Zelenskyj: Snart er det flere droner enn soldater i Ukraina

Den summende lyden av små propeller som snurrer 5000 ganger i minuttet, er blitt en integrert del av frontlinjen i Ukraina to år etter den russiske invasjonen av landet.

I luftrommet langs den 1000 kilometer lange frontlinjen er det hver dag tusenvis av droner.

De kommer i mange varianter og varierer fra små hobbydroner som har blitt omgjort til kamikaze-droner, via store pappdroner som fungerer som avledningsmanøvre, til store droner med vinger, som kan fly tusenvis av kilometer med tunge sprengladninger.

Selv om krigens slutt ser ut til å være langt unna, har dronenes inntog forandret moderne krigføring.

– Hvis vi tar utgangspunkt i at noen ønsker å skade oss, er droner den største trusselen akkurat nå, sier Karsten Marrup, sjef for luftoperasjoner ved Forsvarsakademiet i Danmark.

Selv om mange av dronene som brukes i Ukraina, er små, kan de likevel ha stor effekt på slagmarken, og det kreves ikke mye trening på forhånd. I det hele tatt er den såkalte «kill chain» – tiden det tar å identifisere et mål, omdirigere ildkraft til målet og gjennomføre selve angrepet – blitt kortere, og begge sider i krigen har fått et mer detaljert sanntidsbilde av slagmarken.

Fra store til små droner

At krigen i Ukraina har blitt en dronekrig, er mer et resultat av en rekke tilfeldigheter enn bevisste endringer i den militære doktrinen.

I februar 2022 ventet de fleste analytikere at Ukraina ville kapitulere i løpet av noen uker. En viktig årsak til at det ikke skjedde, var Russlands manglende evne til å etablere luftherredømme.

Med hjelp fra Europa, og spesielt USA, klarte Ukraina raskt å etablere et effektivt luftforsvar. Men heller ikke ukrainerne har vært i stand til å sikre luftrommet sitt. Dette har gitt droner, missiler og artilleri en større rolle.

I de første månedene av krigen hadde Ukraina stor suksess med å sende store tyrkiske droner mot russiske mål, som luftvern og større militære installasjoner. Dette er store, langtrekkende droner med faste vinger og store bomber montert på undersiden.

De store tyrkiske TB-2-dronene ble kjent i 2020, da Aserbajdsjan brukte dem i konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh. De traff artilleri og militære kjøretøy og ga Aserbajdsjan en stor fordel mot Armenias aldrende russiske utstyr.

Et av de første og mest kjente eksemplene på bruk av de store tyrkiske dronene kom én måned ut i krigen. Ukrainas Aerorozvidka-enhet klarte ved hjelp av droner å hindre og blokkere en 80 kilometer lang russisk konvoi på vei fra Tsjernobyl til Kyiv, noe som fikk Russland til å avbryte sin fremrykning mot hovedstaden.

Det tok imidlertid ikke lang tid før Russland etablerte et effektivt luftforsvar og TB-2-dronen begynte å miste sin effekt.

Fra Tyrkia til Kina

Mot slutten av 2022 endret den ukrainske hæren sin dronestrategi, og de store militære dronene ble byttet ut med små, ombygde kommersielle droner.

Spesielt de populære FPV-dronene (First Person View), der operatøren styrer dronen via et headset eller en kontroller via et kamera på dronen. Den mest populære FPV-dronen heter Mavic og produseres i Kina av verdens største droneprodusent, DJI.

Ifølge Ukrainas statsminister Denys Shmyhal kjøper Ukraina rundt 60 prosent av alle Mavic-droner produsert av DJI.

I starten ble Mavic-dronene kjøpt inn gjennom private donasjoner – som også kalles dronasjoner – før de ble bygget om på hobbyverksteder og sendt til soldater ved fronten.

Den ukrainske hæren var i utgangspunktet motvillig til å bruke penger på de små kinesiske dronene, som er spesielt populære blant fotografer. De billigste Mavic-dronene koster fra 10.000 kroner og oppover. De første tusen Mavic-dronene ble derfor kjøpt direkte av soldater eller donert av privatpersoner. Bare i 2023 anslås Ukraina å ha hatt 200.000 FPV-droner i luften.

Ifølge ukrainske myndigheter er droner involvert i over halvparten av angrepene de utfører mot russisk utstyr og russiske soldater. De små kvadrokopter-dronene som ukrainerne bruker, kan ofte bare bære noen få kilo sprengstoff, men dette kan være nok til å gjøre betydelig skade på pansrede kjøretøy. Droner har også den fordelen at de kan fly inn i bygninger uten at operatøren mister kontakten.

Hastigheten og størrelsen gjør dem dessuten vanskeligere å oppdage på luftvernradarer.

Selv om Ukraina i stor grad har blitt presset militært av den militære stormakten Russland, har de lenge hatt overtaket når det gjelder bruk av droner.

«Det russiske militæret og den russiske ledelsen var trege med å akseptere dronenes rolle, men oppfordrer nå russiske styrker til å bruke dem. Selv om dronenes betydning er anerkjent, har den russiske militærindustrien vært treg med å produsere dem i det antallet de russiske styrkene trenger», heter det i en analyse fra den amerikanske tenketanken CNA.

Hjulpet av bedre optikk

Men russerne begynner nå å utvikle effektive løsninger for å eliminere Mavic-dronene. Enten med elektronisk jamming eller ved å skyte dem ned med maskingevær.

– I en periode intensiverte fienden den elektroniske krigføringen, og vi mistet nesten alle Mavic-dronene våre. Da ble vi reddet av en Matrice 300 (drone) med et kraftig termisk kamera som kan se opptil 15 kilometer og fungerer om natten, forklarer Yevhen, med kallenavnet «Fizruk», til United24, en statlig ukrainsk innsamlingsplattform.

Med bedre optikk i dronene trenger de ikke å fly så nær russiske mål for å få gode bilder.

– Den største fordelen med disse fuglene er optikken. Vi kan overvåke alt og raskt se hvor som helst bare ved å vri på kameraet uten å vente på at dronen skal fly til en ny posisjon.

Bedre optikk gjør også at internett oversvømmes av dronevideoer som viser angrep på russiske mål. Slagmarken er nå online som aldri før, noe som utnyttes i propagandaøyemed av både Russland og Ukraina.

De små dronene er imidlertid sårbare, og rundt ti tusen går tapt hver måned. Selv ikke Kina klarer å holde tritt med etterspørselen.

Dette har fått Ukraina til å prioritere oppbygging av produksjonskapasiteten, og antallet droneprodusenter har økt fra 7 til 80 på to år. Produksjonen er relativt enkel å skalere opp fordi de viktigste komponentene er forbrukerelektronikk, som produseres i millionvis.

I løpet av 2024 har president Volodymyr Zelenskyj lovet at den ukrainske hæren skal ha én million droner, flere enn antallet soldater.

Russland har også begynt å kjøpe flere mindre droner, men ikke i samme omfang som Ukraina. I stedet har de henvendt seg til Iran og bygger opp produksjonskapasiteten for sine egne Shaheed-droner. Dette er store droner med faste vinger, som kan bære opptil 100 kilo sprengstoff og fly opptil 2500 kilometer.

Katt og mus: Jamming av droner

Det investeres også mye i droneforsvar. Selv om droner er synlige for mer konvensjonelle luftvernsystemer, er det ofte for dyrt å skyte dem ned med missiler.

I stedet forsøker både Russland og Ukraina å forstyrre radiosignalene som dronene bruker til å kommunisere med operatøren, ved å sende ut støy på de samme frekvensene. Men det ser ikke ut til å kunne fjerne dronene helt.

Hver gang det lykkes å jamme droner i et område, utvikles det nye filtre og løsninger som gjør det mulig for dronene å omgå jammingen.

Etter hvert vil autonome droner gjøre jamming mindre effektivt. Hvis det blir mulig å sende droner ut på forhåndsdefinerte oppdrag, er det ikke lenger nødvendig å opprette en forbindelse til en operatør, og da er det ingen signaler å jamme. Dette krever imidlertid utvikling av mer presise og effektive algoritmer.

Strategisk ineffektive

Selv om droneteknologien har utviklet seg betydelig, bør man likevel være forsiktig med å tillegge droner strategisk verdi, sier Paul Lushenko, sjef for spesialoperasjoner ved US Army War College i USA.

Etter to års krig har droner ennå ikke gitt verken Ukraina eller Russland noen store strategiske seire på slagmarken.

Han understreker at man må skille mellom dronenes operative, taktiske og strategiske betydning

– Mye tyder på at droner har gitt både Ukraina og Russland noen taktiske og operasjonelle suksesser. Men de er ineffektive rent strategisk. Til tross for den økende bruken av droner har ikke Ukraina drevet Russland ut av Donbas-regionen, og Russland har ikke knekket Ukrainas motstandsvilje», skriver han i en analyse av dronenes rolle i krigen i Ukraina.

Nato jobber med en ny doktrine

Dronekrigen i Ukraina har fått Nato til å utarbeide planer for droneforsvar. Siden 2022 har organisasjonen arbeidet med en ny doktrine som beskriver hvordan Nato-landene best kan forsvare seg mot droner. Vanligvis arbeider man med slike doktriner gjennom en årrekke for å bli enige. Dronedoktrinen ble ferdigstilt på under ett år.

– Situasjonen og utviklingen av droner har fått alle i Nato til å innse at vi trenger en doktrine for forsvar mot droner. Da hjelper det ikke at noen stirrer seg blinde på en fotnote, sier Marrup i det danske Forsvarsakademiet.

Får andre konsekvenser

Også i Tyskland begynner dronekrigen i Ukraina å få konsekvenser. Bundeswehr har valgt det mindre 30 mm maskingeværet Skyranger til hærens nye mobile luftvernsystem. Dette skjer på bekostning av det litt større 35 mm maskingeværet.

«Bundeswehrs valg av SkyRanger 30 mm fremfor 35 mm er interessant. Begrunnelsen er at dronetrusselen er større enn trusselen fra jetfly, så de bruker 30 mm til å ta ut UAS-er og SHORAD-missiler til å skyte ned jagerfly. Denne tilnærmingen er fornuftig. Du kan bære med deg mer ammunisjon, og kostnaden per angrep er lavere. Jeg er imidlertid bekymret for at denne beslutningen skyldes fraværet av kampfly i Ukraina. I en konflikt der kampfly brukes i større utstrekning, ville jeg alltid ønsket meg den økte dekningsgraden til 35 mm», forklarer den britiske militæranalytikeren Nicholas Drummond i et innlegg på X.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.