånd, det er det vi gjør, skyter Rogge inn.

– I begynnelsen var jeg nok mye mer nervøs enn jeg er nå. Du bygger opp mye selvtillit ved trening, ikke sant? Du forstår systemene mye bedre, noe som også gir deg trygghet. Og ærlig talt, det største for meg har også vært å se hvordan SpaceX fungerer og hvor motiverte, hardt­arbeidende og ambisiøse alle der er, noe som gir meg mye tillit til arbeidet deres.

Mikkelsen er helt enig med Rogge.

– Det er 1200 bakkepersonell som jobber for vår sikkerhet til enhver tid. Selvfølgelig har vi tillit til SpaceX. Jeg har tillit til mannskapet mitt. Og jeg har tillit til meg selv og min trening som fartøysjef, påpeker Mikkelsen.

– Og vi har noen legendariske astronauttrenere som trener oss, hvor jeg sliter med ikke å bli «starstruck». Men jeg er ikke nervøs. Kanskje det er et spørsmål du må stille mine nærmeste. Jeg tror det er vanskeligere for våre kjære, fordi de ikke er en del av de utallige timene med trening, studier og den tilvenningen vi blir eksponert for gjennom utdanningsløpet vårt til å bli astronauter.

Forskning

Fram2 er overhodet ikke bare for show. Mellom 425 og 450 kilometer over jordoverflaten skal oppdraget drive forskning på et nordlys-lignende fenomen i samarbeid med Universitetet på Svalbard.

Fenomenet er såpass ferskt at det ikke har et navn ennå, men vi får opplyst at det ligner et annet og mer kjent fenomen kalt STEVE, kort for «Strong Thermal Emission Velocity Enhancement».

Mens fartøyet «flyr» gjennom eller nært fenomenet, blir det filmet og målt fra kapselens observasjonskuppel. Samtidig blir det målt med radar- og laserinstrumenter fra ulike observatorier på bakken. I tillegg er det tanken at vanlige folk kan delta ved å fotografere fenomenet, slik at man kan sette sammen 3D-bilder av det.

I tillegg skal mannskapet ta det første røntgenbildet av et menneske i rommet, for å få enda bedre kunnskap om hvordan romfart og vektløshet påvirker menneskekroppen.

– Vi vet ikke hvem som skal være foran og bak røntgenapparatet ennå. Det vil først bli kunngjort senere, men vi gleder oss uansett, sier Mikkelsen. Hva vi skal ta bilde av er heller ikke helt klart ennå, men vi har fått noen forslag.