kriminalteknikk

Slik knuser politiet trusselbrev: Tegn som ! og :-) avslører personen bak

Tanya Karoli Christensen er språkforsker og rettslingvist, og får tilsendt brev som politiet vil ha analysert. Noe av det hun ser etter er tegnsetting, emojier og ord som blir brukt oftere av eldre enn av yngre mennesker.
Tanya Karoli Christensen er språkforsker og rettslingvist, og får tilsendt brev som politiet vil ha analysert. Noe av det hun ser etter er tegnsetting, emojier og ord som blir brukt oftere av eldre enn av yngre mennesker.

Brukes de samme banneordene? Står det «kun» i stedet for «bare»? Er det kommaer i SMS-ene? Alle disse småtingene kan avsløre gjerningsmenn når trusselbrev blir analysert.

«Hei på deg, din gamle pedofile jævel! Vi synes synd på deg, fordi livet ditt etter 1. februar vil endre seg totalt hvis du ikke betaler det du skylder.»

Dette var innledningen på et brev som Tanya Karoli Christensen fikk tilsendt i 2015.

Heldigvis var innholdet i teksten ikke rettet mot henne. Men det var henne politiet henvendte seg til for å finne ut av om deres mistenkte var mannen bak dette og 18 andre trusselbrev.

Tanya Karoli Christensen er nemlig språkforsker og rettslingvist ved Institut for Nordiske Studier og Språkvidenskab ved Københavns Universitet.

Serie: Kriminalteknikk

  • Politiet får stadig vekk flere verktøy når de skal oppklare drap, voldekter og tyveri
  • I en artikkelserie gjør danske Ingeniøren et dypdykk ned i forskning og teknologi som gjør det vanskeligere for forbrytere å slippe unna
  • Abonnenter av TU-ekstra får et utvalg av disse artiklene på norsk

– Det var en innviklet sak, minnes Tanya Karoli Christensen.

Hun hadde altså fått tilsendt hele 19 brev som var blitt sendt i en sak om skatteunndragelser. En mann hadde blitt angitt av noen forretningspartnere, og nå truet han dem med død og fordervelse – både direkte og ved å sende brev til mennenes omgangskrets for å stresse dem og hevne seg på dem.

Sammenfall av ord

Politiet hadde en mistenkt i søkelyset, og under en ransakelse av eiendommen hans hadde de også funnet brevene på en pc, så i prinsippet var det ikke så mye å mase med. Men det kunne jo tenkes at han ville legge skylden på andre, så derfor ville politiet gjerne ha brevene sammenlignet med en rekke SMS-er som mannen beviselig hadde sendt i forbindelse med en tidligere trusselsak.

--

Trusselbrev 2: «…ingen kan hjelpe såfremt du ikke betaler, siden de søte Jegere er klare og klare og klare og klare til alt er betalt.»

Gammel SMS: «Vi kommer og besøker deg en av de kommende netter og husk at det ikke kan stoppe før det er betalt.»

--

Tanya Karoli Christensen får vanligvis to typer saker på skrivebordet. Mesteparten er anonyme brev, skrevet enten for hånd, på pc, på SMS eller i sosiale medier. Dette må hun, som i denne trusselsaken, sammenligne med annet skriftlig materiale for å se om det er treff.

Profilering gjennom brev

En gang iblant kommer det også en sak hvor det ikke har noen mistenkt, men hvor politiet gjerne vil ha en antydning om for eksempel alder eller faglig bakgrunn til en gjerningsmann ut fra bare språkbruken. Noen ord blir nemlig brukt oftere av eldre enn av yngre mennesker – det kan være ordet «kun». Og kanskje kan ordvalget også avsløre en spesiell faglig bakgrunn.

--

Trusselbrev 3: «Dette VIL skje ved manglende betaling og det vil bare bli verre og verre !«

Gammel sms: «Fordringen er solgt og nå starter det for deg!! – du kan stoppe det ved å betale – men la bare være, de vil nyte det.»

--

Manuell framgangsmåte

Og hva gjør man så når man mottar en haug trusselbrev? Kanskje ligner håndskriften mye på hverandre, men det tar håndskriftspesialistene hos politiet seg av. Tanya Karoli Christensen skal «bare» ta seg av de rent formuleringsmessige tingene – og dem blir det også stadig flere av, forteller hun.

Bruken av SMS-er og beskjeder på sosiale medier øker, så selv om politiet fremdeles ser mange håndskrevne trusselbrev, øker mengdene av digital kommunikasjon. Men det kan også være noen fordeler med det, understreker Tanya Karoli Christensen. Elektroniske tekster er søkbare, det kan ses på skrifttyper, hvor mange ord som er skrevet med fet skrift, store bokstaver, og så videre.

– Alle teksttyper byr på interessante utfordringer, uavhengig av om de er skrevet på en datamaskin, på SMS eller for hånd, forteller Tanya Karoli Christensen.

Alt blir gransket. Har avsenderen brukt fire punktumer etter flere setninger i stedet for tre? Blir det brukt to utropstegn etter hverandre, og hvor flink er avsenderen med preposisjoner? Bruker avsenderen en bestemt type emojier, eller skriver han alltid bare med små bokstaver i SMS-er?

--

Trusselbrev 4: «Det er etter den første februar. Vi vet at du har «snakket» men det hjelper deg IKKE ditt pedofile svin. Dit livs mareritt begynner nå i fase 1.»

Gammel SMS: «Så betal NÅ eller du vil oppleve et sant mareritt til det er betalt det kan IKKE stoppes uten betaling. Se deg tilbake…»

--

Mens språkteknologiske online-verktøy i større grad brukes i de store språkområdene som USA, er det mer håndarbeid i jobben til Tanya Karoli Christensen. Verktøyene finnes ikke i samme omfang på dansk, og mange ganger er de tilsendte tekstene uansett ikke lange nok til at man kan fange opp de rette mønstrene i teksten.

Slang og metaforer gir utfordringer for online-verktøy

Hun benytter riktig nok analyseverktøy, men mest for å finne gjengangere i språket mellom to tekster som består av for eksempel metaforer.

Det er umulig for en datamaskin å kjenne igjen indirekte betydninger og slang, fordi ordvalget kan være forskjellig selv om betydningen eller de retoriske trekkene er de samme.

Til gjengjeld kan man finne ut på ordnivå om et språklig trekk som binder to tekster sammen er sjeldent eller utbredt. Hvis det er sjeldent, styrker det antakelsen om at tekstene er skrevet av samme person.

I Danmark kan man ifølge Tanya Karoli Christensen enkelt undersøke, hvor vanlig et ord eller strenger av ord er ved å slå dem opp i KorpusDK, som er et 56 millioner ord stort lager av tekster fra aviser, romaner, festtaler og annet.

Da hun fikk de 19 trusselbrevene og SMS-ene fra politiet, var første skritt å lese nøye gjennom dem, og ikke mate dem inn i en datamaskin med én gang. På fagspråket kalles hennes mer manuelle tilnærming for «forensic stylistics».

– En datamaskin må helst ha omkring 200 ord å behandle for å finne sammenhenger. Det trenger ikke jeg. Jeg kan kanskje klare meg godt med 20 ord, noe som er en fordel, siden SMS-er og Twitter-beskjeder kan være ganske korte, forteller Tanya Karoli Christensen.

Glad for «svin» og «kun»

--

Trusselbrev 5: «Hvorfor drar dere ikke hjem til deres hjemland og synder og bedrar der slik dere ALLE gjør her i Danmark? Dere er alle en flokk dumme svin.»

Gammel SMS: «hei jødefyr. Du har på mail skrevet til 85 familier som alle er sorte og kalt dem arabersvin.»

--

– I denne saken brukte han mange av de samme skjellsordene. Han var glad i «svin» og brukte ofte ordene «kun» og «samt» i stedet for «bare» og «og». Faktisk virker det som om han har moret seg ved å skrive brevene, hvor han har tatt mange forskjellige identiteter. Noen ganger er det så hårene reiser seg, forteller Tanya Karoli Christensen.

Samarbeider med utlandet

At Danmark er et lite land gjør også at hun fra tid til annen drar til utlandet for å få inspirasjon til metoder – og til og med også en gang iblant hjelper amerikanske kolleger med å analysere tekster. Det kan også være sivile saker hvor folk vil ha dokumentert at et testament virkelig er skrevet av avdøde selv.

– Men dette er en relativt ny gren innen det kriminaltekniske. Derfor har vi ennå heller ikke felles standarder og metoder, noe som krever at man har en sterk språkvitenskapelig bakgrunn. Man kan ikke slå opp alt, eller regne med at datamaskinen kan hjelpe til hele veien, men det er heldigvis også veldig spennende selv å gå på oppdagelser i tekstene og finne mønstrene, understreker Tanya Karoli Christensen.

Mannen bak brevene fikk forøvrig 15 måneder bak lås og slå. Ikke for skattejuks, men for sending av trusselbrevene.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak i danske Ingeniøren og formidles her på norsk for abonnenter av TU Ekstra.

Powered by Labrador CMS