Det blinker og uler i cockpiten: Villedende GPS-signaler truer flysikkerheten

Hver dag rammes tusenvis av rutefly av såkalt GPS-spoofing, der de elektroniske systemene i flyene blir påvirket. Det fremgår av en rapport fra Opsgroup – et faglig nettverk bestående av nærmere 1000 piloter, flygeledere og ingeniører.

Blant medlemmene i Opsgroup er Niels Mikkelsen, sjefspilot i Nordens største charterflyselskap, Sunclass Airlines. Han advarer om at GPS-spoofing fører til så mange falske alarmer at piloter enten blir vant til røde varsler – eller skrur dem av.

– Passasjerene regner jo med at når de flyr med en helt ny Airbus, så har vi alt utstyret. Men det hjelper jo ikke hvis vi sitter og skrur det av, sier Mikkelsen til Ingeniørens ResilienceTech.

Antallet GPS-forstyrrelser økte kraftig høsten 2023 og akselererte ytterligere i 2024. Så sent som i mars oppfordret tre FN-organisasjoner – blant dem International Civil Aviation Organization (ICAO) – verdens land til raskt å styrke systemenes robusthet og stanse utfasingen av alternative navigasjonssystemer for å ivareta sikkerheten.

Ifølge Opsgroup er det ingen tegn til at forstyrrelsene har som mål å ramme sivile fly, men flytrafikken opplevde likevel en økning i spoofingepisoder på 500 prosent fra starten av 2024 til september.

I august 2024 ble rundt 1500 flyvninger daglig rammet, og i perioden 15. juli til 15. august ble totalt 41.000 flyvninger utsatt for spoofing. Og det er ingenting som tyder på at fenomenet er i ferd med å avta, opplyser en representant for Opsgroup til Ingeniøren.

GPS-spoofing og -jamming forekommer særlig i kjente konfliktområder, hvor stridende parter forstyrrer GPS-signaler for å hindre fiendens droner og missiler i å navigere.

Spoofing får en GPS-mottaker – for eksempel i et fly – til å tro at den befinner seg et annet sted enn den faktisk gjør. Ifølge Opsgroup har spoofing langt mer alvorlige konsekvenser enn jamming, som «bare» overdøver satellittsignaler med støy.

Fly kan fortsatt navigere uten GPS, blant annet ved hjelp av såkalt Inertial Navigation System (INS), som stammer fra før GPS-teknologiens tid. Men når det gjelder spoofing, avdekker Opsgroups rapport omfattende konsekvenser – ikke bare innen navigasjon.

Terrengvarsler i 11.000 meters høyde

Når et flys GPS-mottaker først er påvirket, kan de manipulerte dataene forurense en rekke andre systemer på måter som er dårlig dokumentert – og effektene kan vedvare lenge etter at alt tilsynelatende er tilbake til normalt.

Niels Mikkelsen beskriver en av mange episoder han har opplevd i cockpiten – også etter å ha forlatt kjente spoofingområder:

– Sist jeg fløy fra Thailand til Stockholm, passerte vi spoofingområdet over Svartehavet. Deretter fungerte GPS litt, men det sviktet igjen over Kaliningrad. Resten av veien fikk vi en «too low, terrain!»-alarm hver gang vi slo på GPS-en. Og det er altså ikke noe terreng som stikker opp i 11.000 meters høyde, så vi måtte bare skru det av, forteller han.

Én ting er falsk terrengalarm i stor høyde, men Opsgroups rapport viser også til tilfeller der slike alarmer har ført til brå og ukoordinerte stigninger, med «manglende separasjon» mellom fly som resultat.

Det er også eksempler på fly som etter avgang observeres på feil posisjon – noen ganger tilsynelatende på vei mot farlige eller begrensede områder – uten at besetningen selv er klar over det.

I tillegg fører spoofing til økt arbeidsbelastning for flygeledere i særlig utsatte områder, der berørte fly ber om såkalte radarvektorer – altså detaljerte instruksjoner fra kontrolltårnet. Dette kan i følge rapporten overbelaste kontrolltjenesten.

I én kontrollsone ble det registrert at 382 av 2021 spoofingepisoder førte til forespørsel om radarvektorer.

Arbeidsgruppen bak rapporten fra Opsgroup konkluderer:

– GPS-spoofing setter et fly i en tilstand med sterkt redusert funksjonalitet, som ingen ansvarlig pilot ville akseptert før avgang. Likevel tvinges besetninger til å akseptere at flyet med stor sannsynlighet kan havne i en slik tilstand underveis i flyvningen.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.