Gir 500 millioner ekstra til banebrytende forskning

Forskningsrådet skal i 2025 dele ut 1,4 milliarder kroner for å utvikle ledende forskningsmiljøer og løfte fremtidens konkurranseevne.

Det er en halv milliard mer enn i fjor, ifølge forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Vi kommer i dag ut med en pott på 500 millioner kroner, som vi vil bruke på fremragende forskning og toppforskning, sier statsråden.

Mandag besøkte hun Integreat, Norsk senter for for kunnskapsdrevet maskinlæring, på Blindern.

– Fantastiske nyheter, mente blant annet UiO-rektor Svein Stølen og en like fornøyd ledelse ved forskningssenteret.

Aasland, som ble utnevnt til minister for snart to uker siden, fikk også en kort demonstrasjon av én av KI-modellene fra det kinesiske selskapet Deepseek.

Inflasjonsjustert

Den ekstra halve milliarden til banebrytende forskning har bakgrunn i en inflasjonsjustering av Forskningsrådets budsjett.

– Justeringen gir oss ekstra midler å disponere, bekrefter forskningsminister Sigrun Aasland.

Beløpet kunne vært brukt annerledes, men regjeringen har valgt å prioritere denne forskningen.

– Pris- og lønnsjusteringer er ikke en selvfølge, så det er absolutt en prioritering fra regjeringen å velge å allokere dette, understreker områdedirektør Benedicte Løseth i Forskningsrådet.

Ministeren prøvde kinesisk KI

Under besøket på UiO fikk forskningsminister Aasland et innblikk i Deepseek og stilte flere spørsmål om teknologien. Hun ville blant annet vite om modellene er mer åpne enn Chat GPT fra Open AI.

Svaret var ja – Deepseek har åpne vektfiler, men treningsgrunnlaget er lukket, slik det også er for andre store språkmodeller, forklarte forskere ved Integreat.

En student hadde installert Deepseek R1 distill på sin bærbare PC, en 7-milliarders språkmodell som kjører med 16 GB RAM. Aasland benyttet sjansen til å stille den kunstige intelligensen til veggs med en «prompt»:

– Hva er det viktigste forskningsspørsmålet vi må finne svar på?

Deepseek svarte henne:

– Det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan skape et bærekraftig og rettferdig globalt samfunn som løser klimaendringer, helse, forskning og ressursfordeling for fremtidige generasjoner.

Uten uønsket innblanding

Aasland kjenner godt forskjellen mellom Deepseek-appen, den nettbaserte tjenesten og språkmodellen man kan laste ned og kjøre lokalt med større kontroll.

Hun ble ikke vippet av pinnen da vi utfordret henne om bruk av Deepseek, som Stortinget har valgt å forby.

I stedet pekte statsråden på behovet for å se forskning og sikkerhet i en større sammenheng.

– Vi kommer til å møte utfordringer om hvordan vi bruker, utfører og sikrer forskning, uten uønsket innblanding fra aktører vi ikke skal ha innblanding fra, samtidig som vi ikke setter grenser for hva vi kan utforske. Det er viktige spørsmål jeg håper dere vil skrive mye om i Teknisk Ukeblad, sier Aasland.