Ferske tall: Mannlige sivilingeniører tjener i snitt 35.000 mer i året fordi de er menn

Hvorfor tjener kvinnelige Tekna-medlemmer 3,5 prosent mindre enn menn?

Tekna har gjort en analyse av tall fra medlemsundersøkelsen og sett på om kjønn spiller inn som en faktor.

Hvis du er kvinne, teknolog og Tekna-medlem, som stort sett innebærer at du har en mastergrad, tjente du i snitt 3,5 prosent mindre enn mannlige kolleger med samme kvalifikasjoner i 2018.

Nyvalgt leder i Tekna Student Rebekka Lie har rett og slett ingen forklaring på hva forskjellene mellom kjønn skyldes.

– Nei, det er oppsiktsvekkende at lønnsforskjellene er så store etter at det er korrigert for faktorer som ansvar, utdanning og arbeidsplass, sier Lie.

– For meg er forskjellen uforklarlig.

Det var ikke noe særlig bedre verken i 2012 eller 2014. Variasjonen ligger innenfor statistiske feilmarginer, men samtidig viser ikke utviklingen tegn til at forskjellen minker.

Studentlederen håper nyutdannede kvinner vil forvente like mye i lønn som mannlige kolleger ut fra ellers like kriterier.

Selv om det sitter et stykke inne å oppfordre folk til å spørre hva kollegaen tjener.

– Lønn er tabu, og kanskje særlig i sammenheng med mistanke om kjønnsdiskriminering. Det er på en måte ikke forventet at du skal bli diskriminert på bakgrunn av kjønn i 2020.

Skyldes ikke lederjobb eller bransje

Innenfor ingeniøryrkene har forklaringen på lønnsforskjeller vært at kvinner i mindre grad er ledere og i større grad jobber i det offentlige.

I 2017 gikk Tekna ut med tall utelukkende på lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige medlemmer. Da tjente kvinner rundt 11 prosent mindre enn menn i snitt.

Nå har Tekna gått inn i sin medlemsstatistikken og sett på hvordan lønna påvirkes av følgende fem faktorer: Kjønn, erfaring, ansvar, utdanningsbakgrunn og bedrift.

Hvis kjønn ikke hadde noe å si, skulle tallet vært null.

Men tallene viser en forskjell i lønnen mellom kvinner og menn på 3 prosent eller mer de siste årene for privat sektor (uten oljen).

Det tilsvarer en god del tusenlapper. Snittlønna for Tekna-medlemmer i privat sektor er rundt en million kroner. 3,5 prosent av en million er 35.000 kroner.

Hvis du taper 35.000 kroner i året i løpet av en 40 år lang karriere, vil det til sammen bli 1,4 millioner kroner i forskjell, om man summerer beløpet.

Ny lov: Lønna er offentlig

I 2020 er loven endret. I år må arbeidsgiver gjøre en lønnskartlegging.

Alle offentlige virksomheter, og private virksomheter med over 50 ansatte, skal gjøre en kartlegging av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det skal offentliggjøres i årsberetningen.

– Hvis det er over 20 ansatte, skal lønnsforskjeller offentliggjøres hvis en av partene krever det, sier Inger Eline Romundgård, seniorrådgiver i veiledningsavdelingen i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kvinners andel av menns lønn i virksomheten skal oppgis i prosent.

Tallene skal anonymiseres, og oppgis for de ulike nivåene i virksomheten og mellom sammenlignbare stillingskategorier.

Du har rett til å få vite hva kolleger tjener

Ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven skal lønn fastsettes ut fra kjønnsnøytrale kriterier. Det vil si at lønn til ansatte i samme bedrift skal fastsettes ut fra samme kriterier for kvinner og menn.

Det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at en forskjell i lønn lønnsforskjellen er begrunnet i andre forhold enn kjønn.

Så hva kan du som arbeidstaker gjøre hvis du mistenker at lønna er urettferdig der du jobber?

Romundgår forteller at du har rett til å kreve skriftlig informasjon fra arbeidsgiver. Du kan slå i bordet med likestillingslovens paragraf 32.

– I informasjonen fra arbeidsgiver må det må opplyses om lønnsnivå og kriterier for fastsettelse av lønn for den eller de arbeidstakere den ansatte sammenligner seg med, sier Romundgård.

Da må du skrive under på en taushetserklæring.

Mener åpenhet er bra for rekruttering

Studentleder Rebekka Lie synes tallene fra Tekna kan være en vekker for de som mener lønnsforskjell skyldes at kvinner ikke vil bli ledere, jobber deltid eller velger utdanningsretninger som gir mindre uttelling.

– Jeg tror det er mye holdningsarbeid her, for eksempel rundt at det skal være greit for fedre å ta ut en stor del av foreldrepermisjonen, sier Lie.

Hun mener også at bedrifter bør vurdere større frivillig åpenhet om denne typen lønnsforskjeller, som en måte å rekruttere på.

– Jeg tror det er en konkurransefordel hvis en bedrift kan vise at de lønner kvinner og menn med lik utdanning, ansvar og erfaring likt, sier Lie.

Selv er hun fortsatt student, og har ikke prøvd å forhandle om lønn ennå. Lie har kommet hjem fra studier i kybernetikk og elektronikk i Toulouse for å lede Tekna Student. Hun tar også en parallellmaster i management.