Tesla nektet å selge bil som skulle kjøres til Russland – ble saksøkt

Den norske forretningsmannen Atle Berge, som gjennom sitt selskap eier fabrikken Ølen Betong Murmansk, tapte nylig et søksmål han anla mot Tesla etter at kjøp av en Model Y ble kansellert.

Tesla ville ikke levere bilen selskapet hans, Bergshagen Invest, hadde bestilt, og viste til sanksjonsregler mot Russland. Bilprodusenten mente at bilen var ment for bruk i Russland.

Oslo tingrett ga Tesla rett i at bilen var ment til bruk i Russland, og at å gjennomføre levering av bilen ville satt dem i straffansvar.

Det var Nettavisen som omtalte saken først.

Berges selskap bestilte en ny Tesla Model Y i januar i fjor. Før den skulle leveres ba han om at den skulle utleveres i Tromsø, ettersom den umiddelbart skulle kjøres til Kirkenes og deretter videre til Murmansk av en av hans ansatte.

Bilprodusenten varslet da at de måtte kansellere kontrakten. De viste til at de er bundet av EUs sanksjonsregime mot Russland, og at de ikke har lov til å selge en bil til dette formålet.

Tesla betalte noen dager senere tilbake depositumet, og en drøy måned senere resten av kjøpssummen på drøyt en halv million kroner.

Ville ha tilbake mellomlegg for erstatningsbil

Berges mente at Tesla ikke hadde adgang eller plikt til å kansellere avtalen, og tok i høst ut stevning i saken. Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett 10. mars, og dommen kom 20. mars.

Saksøkers påstand var at produsentens kansellering førte til at han måtte kjøpe en Polestar 4, som kostet rundt 255.000 kroner mer, og at Tesla måtte betale mellomlegget og forsinkelsesrente. I tillegg mente Berge at de måtte dekke saksomkostninger.

Tesla hevdet på sin side at de hadde rett og plikt til å heve avtalen med Bergshagen Invest ettersom formålet med Ukrainaforskriften er å sørge for at norske tiltak er på samme linje som EUs tiltak i forbindelse med krigen i Ukraina.

De hevdet at bruken Berge hadde beskrevet overfor dem utvilsomt falt inn under det forskriften skal ramme. Det til tross for at bilen skulle registreres på norske skilter og bare midlertidig brukes i Russland.

Bilprodusenten mener de da var forpliktet til å kansellere avtalen. Gjorde de ikke det kunne de straffes, hevdet de.

De mente også at den aktuelle erstatningsbilen var vesentlig dyrere enn tilsvarende spesifiserte biler han heller kunne kjøpt.

Retten mener bilen reguleres av Ukrainaforskriften

Rettens vurdering er at bilen er en vare som uten tvil reguleres av Ukrainaforskriften, som sier at det er forbudt å «direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere varer som i særlig grad kan bidra til å forbedre Russlands industrielle kapasitet, (...) til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland.»

Retten kom til at bruken kjøperen hadde beskrevet, altså at den primært ville bli brukt i Norge, men også en del i Russland, faller inn under forskriftens beskrivelse av varer som er til bruk i Russland.

Retten la til grunn at Berges selskap planla å bruke bilen omtrent 30 prosent av tiden i Russland, og at dette ikke var sporadisk eller tilfeldig. Bruken var i tilknytning til virksomhet i Russland og skulle blant annet dekke transport til og fra Murmansk i forbindelse med arbeid for Ølen Betong Murmansk.

Mener løsningsforslag var forsøk på omgåelse

Berge foreslo selv en alternativ løsning for Tesla, gjengitt i dommen:

«Vi tar gjerne en av våre andre Tesla og bruker for dette i stedet for inn til Russland og bruker den nye bestilte fast i Ølen, men uansett, det vil være vårt valg.»

Det mener retten var et forsøk på å omgå sanksjonene, og som derfor styrket Teslas begrunnelse for å kansellere kontrakten. Om Tesla gikk med på dette, ville det legge til rette for omgåelse av sanksjonsbestemmelsene, heter det i dommen. Dette ville i realiteten frigjøre en annen bil til bruk i Russland.

Dermed ble Tesla frifunnet for krav om erstatning, mens saksøker ble dømt til å betale Teslas saksomkostninger på 96.000 kroner.

Tesla ble imidlertid dømt til å betale forsinkelsesrente og avsavnsrente på til sammen 6142 kroner.

Ankefristen utløper 20. april. TU har kontaktet Berge for en kommentar, og med spørsmål om han vil anke saken. Han skriver i en SMS at han vurderer å anke, men at han ikke ønsker å gi noen kommentar til dommen uten å først få lese TUs artikkel.

Tesla ønsker ikke å kommentere dommen.

Saksøkte E-tjenesten og PST i 2020

Berge er grunnlegger av Ølen Betong, som åpnet fabrikk i Murmansk i 2008. Han er ikke lenger eier i Ølen Betong, og Ølen Betong Murmansk er siden 2023 ikke lenger en del av det tidligere morselskapet. Det er Berge som driver Ølen Betong Murmansk på eget initiativ.

Ifølge NRK er Berge kritisk til norske myndigheters holdninger til krigen i Ukraina, og har støttet russiske barnehjem for foreldreløse barn fra den russisk-okkuperte delen av Ukraina.

Han saksøkte i 2021 norske myndigheter for et påstått forsøkt å rekruttere ansatte i Ølen Betong til E-tjenesten og PST, og anført at dette var grunnen til at han selv ble utestengt fra Russland i 10 år i 2016.

Han mente dette ødela Ølen Betongs virksomhet der, og krevde 140 millioner kroner i erstatning. Søksmålet gikk i statens favør. Utfallet ble det samme i den påfølgende ankesaken i 2021.

Ikke vanlig problemstilling

Juridisk direktør i Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Rozemarijn van der Hilst, sier til TU at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker, men at de ikke har mottatt mange henvendelser om lignende tilfeller. DEKSA har hatt forvaltningsansvar siden 1. januar i år.

Biler med motorvolum over 1,9 liter, samt alle elektriske og hybride personbiler står på listen over varer som er forbudt å eksportere til Russland.

For alle som selger varer gjelder et aktsomhetskrav, og DEKSA anbefaler alle å gjennomføre en konkret og risikovurdert aktsomhetsvurdering.