Politiet avdekker mer informasjon fra fingeravtrykk enn noensinne

Fingeravtrykk kan ikke bare brukes til å matche en mistenkt opp mot en database. Forskere begynner å kunne trekke informasjonsrike molekyler ut av dem, og i tillegg kan kopier åpne mobiltelefoner.

Vi ser ham for oss – detektiven, som med den store lupen sin og sin rutete hatt og frakk undersøker viktige spor i form av fingeravtrykk. Han sniker seg fram langs panelene for å finne ut hvor gjerningspersonen satte sin fettete finger, slik at han med en listig manøver kan avsløres med et par oppslag i forbryteralbumet.

Scenen kan være hentet fra 1800-tallets Sherlock Holmes eller 1900-tallets Mikke Mus, men ikke desto mindre er fingeravtrykket fremdeles en viktig del av politiets etterforskning.

– Fingeravtrykk er fremdeles det eneste biometriske sporet som i seg selv kan utgjøre et bevis. Det er det eneste biometriske beviset som er helt personunikt, mens man derimot med DNA-spor bare arbeider med en viss sannsynlighet for en match. Derfor er fingeravtrykk veldig viktige for oss i våre bestrebelser etter å knytte gjerningspersoner til kriminalitet, understreker Henrik Sønderby, som er leder av det danske Nationalt Kriminalteknisk Center hos Rigspolitiet, som bistår politikretsene i etterforskningsarbeidet.

Så selv om forskningen innen analyser av DNA-spor for tiden får mye oppmerksomhet, foregår det stadig forskning rundt fingeravtrykk.

Nationalt Kriminalteknisk Centers Identifikationsafsnit har hele tiden den fordelen at datamaskinene blir stadig kraftigere. Dette innebærer at hver gang systemene deres blir oppdatert med ny og forbedret programvare, blir mulighetene for å få treff i fingeravtrykkdatabasen (AFIS) også automatisk større, siden man i mange tilfeller vil kunne identifisere avtrykk som man ikke tidligere klarte å finne.

Kameraet på telefonen kan fange fingeravtrykk

– Vi har liggende veldig mange spor som vi ikke har kunnet foreta en identifikasjon på. Vi kan for eksempel ha fingeravtrykk fra effekter fra veldig mange år tilbake, men hvor avtrykkene er av en slik karakter at det ikke har vært mulig å knytte dem til en person. Disse kan vi noen ganger jobbe med nå, og ligger avtrykkene i systemet vårt, vil vi dermed få et treff før eller siden, forteller han.

Fingeravtrykk tas i dag ikke opp med det tradisjonelle svarte blekket som fingeren skulle rulles i. I dag foregår dette via en Livescan-maskin som leser av fingeravtrykkene elektronisk. Dette har gjort det mye enklere å ta dem, og samtidig har det sikret en høyere standard på avtrykkene.

Det skjer også hele tiden utviklinger på fingeravtrykkområdet, og en mulig fremtidig løsning på behovet for en rask identifikasjon, er bruk av kameraene i smarttelefoner. Da tar man ganske enkelt et foto av fingeren med kameraet i telefonen.

– Det er viktig å understreke at denne løsningsmodellen ikke er avansert nok til å dekke alle de daglige behovene våre i dansk politi. Men den utvikles hele tiden, og vi har brukt den noen ganger, blant annet i forbindelse med en drapssak hvor vi svært raskt kunne få den drepte identifisert ved å sende et foto av fingeravtrykket hjem til fingeravtrykksspesialistene mine i Ejby, forteller Henrik Sønderby, og understreker at det selvfølgelig bare kan brukes til noe konkret hvis eieren av fingeren allerede finnes i fingeravtrykksdatabasen, som i dag består av avtrykkene til ca. 323.000 nålevende personer i Danmark.

Andre steder i verden jobber man også med å trekke ut mer informasjon av det lille merket som vi setter fra oss over alt.

For eksempel har fingeravtrykkene fått fornyet interesse gjennom bruk av smarttelefoner som blir låst opp ved gjenkjenning av fingeravtrykk, samt ulike apper som NemID (tilsvarende BankID), nettbanken og andre apper som kan åpnes ved at vi deler de unike avtrykkene våre med enheten.

3D-utskrevet finger åpner telefon

I Danmark har politiet også måttet tvinge seg til adgang til en mistenkts smarttelefon ved å kreve at han plasserte fingeren sin på avleseren – en episode som i sommer fikk anklagede til å dra politiet helt til Høyesterett, som i siste instans konkluderte med at dette kunne politiet gjøre, fordi det ble karakterisert på linje med kroppsransakelse.

Og for et par år siden måtte politiet i Lancing, Michigan i USA gå et skritt videre og hente hjelp fra dataloger fra det nærliggende Michigan State University i etterforskningen.

Forskerne ble bedt om å omdanne et fingeravtrykk fra en drept person til informasjon som kunne brukes til å skrive ut en 3D-kopi av fingeren til den drepte, slik at den kunne låse opp personens Samsung Galaxy for å hente ut eventuelt interessant informasjon. Fingeren til den avdøde kunne nemlig ikke brukes, siden låsen trengte konduktivitet, altså ledningsevne, for å reagere.

Datalogene, som var spesialister i biometri, prøvde ut forskjellige triks, forteller Detroit Free Press, men til slutt måtte de hente fram 3D-skriveren. Først prøvde de å konstruere en hul finger som en betjent kunne trekke over sin egen finger og åpne telefonen med, men det fungerte ikke.

I stedet endte de opp med en løsning hvor en forsterket 2D-utskrift av fingeravtrykket på et ledende stykke papir blev satt på den kunstige fingeren – og det virket.

Men den samme flaksen har ikke det danske nasjonale senteret for cyberkriminalitet NC3 hatt med å skrive ut fingeravtrykk på ledende papir. Dette ble forøvrig forsøkt efter inspirasjon fra utenlandsk forskning for et års tid siden, da det på en lignende måte oppstod problemer med å åpne mobiltelefoner med potensielt interessant innhold fra en rekke avdøde.

Skannerne på telefonene har nemlig raskt blitt så følsomme at man faktisk må ha den rette fingeren før den godtar fingeravtrykket, og dessuten kan metoden bli enda mer komplisert fordi det etter ganske få timer også må brukes et passord i tillegg til fingeravtrykket.

Avtrykkets molekyler smitter av

Til gjengjeld kan det være andre, nyttige ting som i dag kan hentes inn når man har et godt fingeravtrykk.

I en TED Talk fra 2018 fortalte kjemiker Simona Francese fra Sheffield Hallam University i England at forbrytere heldigvis stadig vekk undervurderer fingeravtrykkets betydning.

Molekyler fra fingeravtrykkene kan sladre på mange måter hvis man har den teknologien som kan tyde «ordene». Og det kan deres MALDI-MSI (Matrix Assisted Laser Desorption Ionisation Mass Spectrometry Imaging and Profiling) langt på vei gjøre.

Hun forteller at inntil nylig har fingeravtrykk vært en vanskelig ting å jobbe med, fordi de kunne være svake, eller det kunne være flere sett avtrykk til stede, noe som gjorde det vanskelig å felle den riktige gjerningspersonen.

Men nå er det oppfunnet en sladrehank: Bildedannelse ved hjelp av massespektrometri som har blitt spesielt tilpasset molekylene i fingeravtrykk.

Fingeravtrykk består av tre grupper molekyler: Svettemolekyler, molekyler fra matvarer eller medikamenter som vi inntar og svetter ut gjennom huden, samt molekyler fra gjenstander som vi har berørt.

Metoden går ut på å sende en ultrafiolett laserstråle mot fingeravtrykket eller fingeravtrykkene for å bryte bindingen mellom fingeravtrykkets molekyler og gjenstandens overflate. Deretter blir gassen fanget opp av massespektrometret, som beregner molekylenes masse, og, som Simona Fracece understreker: De viser hvem molekylene stammer fra. Om det er en mann eller kvinne, hva vedkommende har berørt, og altså også hva vedkommende har spist.

I foredraget viser hun et tenkt, men realistisk eksempel hvor de ville kunne avsløre tilstedeværelsen av glidemiddel fra et kondom med så stor nøyaktighet at de kan få indikasjoner på hvilket merke kondomet var.

Det å avsløre kondomfingre er likevel ikke nødvendigvis nok til å felle en gjerningsperson – men man kan også grave dypere i fingeravtrykket og kanskje finne molekyler som indikerer at gjerningspersonen hadde inntatt antidepressiv medisin.

Det finnes også et spesielt molekyl som oppstår når man blander inntak av alkohol og kokain, og på den måten kan politiet sirkle seg inn. Verktøyet har blitt brukt noen få ganger siden den første saken i Storbritannia i 2014.

Simona Francese skriver i en e-post til Ingeniøren at verktøyet for tiden blir videreutviklet i retning av også å kunne peke på mulige sykdommer hos den mistenkte ut fra fingeravtrykket.

Henrik Sønderby fra Nationalt Kriminalteknisk Center hos Rigspolitiet i Danmark har sett nærmere på dette verktøyet, og mener at det i noen situasjoner kan være et godt redskap for å si noe om hvor de skal lete etter en gjerningsperson.

– Vi har kontinuerlig vært svært oppmerksomme på metoden i Nationalt Kriminalteknisk Center, og den har faktisk også blitt brukt i en drapssak her hjemme. I den konkrete saken førte undersøkelsene i Sheffield i England dessverre ikke til noe brukbart resultat, og dette kan skyldes at avtrykket var av svært dårlig kvalitet, forteller Henrik Sønderby.

– Men dette gir oss jo noen muligheter for å avsløre enkelte ting om personen som et vanlig fingeravtrykk ikke kan. Det kan være nyttig å vite om en person har vært påvirket av for eksempel narkotika, for dermed kan man kanskje rette oppmerksomheten mot bestemte person profiler eller miljøer. Så jeg kan godt forestille meg at det på et eller annet tidspunkt blir et verktøy som ofte vil bli benyttet innen etterforskningen i politikretsene, sier han.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak på danske Ingeniøren og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av TU Ekstra.