I dag er det 500 år siden multigeniet Leonardo da Vinci døde

Det italienske multigeniet utmerket seg som maler, skulptør, tegner, musiker, arkitekt, astronom, anatom, botaniker, geograf, geolog, ingeniør og mye mer.

Han var begavet langt ut over det normale. Han var en fenomenal iakttaker, nysgjerrig på alt, og han søkte berømmelse og anerkjennelse. Og døde – hvis man skal tro en anekdote – i armene på Frankrikes konge. Det siste bør man nok ikke tro på, men alt det andre stemmer.

Den 2. mai er det akkurat 500 år siden Leonardo da Vinci fikk et slagtilfelle og døde på Château du Clos Lucé i Amboise ved Loirefloden, hvor han siden 1516 hadde levd som gjest og i tjeneste hos Frans 1. av Frankrike.

Dette markeres i år med en rekke utstillinger verden over på steder hvor Leonardo virket, og hvor det er samlinger av verkene hans. Det er helt umulig å nevne alle disse, men skal du på ferie i år, er det vel verdt å undersøke mulighetene.

• Ingeniør: Fikk bot for å kritisere matematikken bak trafikklys

Et renessansemenneske

Et renessansemenneske er, ifølge diverse oppslagsverker, en betegnelse for et menneske som kombinerer vidtfavnende interesser og arbeidsområder med en livsnytende leveform med forbilder i flere av renessansetidens store personligheter.

Leonardo da Vinci var ikke det eneste renessansemennesket. Han var en av mange i samtiden sin; mennesker som kombinerte kunst, teknikk og vitenskap på en måte som vi sjelden ser i dag. Men han var nok den som favnet både bredest og dypest av dem alle.

Kunstnerisk ble hans samtidige Raphael og Michelangelo ansett for å være av minst samme kaliber. Men av ettertiden har Leonardo blitt flyttet opp til sin helt egne klasse.

Hvem har malt det mest kjente maleriet og laget den mest kjente tegningen i verden? Det har Leonardo med Mona Lisa og Den vitruvianske mannen (mannen med de utstrakte armene og beina, omgitt av en sirkel og et kvadrat).

Allerede Giorgio Vasari, som skrev den første biografien om Leonardo cirka 30 år etter hans død, var med anekdoten om døden i kongens armer medvirkede til å sementere og øke Leonardos berømmelse.

Den britiske historikeren Donald Sassoon har lagt til at antikirkelige, franske historikere på 1800-tallet var med på å skape kulten om Leonardo, siden de så på ham som en meningsfelle som ikke på samme måte som Raphael og Michelangelo var blant pavens menn, men i stedet satte mennesket i sentrum.

Den ukjente kunnskapen

Det var da også først på 1800-tallet at Leonardos vitenskapelige innsikt for alvor ble anerkjent og beundret.

Om det tyske multigeniet Goethe, som døde i 1832, sies det at han var den siste i verden som visste alt.

Omkring år 1500 var Leonardo utvilsomt den i verden som visste mest. Han var drevet av å forstå og lære av naturen i alle dens avskygninger, og den dype innsikten oppnådde han ved å bruke kunnskapen sin på tvers av disiplinene.

Men få i samtiden kjente til disse egenskapene hans. Det var nok kjent at han dissekerte mennesker og dermed fikk en anatomisk innsikt som han utnyttet i kunstverkene sine, men ikke at han utviklede dette til en vitenskap i seg selv.

Det var kanskje også kjent at han studerte lys og skygge og øyets oppfattelse av kontraster av den samme årsaken, men ikke at det førte til en forståelse av optikk som vitenskap.

Det var først gradvis i løpet av 1800-tallet at det ble oppdaget at Leonardo kjente friksjonslovene 200 år før franskmannen Guillaume Amontons, som var den første som gjorde omverdenen oppmerksom på dem i 1699.

• Superoppfinner: Bernt har nærmere 160 oppfinnelser på samvittigheten

Masseødeleggelsesvåpen

Han produserte nye masseødeleggelsesvåpen i form av armbrøst, men det var ikke kjent at de var baserte på både eksperimenter og teoretisk innsikt. Det blir feil å si at Leonardo oppfant den vitenskapelige metoden – den æren tilfaller mer korrekt Galilei cirka 100 år senere – men angrepsvinkelen hans var et forstudium i den retningen.

Rundt år 1500 var det ikke vanlig å utgi vitenskapelige verker. Leonardo skrev og tegnet i stedet i notisbøker – ofte i notatform og hulter til bulter. Siden han i tillegg skrev speilvendt fra høyre mot venstre på den lokale dialekten, er tekstene – som siden har blitt spredt over hele verden – stort sett uleselige og uforståelige. I alt cirka 7000 sider er overlevert, men det må ha vært mange flere, siden det blant disse er henvisninger til notater som ikke finnes lenger.

Mystikken om hvor mange av illustrasjonene hans som henviser til ekte eksperimenter eller til tankeeksperimenter, innebærer at vitenskapshistorikere fremdeles går på jakt i Leonardos notisbøker.

Dette er dermed enda en grunn til at Dan Brown kalte sin bestselger for «Da Vinci-koden» («The Da Vinci Code» på engelsk) og ikke «Michelangelo-mysteriet», mener den britiske kunst- og vitenskapshistorikeren Martin J. Kemp, som gjennom 50 år har studert Leonardos kunstneriske og vitenskapelige bedrifter.

Kemp forteller også at Leonardos romlige og geometriske innsikt var formidabel – det sto litt dårligere til da det gjaldt aritmetikk og algebra. Der finnes flere helt elementære regnefeil i notatene.

• Les også: – Min beste oppfinnelse dukket opp under en skypesamtale

Leonardos overraskende CV

Leonardo ble født utenfor ekteskap av en florentinsk rikmann og en lokal bondepike i 1452, og ble i stor grad oppdratt av besteforeldrene sine i nærheten av den lille byen Vinci.

Siden han allerede som barn viste fantastiske tegneevner, sørget hans far for at han som tenåring kom i lære i Firenze hos Verrocchio, som var en av byens ledende malere, skulptører og gullsmeder. Hadde han blitt født innenfor et ekteskap, ville han nok gått i sin fars fotspor som notar, og så hadde historien tatt en annen vending.

I 1482 ble Leonardo sendt til hertugen av Milano, Ludovico Sforza, av Medici-­familien i Firenze, for å forbedre de fredelige relasjonene mellom de to ledende byene i Nord-Italia.

Brevet som Leonardo skrev til hertugen før avreisen, er interessant siden han selv skisserer sine mange kvalifikasjoner.

Ville gjerne demonstrere hvis noen skulle være i tvil

Han begynner med å skrive at han har forstand på å bygge broer til krigsbruk som er både lette og sterke, og forstår seg på å brenne av og ødelegge fiendens broer. Dernest skriver han at han kan tappe vannet ut av vollgraver ved beleiringer, og at han har kjennskap til hvordan man skal ødelegge steinborger med bombardering.

Han fortsetter listen med enda flere ingeniørmessige krigsferdigheter, som han forøvrig opplyser at han svært gjerne vil demonstrere hvis noen skulle være i tvil.

Også i fredstid vil Leonardo kunne være til nytte, påpeker han. Han er på linje med de beste innenfor arkitektur, for så vel private som offentlige byggverk, og forstår seg på å lede vann fra ett sted til et annet.

Død og ødeleggelse samt praktisk ingeniørarbeid var det viktigste i Leonardos CV. Først til slutt legger han til at han forøvrig også kan lage skulpturer i marmor og bronse og utføre malerier like bra som enhver annen.

70 tonn bronse til kanonkuler

Leonardo utførte et stort antall ingeniørmessige og kunstneriske oppgaver for hertugen, og fikk tilsagn om 70 tonn bronse for å lage en enorm rytterstatue til ære for grunnleggeren av Sforza-dynastiet, Francesco I. I 1492 stod en leiremodell ferdig, men to år senere besluttet Ludovico at bronsen skulle brukes til produksjon av kanonkuler til byens forsvar mot et angrep fra Karl 8. av Frankrike.

Det som kunne ha blitt til et av Leonardos største kunstverk, ble aldri noe av, siden krig og ødeleggelse – noe han selv berømte seg for å mestre uovertruffent – kom i veien.

Leonardo da Vinci oppnådde mye, og har satt markante og varige spor etter seg – men notisbøkene vitner om at han hadde mange flere tanker og ideer.

Artikkelen ble først publisert som en Plus-sak på Ingeniøren.dk, og gjengis her for abonnenter av TU Ekstra

• Oppfinner: Tror elektrisk svinghjul kan gi bedre forbrenningsmotor