Gårdseier Sven-Erik Gullbekk har sluttet å bruke gjerder til kuene sine.
Takket være disse halsbåndene kan han nå følge med på dyrene i en app.
Det norske selskapet Monil lager beiteklaver som fungerer som virtuelle gjerder – og smartklokker – til kuer.
landbruk
Også kuer har smartklokker
Virtuelle gjerder har endret norsk landbruk. Monil overvåker kuene – og satser nå på det amerikanske markedet.
– En gang fikk jeg varsel om at ei ku hadde stått stille lenge. Vi dro ut på kvelden og så at den hadde vondt i foten, så fikk den hjelp av dyrlege. Hvis vi ikke oppdaget det, hadde den antakelig omkommet.
Det forteller eier av Bergvang gård i Asker Sven-Erik Gullbekk til TU.
Monil-appen sørget for at Gullbekk fikk hjulpet kua si. I den kan han spore alle kuene han har klave på, og han får varsel når en ku endrer bevegelsesmønster.
Teknologien fungerer også som virtuell inngjerding. I appen tegner Gullbekk opp et område han vil at kuene skal holde seg innenfor.
Når en ku nærmer seg den virtuelle gjerdegrensen, varsler klaven med en lyd. Hvis kua ikke snur, får den et svakt, elektrisk støt fra metalltråder på innsiden av klaven.
Informasjonen om kuenes bevegelser ved gjerdegrensen lagres i Monil-appen.
– Jeg sjekker den appen hele tiden, sier Gullbekk leende.
Biohacking for kuer
Det norske selskapet Monil produserer beiteklaver til kyr. Disse klavene er solcelledrevne halsbånd som kontinuerlig sporer dyrenes bevegelser.
Gjennom en app tegner bonden opp et virtuelt gjerde og følger med på kuene i sanntid.
Men ifølge Monil er gjerdet bare én del av deres teknologi.
– Klaven fungerer litt som en smartklokke, sier administrerende direktør Torstein Nesse.
På samme måte som smartklokken registrerer aktivitet hos mennesker, samler klaven inn data om hvordan kua beveger seg gjennom dagen.
Inne i appen kan bønder som Gullbekk følge med på disse dataene og oppdage det hvis ei ku for eksempel står stille for lenge.
Nesse forteller at appen har reddet kuer som sitter fast i myr, står fast mellom to trær og faller om av smerter.
– Bare å lukke øya og betale
Gullbekk angrer ikke på å ha kjøpt seg Monil-klavene, selv om én klave koster 3800 kroner per ku.
– Det er jo en investering. Det er bare å lukke øya og betale, sier han.
Han forteller at Monil fungerer godt for gården, tross noen oppstartsproblemer.
– Det letter jo arbeidet vårt veldig. Du kan tenke deg hvor lang tid det tar å gjerde. Nå gjør vi det på noen sekunder, sier Gullbekk.
Likevel er det noen utfordringer.
– Hvis vi ikke har gjerder, vaser folk inn overalt. Vi trenger ikke gjerder for å holde dyrene inne, men for å holde menneskene ute, ler han.
– Et annet problem er kalvene. De har ikke klaver fordi de er for små. Når de blir eldre og begynner å trekke vekk fra mor, kan de stikke av, sier Gullbekk.
Over Atlanteren
Monil ble startet av en gruppe NTNU-ingeniører i 2022. Selskapet har allerede solgt over 50.000 klaver i Norge, Sverige, Storbritannia og USA.
I fjor femdoblet de omsetningen til 66 millioner kroner.
Nå vender selskapet blikket mot USA, som er verdens største biffprodusent.
– De amerikanske bøndene er svært fremoverlente. Det er ekstra morsomt, sier kommersiell direktør Janna Salta Hovstad.
Monil er imidlertid ikke det eneste selskapet som prøver å kapre de amerikanske bøndene med ny teknologi.
Det norske selskapet Nofence var pionerer innen klaveteknologien. De gikk inn i USA i starten av 2025, styrket satningen med 350 millioner kroner i juli samme år.
En annen konkurrent er Halter fra New Zealand. Gründer og sjef Craig Piggott ble verdsatt til 2 milliarder dollar i mars 2026.
Norske Findmy lager også e-bjeller med sporing og app, men de har kun app-varsling dersom dyrene beveger seg utenfor det virtuelle gjerdet.
– Hvordan møter dere konkurrentene?
– Det er som et lite race. Det krever hakket mer av oss, men det har vært en spennende reise så langt, sier administrerende direktør Nesse.
Hovstad sier at klaven deres er mindre og at plasseringen på toppen av nakken til dyret gjør sol-lading og GPS-posisjonering mer nøyaktig og effektiv.
– Klaveutformingen gjør at vi kan gjøre masse helsesporing for dyrene. Vi kan lage statistikk på når og hvordan de spiser, hvordan de beveger seg og når de sover, sier Nesse.
Gullbekk legger merke til at en av kuene hans halter.
Det har ikke Monil-appen varslet ham om.
Ingen hvilepute
– Hvis de klarer å følge flokken når de er skada, endrer jo ikke bevegelsesmønsteret seg, og da blir vi ikke varslet.
Gullbekk understreker at teknologien på ingen måte er en erstatning for kontakt med dyrene.
– Det skal ikke være noen hvilepute. Sånn teknologi er kjempebra, men jeg må ut og se etter dem to ganger i uka likevel, sier han.
Gullbekk sier at han og andre bønder håper selskapet kan fortsette å utvikle teknologi som kan hjelpe dem.
– Hvis du har fødsler ute på beite og kan få varsel om det, hadde det vært jævlig viktig, sier han og legger til:
– Eller kanskje man kan droppe klaven og bare gi kuene en chip i nakken?
