krigen i ukraina

Tyskland gir grønt lys for bruk av våpen i Russland

Kan bruke tyske våpen så lenge det er folkerettslig grunnlag for å angripe mål i Russland.

En rakett fyres av fra en HIMARS (hjulgående rakettartilleri) fra det amerikanske marinekorpset i forbindelse med en øvelse. Tyskland slutter seg nå til landene som tillater Ukraina å angripe stillinger i Russland som skyter mot Ukraina.
En rakett fyres av fra en HIMARS (hjulgående rakettartilleri) fra det amerikanske marinekorpset i forbindelse med en øvelse. Tyskland slutter seg nå til landene som tillater Ukraina å angripe stillinger i Russland som skyter mot Ukraina. Sigrid Vormeland / Forsvaret

Tyskland bekrefter nå at de har gitt tillatelse til at våpen de har levert til Ukraina kan brukes til å angripe mål i Russland. Dette ble kunngjort fredag.

Dette kommer etter at flere land denne uken har åpnet for det samme. Tidligere har de fleste begrenset bruken av våpen til ukrainsk territorium.

Forbundskansler Olof Scholz har vært forsiktig med hvilke våpensystemer de leverer østover, og har ikke inntatt samme holdning som sine kolleger, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Rishi Sunak angående bruken av våpen på russisk side av grensen med Ukraina.

Macron har vært tydelig på at Frankrike er villig til å strekke seg langt for å støtte Ukraina. Tidligere i år sa han at han ikke utelukker noen tiltak for å hjelpe Ukraina, inkludert å sende franske styrker til landet.

I Tyskland har Scholz vært langt mer tilbakeholden. Tyskerne har for eksempel sendt luftvernet Patriot til Ukraina, men nekter fremdeles å stille kryssermissilene Taurus til rådighet. En Taurus-missil kan fly 500 kilometer, og potensielt brukes som mål som Kertsjbroen mellom Krim og Russland.

Angripes fra Russland

Utfordringen for Ukraina er at de angripes av skyts som kommer fra russisk territorium. Samtidig har våpen blitt donert fra Vesten med vilkår om at de bare skal brukes på Ukrainas territorium. Det har satt Ukraina i en situasjon flere har beskrevet som at de må kjempe med en hånd bundet på ryggen.

Frankrikes Macron har lenge vært tydelig på at Ukraina kan bruke våpnene de donerer mot mål i Russland, og tirsdag denne uken ble det klart at også Scholz var i ferd med å komme til samme konklusjon.

Under et møte mellom de to i Brandenburg i Tyskland tirsdag sa Macron at de ønsker at Ukraina skal kunne ramme baser som sender missiler fra Russland. Men han vil ikke tillate at Ukraina rammer andre mål. Scholz uttrykte enighet, og sa at Ukraina må få forsvare seg så lenge de respekterer vilkårene våpnene er gitt under, og så lenge de respekterer internasjonale lover, skriver CNN.

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz under en pressekonferanse i 2021. Foto: Det europeiske råds pressetjeneste
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz under en pressekonferanse i 2021.

Kan bruke tyske våpen i Russland

Og nå har Tyskland altså formelt gitt Ukraina grønt lys. Avgjørelsen ble kunngjort av regjeringens talsperson Steffen Hebestreit i Berlin i dag.

– De siste ukene har Russland spesielt i området Kharkiv fra stillinger i det umiddelbart tilgrensende russiske grenseområdet forberedt, koordinert og utført angrep, sa Hebestreit ifølge Handelsblatt.

Regjeringen mener at Ukraina har folkerettslig grunnlag for å forsvare seg ved å ramme disse stillingene.

– Til dette kan de også bruke de leverte våpnene i samsvar med sine internasjonale juridiske forpliktelser, også de vi har levert, sa han.

I praksis betyr det at Ukraina nå kan ta i bruk våpensystemer som Panzerhaubitze 2000 og Mars 2000-rakettartilleri, som Tyskland har levert.

Norge har også tillatt angrep i Russland

Norge er blant landene som har hatt samme holding som Tyskland. I går ble det klart at regjeringen inntar samme holdning som tyskerne nå gir uttrykk for.

USA bekreftet det samme torsdag kveld, men de begrenser sin tillatelse til å gjelde motangrep til forsvar av Kharkiv i Østukraina.

Polen har på sin side sagt at våpnene de har donert kan brukes på den måten Ukraina mener de trenger.

Mandag ba Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medlemslandene om å vurdere å lempe på begrensningene. Dette er imidlertid opp til hvert enkelt land.

Frykt for at krigen skal eskalere er den viktigste grunnen til at disse begrensningene på bruken av våpen er satt i utgangspunktet.

Ukrainske styrker har over lengre tid utført angrep inne i Russland ved bruk av droner. Målene inkluderer oljeraffinerier. Slike angrep vil etter alt å dømme ikke kunne utføres med langtrekkende våpen donert fra Vesten.

Powered by Labrador CMS