Norge får fire nye forskningssentre for kvanteteknologi

I dag legger Regjeringen frem ytterligere investeringer i kvanteforskning gjennom fire nyer forskningssentre.

244 millioner fra Forskningsrådet, 750 millioner over fem år gjennom regjeringens Kvantespranget-satsning, pluss en pågående sats på 70 millioner gjør at de totale investeringene bikker 1 milliard kroner.

– Dette er en merkedag for norsk kvantesatsing. Disse sentrene skal gi oss kunnskap og kapasitet, og de skal samarbeide tett med næringslivet, internasjonale partnere og offentlig sektor. Nå melder Norge seg på i det internasjonale kvantekappløpet.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Fire nye sentre

De fire nye sentrene er:

- Senter for defekter i halvledere for kvantesensorikk - ledet av UiO, med fokus på kvantesensorikk og grunnforskning.

- Centre for Quantum Computing and Applications - ledet av SINTEF (QSTAR), med fokus på utvikling av feilkorreksjon, programvare og algoritmer for påliteliggjøring av kvantedatamaskiner.

- Norwegian Quantum Software Center, med fokus på kvanteprogramvare.

- Centre for Quantum Communication Networks and Applications (QCNA), med fokus på kvantekommunikasjonsforskning.

De skal jobbe særlig med grunnleggende forskningsaktivitet innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Hos MiNaLab i Forskningsparken i Oslo holder de to førstnevnte til. Sigrun Aasland, Forskningsrådet og flere besøkte onsdag morgen det UiO-ledede laboratoriet.

Her forsker professor Lasse Vines og hans kollegaer på hvordan man kan lage avanserte kvantesensorer. Deres arbeid spenner fra grunnforskning til anvendelser.

Aasland sier at man nesten ikke kan sammenligne det teknologiske spranget man står ovenfor med noe annet. Helse, navigasjon, databehandling og energi er noen av feltene som kan se store endringer i fremtiden.

Seniorforsker hos SINTEF, Franz Fuchs, sammenligner det med å få tilgang til naturens operativsystem, slik at man kan beskrive verden slik den funker på et atomisk nivå.

Forskningen som skal foregå på de fire sentrene vil gagne både Norge og Europa, styrke norsk næring og landets posisjon i den internasjonale opptrappingen i kvanteteknologi.

– Felles for mye av det i Norge er at vi er gode på programvare og sensorikk, som komplimenterer mye av kvanteekspertisen i andre land. Der har vi stort potensiale, sier Aasland.

Internasjonalt kappløp

At Regjeringen har ønsket å satse på kvanteteknologi er ingen hemmelighet. Statsminister Jonas Gahr Støre gikk tidligere i år ut med beskjeden om at Norge, sammen med andre nordiske land, ønsker å bli en destinasjon for selskaper på feltet.

En nasjonal plan for kvanteteknologi ventes i 2026, og det er lovet 100 nye studieplasser til kvantefysikk på NTNU og UiO.

– Norge trenge sterke fagmiljøer som driver banebrytende forskning innenfor kvanteteknologi, og i dag har vi fått fire forskningssentre som vil gi oss verdifull kunnskap og bringe dette arbeidet videre, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Kina og USA er to av landene som investerer stort i kvanteteknologi, og ligger i front i det internasjonale kappløpet.

– Dette er en strategisk investering i Norges sikkerhet. Kvanteteknologi vil endre grunnlaget for digital kommunikasjon og kan på sikt utfordre dagens forsvarssystemer. Med disse sentrene bygger vi kompetanse og teknologi som gjør oss i stand til å møte nye trusler og styrke totalberedskapen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og fortsetter:

– Dette handler om å sikre Norge i en tid der teknologisk overlegenhet blir avgjørende for nasjonal sikkerhet.

Blant samarbeidspartnerne til de nye sentrene er IBM, Kongsberg gruppen, DNB, Statkraft, Linköping universitet og Niels Bohr-instituttet ved Univseritetet i København. Niels Bohr-instituttet får 2,4 mrd. over 12 år fra Novo Nordisk-fondet til å bygge en fullskala kvantedatamaskin innen 2034.