Boeings fall fra toppen

– Jeg gikk av med pensjon i 2017 og følte meg stolt over å ha jobbet der. Jeg var ansatt hele mitt liv, med Boeings blå blod rennende i årene, sier fabrikkingeniør Douglas Dorsey, som begynte i Boeing i 1984 og har vært vitne til hvordan den amerikanske flyprodusentens krise har utviklet seg.

Ordene stammer fra et intervju med finansmediet Business Insider, som beskriver Boeings nedtur som «en av de verste selskapskatastrofene i 2024», langt unna tidligere storhet. Gjennom hundre år har ingen produsert flere fly enn Boeing, som også har bidratt til å sende mennesker til Månen – riktignok ikke med fly.

Men den stolte flyprodusenten leverte i 2024 «kun» 348 kommersielle fly, viser nye tall. Boeings franske konkurrent Airbus leverte mer enn det dobbelte – totalt 766 fly – etter å ha passert Boeings salgstall i 2019 og overtatt posisjonen som verdens største flyprodusent.

Boings stolthet eksisterer fortsatt, men de siste årenes tragedier og skandaler har satt sine spor. Det store spørsmålet nå er om den amerikanske flyprodusenten er «too big to fail». Douglas Dorsey tror i hvert fall at Boeing vil klare å redde den synkende skuta.

Den amerikanske flyprodusenten har overlevd kriser før, men denne gangen stikker det dypere enn noen gang tidligere.

Boings storhetstid

Selskapet ble grunnlagt 15. juli 1916 i Seattle av blant andre William E. Boeing. Det første flyet het Model 1, det var litt over åtte meter langt og hadde plass til to personer. Flyet var bygget av tre, og med bare én motor klarte det maks 121 kilometer i timen.

Flyene vokste imidlertid fort.

På 1930-tallet bygde Boeing verdens største passasjerfly. Boeing 314 Clipper hadde plass til 74 passasjerer og kunne ta av og lande på vannet. Modellen satte ny rekord med en rekkevidde på over 5500 kilometer og ble blant annet brukt på ruten San Francisco–Honolulu.

Under andre verdenskrig gikk utviklingen raskt.

Boeing utviklet en rekke militærfly og produserte på et tidspunkt over 300 fly i måneden. Blant modellene var B-17 Flying Fortress og B-29 Superfortress, sistnevnte kjent for å ha sluppet atombombene over Hiroshima og Nagasaki i Japan.

Utviklingen og produksjonen av flere tusen B-29-bombefly er anslått å ha kostet et beløp tilsvarende over 50 milliarder dollar i dagens verdi. Til sammenligning kostet Manhattan-prosjektet, som førte til utviklingen av atombomben, «bare» rundt en tredjedel av dette.

Etter krigens slutt utviklet Boeing flere modeller for både innenriks- og langdistansereiser. Blant annet lanserte de Boeing 737, som med nærmere 12.000 solgte fly hittil er historiens mest solgte passasjerfly og fortsatt i produksjon.

Etter andre verdenskrig begynte ordreinngangen imidlertid gradvis å synke.

Boeing satset stort og var i 1968 klar med den første 747. Jumbojeten, med plass til 450 passasjerer, ble en enorm suksess og dominerte det globale markedet i mange år. Det var ingen over og ingen ved siden..

Og virksomheten strakte seg langt ut over flyproduksjonen. Boeing utviklet blant annet løfterakettene som sendte Apollo 11 og de første menneskene til Månen i 1969.

Boeing var størst. Boeing var best. Men det skulle ikke vare.

Software dreper

På den andre siden av Atlanterhavet dukket en ny og sterk utfordrer opp da Airbus ble grunnlagt i Frankrike i 1970. Airbus var et konsortium av europeiske flyprodusenter fra Frankrike, Tyskland, Spania og Storbritannia. Selskapet utviklet flere modeller, men begynte for alvor å utfordre Boeing med A380.

A380 har plass til 555 passasjerer fordelt på to etasjer og er fortsatt verdens største passasjerfly. Cockpiten er designet for å ligne på tidligere Airbus-modeller, noe som gjør at pilotene trenger minimalt med opplæring for å fly de ulike flyene. Den første A380 ble satt i drift i 2007, og modellen ble raskt en favoritt blant flyselskapene. Den brukes også til å frakte gods verden rundt.

Mens det gikk raskt fremover for Airbus, gikk det i motsatt retning for Boeing. Særlig har flere fatale flystyrter de siste årene bidratt til nedturen, men ifølge eksperter og andre kilder begynte årsakene til Boeings problemer å ta form allerede like etter tusenårsskiftet.

Som en såpeopera

Problemene har hopet seg opp siden 1980-tallet. Tidligere ingeniører og ansatte har anklagt Boeings toppledelse for å stå bak selskapets fall ved å neglisjere flysikkerheten, som senere førte senere til tre fatale ulykker der totalt 525 mennesker mistet livet.

I 1997 oppsto det kaos i toppen da Boeing fusjonerte med den amerikanske flyprodusenten McDonnell Douglas. Ifølge analytikere førte en ny arbeidskultur – som kom med flere McDonnell Douglas-ledere – til at Boeing fikk problemer med å holde på kundene.

De nye sjefene styrte Boeing vekk fra de kostbare og tidvis banebrytende ingeniørløsningene og endevendte selskapet for å spare penger der de kunne. Da administrerende direktør Harry Stonecipher trakk seg etter en affære med en ansatt, forsterket det bare problemene.

En av de store feilene er ifølge analytikere og tidligere ansatte at Boeing satset på å sette ut deler av produksjonen til eksterne aktører. I stedet for å produsere nesten alt selv, fikk de Mitsubishi, Kawasaki og andre partnere til å levere komponenter.

Til den populære 787 Dreamliner ble rundt 70 prosent av flydelene levert av eksterne partnere. I 2005 solgte Boeing også deler av virksomheten, som ble til Spirit AeroSystems. Dette selskapet produserer skrog til modellene 737 og 747, samt cockpiter til de fleste av Boeings passasjerfly.

Outsourcingen skulle gjøre produksjonen billigere og raskere, men endte opp med å gjøre det motsatte. Produksjonstiden økte, mens kvaliteten på delene falt. Feil oppsto stadig oftere, og det ble vanskelig å levere i tide. Ifølge øyenvitner førte dette til kaos på fabrikkgulvet.

– Jeg så folk hoppe på flydelene for å få dem til å passe sammen, fortalte tidligere Boeing-ingeniør Sam Salehpour til CNN i fjor. Andre har fortalt om om manglende kvalitetskontroll på samlebåndene og et unødvendig stort press på ingeniørene fra ledelsen.

Over 500 døde på få år

Det gikk for alvor galt for Boeing etter at flyselskapet Lion Air tok av fra Soekarno–Hatta International Airport i Indonesia med en 737 Max 8 29. oktober 2018. 13 minutter etter avgang styrter flyet i Javahavet. Samtlige 181 passasjerer og 8 Lion Air-ansatte mister livet.

Allerede 10. mars 2019 endte det fatalt igjen. Et Boeing 737 Max 8 lettet fra Bole International Airport i Etiopia og styrtet seks minutter senere. 157 mennesker mistet livet. Flytypen fikk umiddelbart flyforbud, og de amerikanske luftfartsmyndighetene (FAA) konkluderte i etterkant med at ulykkene kunne vært unngått.

Ifølge FAA tvang flyenes kontrollsystem nesen på flyet nedover hver gang pilotene forsøkte å rette det opp. Dette var én av flere alvorlige feil fra Boeings side. Ofrenes familier krevde erstatning, og til slutt måtte Boeing i 2024 godta å betale et beløp tilsvarende 175 milliarder kroner.

Dør rev seg løs

I april i fjor var det også nær ved å gå galt. Kort tid etter at en Boeing 737 Max 9 tok av fra Portland International Airport i USA 5. januar, rev en av dørene seg plutselig løs i 4800 meters høyde. En av passasjerene, Evan Smith, fortalte at en gutt ved siden av døren fikk T-skjorten sugd av kroppen.

– Vi hørte et høyt smell på venstre side. Deretter kom en hvese-lyd, og alle oksygenmaskene falt ned samtidig. Vi tok dem på med en gang, sa han til den lokale radiostasjonen KATU etter nødlandingen. Alle passasjerer og ansatte slapp unna med skrekken, og hendelsen ble dokumentert på video.

I fjor gikk det igjen helt galt.

Da et av Boeings 737-800-fly med 181 personer om bord skulle lande på Muan lufthavn i Sør-Korea i desember, måtte landingen utsettes på grunn av risikoen for en fuglekollisjon, en såkalt birdstrike. Hva som deretter skjedde, er fortsatt uklart og under etterforskning.

Pilotene forsøkte å lande flyet uten at landingsstellet var slått ned, mens svart røyk strømmet ut fra den ene motoren, viser videomateriale fra hendelsen. 737-800-flyet skled flere hundre meter nedover rullebanen, krasjet frontalt inn i en betongmur og eksploderte.

179 passasjerer mistet livet, mens to ansatte fra Jeju Air overlevde.

Krisen forverres

Boeing opplever også store problemer langt unna jorden.

I juni i fjor strandet de to astronautene Barry «Butch» Wilmore og Suni Williams på Den internasjonale romstasjonen da Boeings Starliner-romfartøy fikk en heliumlekkasje i fremdriftsmotorene. Oppdraget, som skulle gjenreise både stoltheten og økonomien til den kriserammede produsenten, endte i stedet som en fiasko.

Fra januar 2019 til januar 2024 falt Boeing-aksjen fra 569 til 420 kroner. I løpet av det siste året har den falt ytterligere, til 264 kroner. I september i fjor gikk 33.000 ansatte ut i streik i 53 dager, noe som kostet selskapet rundt 2 milliarder dollar – som tilsvarer drøyt 22 milliarder norske kroner.

Veien ut av krisen

Boeing jobber nå med å snu krisen og har blant annet tatt tilbake deler av komponentproduksjonen som var outsourcet. Selskapet har blant annet kjøpt tilbak Spirit AeroSystems, som ble solgt i 2004.

Til Business Insider sier den tidligere fabrikkingeniøren Douglas Dorsey:

– Jeg ser dette som museskritt i riktig retning. Men jeg tror det vil ta lang tid.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.