landbruk
Nå kommer cyberkyrne
Framtidens husdyr blir utstyrt med teknologi som skal gjøre livet sikrere og enklere både for dem og for bøndene. To norske selskaper, som utvikler slike systemer, ser sterk vekst i markedet.
På et jorde på Dyster gård i Ås kommune beiter et 20-talls kyr med solceller øverst på halsen og klaven stappfull av teknologi.
Teknologien, som er utviklet av selskapet Monil, skal gjøre strømgjerdene i landbruket overflødig. I stedet må kyrne holde seg innenfor virtuelle gjerder. Når de nærmer seg dette får de tre lydsignaler i øret.
Hvis de likevel fortsetter og beveger seg over det virtuelle gjerdet vil de få et lite støt.
– Etter kort tid lærer de å snu seg vekk så fort de hører lyden, sier Andreas Pelle.
Han er odelsgutt til en gård på Inner-Vikna, helt nord i Trøndelag, men jobber for tiden på Dyster gård, hvor det er omkring 180 kyr. Dyster tester nye teknologier for å gjøre driften mer effektiv.
App, solceller og elektronikk
– Som en del av et program innen jordhelse, driver vi med stripebeiting, påpeker Pelle.
Det betyr at kyrne må beite ned et begrenset område før de får lov til å gå til et nytt.
Med Monils system kan bonden definere de til enhver tid aktuelle beiteområdene på en app på mobilen.
Grensene for gjerdet kan endres etter behov, som nettopp ved stripebeiting, men også for å forhindre at kyrne beveger seg i ulendt terreng.
– På den måten får vi utnyttet beiteressursene bedre, ved at vi unngår at hele beitet blir tråkket ned. Å drive stripebeite med et fysisk gjerde krever veldig mye mer jobb, påpeker Pelle.
Kyrne er utstyr med en spesialutviklet klave. På toppen av halsen er det en "puck" med elektronikk som drives av solceller med et batteri som buffer. I "pucken" er det også innebakt posisjonering med GPS og kommunikasjon med 4G. Dette gjør at bonden til enhver tid kan holde styr på hvor hver enkelt ku oppholder seg. Til sammen veier elektronikken rundt 200 gram
I den mørkere årstiden, hvor det er lite sol, er det også innebygget en løsning som gjør at man kan lade batteriet.
Økt sikkerhet, mindre stress
Pelle påpeker at systemet gir flere andre fordeler.
– Det sparer oss for mye tid, energi og stress når vi via appen alltid kan holde oversikt over hvor dyrene er. Det øker også sikkerheten for dyrene, vi kan raskt finne dem hvis de kommer på avveie, sier han.
Han trekker fram en episode fra i fjor hvor ni kviger rømte fra innhegning med tradisjonelt gjerde. Ingen av dem var utstyrt med sporing. Først flere dager senere ble de funnet i Hobøl, flere kilometer unna.
– Kan ikke kyrne ta skade av støtene?
– Strømstøt fra tradisjonelle gjerder er generelt ikke skadelig for kyrne. Og støtet de får via Monils løsning er på 0,1-0,2 Joule, som er en brøkdel av hva de får med dagens løsninger, sier han.
Blir ikke stresset
Han påpeker også at Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) har testet og overvåket dyrene og funnet at de ikke blir stresset av denne teknologien
For tiden testes klaveløsningen fra Monil på 20 av kyrne hos Dyster gård.
– Har det vært noen problemer med systemet så langt?
– Helt problemfritt har det ikke vært. Det handler mest om at det blir for lite strøm sent på høsten, slik at vi var nødt til å bytte alle enhetene og lade dem. I tillegg har det har vært lite sol, så ladingen har vært for dårlig.
Monil er i gang med å utbedre problemet.
– Dette er en sesong for læring. Vi har en klar plan om å sikre at strømtilførselen varer utover høsten. For eksempel vil neste års solcelle levere nesten dobbelt så mye energi som den vi har testet hos Dyster, sier teknologisjef Geir Morten Mellem i Monil.
Han lover også at selskapet vil ta i bruk en klave med et stivere materiale på den kommersielle utgaven. Dette kommer som en følge av at Dyster gård har hatt et par episoder hvor klaven har vridd seg.
Pelle peker på at man også må vurdere kostandene knyttet til dette. En klave koster 3400 kroner pluss 700 kroner per ku i året. Men over tid mener han det vil gi effektiviseringsgevinster for landbruket.
Ny versjon med aktivitetsmåler og helse
Monil har store ambisjoner knyttet til videreutvikling av teknologien. Det handler blant annet om løsninger som er tilpasset hvert enkelt individ.
– Vi har framtidsvisjoner. Det handler blant annet om aktivitetsmåler, informasjon om sykdommer, brunstdeteksjon, beitetider og annen relevant informasjon om hvert enkelt dyr, sier Mellem.
Selskapet ønsker å utvikle teknologi tilpasset andre husdyr. I første omgang er det snakk om småfe, det vil si sauer og geiter.
Dyster tester ut teknologi på 40 kyr fra konkurrenten Nofence, det andre norske selskapet som utvikler slike løsninger.
– Vi er fornøyd med begge systemene, sier Pelle som påpeker at det ikke er opp til ham å velge hva Dyster skal satse på.
På hjemgården hans på Inner-Vikna har faren, som i dag driver gården, investert i Monils teknologi. Rundt 30 klaver skal tas i bruk til neste beitesesong, og da har unge Pelle planer om å bistå.
– For bønder som alltid har brukt fysiske gjerder kan det være greit å få bistand fra den yngre garde når systemet skal kjøres i gang. Man må helst slippe å stå fortvilet alene om det ikke skulle gå som planlagt. Da er det ikke sikkert teknologien får de sjansene den fortjener, sier han.
– Utfordring å levere raskt nok
Nofence har vært i markedet i flere år, og tilbyr i dag kommersielle produkter. Selskapet har store ambisjoner, og ser at dette er et marked i veldig sterk vekst.
– Vår største utfordring er å kunne levere raskt nok. Vi trimmer nå både organisasjonen og prosesser for å kunne håndtere dette bedre, sier produktsjef Anna Maridal i Nofence.
Nofence er i dag inne i tre land; Norge, Storbritannia og Spania. I løpet av neste år vil selskapet vurdere om det skal gå inn i flere land eller satse tyngre i landende de allerede er i.
Maridal mener det er for tidlig å sammenligne Monils og Nofences produkter. Nofence tilbyr løsningen både for storfe og småfe. Mer om Nofence-teknologien her.
I fjor i fjor omsatte Nofence for drøyt 60 millioner kroner. I år ligger det an til en dobling av omsetningen. Fokuset nå er skalering og videre vekst. Selv om selskapet går med underskudd er økonomien solid, da selskapet i fjor hentet 130 millioner kroner fra blant andre Ferd og Sandwater.
Vil satse på utlandet
Geir Førres investeringsselskap Firda eier litt over en tredjedel av Monil, mens ansatte og andre investorer eier resten.
Selskapet har fått tilsagn om 12 millioner kroner fra Innovasjon Norge, og det planlegges nye investeringsrunder.
– Vårt fokus nå er først og fremst å teste og utvikle teknologien og jobbe mot markedet, sier salgssjef Oliver Halvorsrød i Monil.
Fra neste år planlegges satsing på utlandet, i første rekke USA og Storbritannia.
– EU er også et aktuelt marked så snart virtuelle gjerder blir lovlig for bruk. Da er det viktig at det er flere mulige tilbydere, sier Halvorsrød som peker på at markedet er i sterk vekst, det er plass til flere aktører.
Gallagher, Vence og Halter trekkes fram som de største internasjonale konkurrentene.
Både Monil og Nofence peker på at disse i første rekke satser på store bruk med minimum 500 dyr. De norske aktørene vil tilby løsninger også for mindre gårder.