– For tidlig å si hva som kan ha skjedd

Mandag orienterte Havarikommisjonen om helikopterulykken som krevde ett menneskeliv forrige uke.

Kommisjonens direktør, William Bertheussen, sier at flyvraket er relativt intakt, og at det er vanskelig å fastslå noe konkret foreløpig.

– Vraket er relativt intakt. Vi har kunnet snakke med flere i besetningen, og sammen med annen informasjon vil det kunne gi et godt grunnlag for å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva som kan gjøres for å hindre lignende ulykker i fremtiden, sier Bertheussen.

Havarikommisjonen håper ferdsskriveren kan gi svaret.

– Svaret på det vi leter etter ligger forhåpentligvis på ferdsskriveren, sier Kåre Halvorsen, avdelingsleder for luftfart i Havarikommisjonen.

Tirsdag melder Havarikommisjonen at data er hentet ut fra ferdsskriveren. De opplyser at arbeidet med å analysere dataene er i gang, men at det er forventet at dette arbeidet vil ta lang tid.

Kan ta lang tid

Ferdsskriveren er funnet og sendes til England for analyse.

– Vi er veldig tidlig i undersøkelsen og det er lite konkrete svar å gi. Vi forventer å ha mer oversikt når vi har resultatet fra ferdsskriveren, forhåpentligvis om kort tid, sier Halvorsen.

All helikoptertrafikk til og fra sokkelen ble midlertidig stanset etter ulykken. Fredag startet flygningene opp igjen, etter at luftfartsmyndighetene, helikopteroperatørene, fagforeningene og operatørselskapene var kommet til en felles beslutning.

Det skal ikke være avdekket årsaksforhold som gjør at Luftfartstilsynet setter spørsmål ved luftdyktigheten til helikoptertypen.

Halvorsen sier at det kan ta lang tid å finne årsaken.

– Vi overbringer alle sikkerhetsfunn til de som kan gjøre noe med funnene, som luftfartstilsynet på nasjonalt nivå og Easa. Det er de som eventuelt setter luftfartøy på bakken dersom det skulle være behov for det, sier Halvorsen.

Luftfartstilsynet opplyser at de ikke foretar seg noe på eget initiativ, men venter på rapport fra Havarikommisjonen. Dersom Havarikommisjonen hadde avdekket mulig feil som gjelder helikoptertypen, ville alle blitt satt på bakken.

– Vi må ha en årsak og konsekvens klar før vi eventuelt gjør tiltak, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Liland i Luftfartstilsynet til TU.

Måtte ha to forsøk på å heve vraket

Selve operasjonen for å finne og heve vraket gikk forholdsvis raskt, selv om Havarikommisjonen trengte to forsøk på å få helikopteret ut av sjøen.

De hadde koordinater på omtrent hvor helikopteret styrtet, og et system som kunne fange opp lydsignalene fra pingeren på ferdsskriveren. Fjernstyrte undervannsroboter fikk raskt bekreftet at vraket lå omtrent der de forventet. Helikopteret lå da opp-ned og hadde landingshjulene ute.

For å heve vraket festet de tre stropper til hvert understell. Det var grov sjø og helikopteret var fyllt med vann, og da vraket skulle heves ut av vannet, en kritisk fase av operasjonen, røk flere av stroppene.

De fikk i stedet for snudd vraket og festet stroppene i hovedrotoren. Her fikk de et godt feste og kunne løfte vraket ut av sjøen og om bord på båten.

Vraket ble så stroppet fast på skipet og tatt med til Haakonsvern. Her ble vraket spylt reint, for å unngå videre forvitring på grunn av det salte sjøvannet.

Flyteelementer

Helikopteret er utstyrt med flyteelementer som kan aktiveres i tilfelle nødlanding på sjøen. De skal kunne holde helikopterkroppen flytende i opptil «Sea state 6» (Sjø 6), som tilsvarer bølgehøyder på 4-6 meter.

Det skal være både en automatisk og manuell utløsning.

– Hvorfor de ikke er ute er en av de tingene vi må finne ut av, sier Halvorsen.

Halvorsen sier at helikopteret er mest skadet på venstre side, men at det ikke var et kraftig sammenstøt med sjøen. Det kan man se på at vraket fortsatt er noenlunde intakt. Det er årsaken til at så mange av de om bord overlevde.

– Sikring, redningsutstyr og alt sånn er en viktig del av undersøkelsen, særlig når vi vet at det var folk som omkom og ble skadd i denne operasjonen. Det må vi komme tilbake til.

Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel har innkalt til ekstraordinært møte seinere i uka, opplyser Svein Johan Pedersen, leder for forumet, til TU.

Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel består av både arbeidsgivere, arbeidstakere, helikoperoperatører, oljeselskaper og myndigheter. Forumet skal være en pådriver overfor ansvarlige myndigheter og arbeide for en kontinuerlig reduksjon av risikonivået for helikoptervirksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Funnet på 220 meters dyp

Det var onsdag kveld i forrige uke at et offshore-helikopter havarerte utenfor Sotra, etter et treningsoppdrag for Equinor. Helikopteret var av typen Sikorsky S-92.

61 år gamle Reidun Hestetun, ansatt som sykepleier i Equinor, omkom i ulykken, og fem andre personer ansatt hos helikopteroperatøren Bristow ble skadd.

Helikoptervraket ble funnet fredag kveld på 220 meters dyp. Havarikommisjonen leide inn Solstad-skipet Normand Ocean som hevet vraket lørdag. Deretter ble det fraktet til Haakonsvern marinebase i Bergen og satt på land.

Helikoptertypen Sikorsky 92A ble tatt i bruk på norsk sokkel i 2004, det vil si for 20 år siden. Det kan ta opptil 21 personer under redningsoperasjoner.