Smuglet inn med lastebiler og fjernstyrt: Slik utløste Ukraina et moderne «Pearl Harbor»

Mandag møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland i Tyrkia for å snakke om fred.

Noen ganger er det et effektivt forhandlingsgrep å vise at man har kontroll på krigen – og motstanderen. Det gjorde Ukraina søndag, da de innledet operasjonen Pavutyna, eller Edderkoppnett på norsk. Vi skrur tiden tilbake.

Forberedelsene startet nemlig allerede for ett år, seks måneder og ti dager siden.

– Planleggingen, organiseringen – hver eneste detalj ble utført perfekt. Jeg kan med sikkerhet si at dette er en helt unik operasjon, skriver Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, på Telegram.

Totalt ble det brukt 117 FPV-droner i operasjonen, med tilsvarende antall droneoperatører. Zelenskyj opplyser også at alle droneoperatører og personell som var involvert i operasjonen, allerede er evakuert fra russisk territorium. Det er fortsatt uklart hvor droneoperatørene befant seg under angrepet.

Dronene skal ha blitt smuglet flere tusen kilometer inn i Russland via containere. Det ukrainske angrepet skal, ifølge ukrainske kilder, ha ført til at opptil en tredel av de russiske flyene eller fartøyene som bærer strategiske kryssermissiler, er blitt satt ut av spill.

Edderkoppens nett

Selv om det ikke er mulig å fastslå et nøyaktig tidspunkt for når operasjonen startet, skriver generalstaben for de ukrainske styrkene på Telegram at operasjonen var avsluttet litt etter middagstid søndag.

Flere måneders forberedelser ligger imidlertid bak, og Ukraina har gradvis smuglet dronene inn i Russland.

De over 100 kamikazedronene ble skjult i trekasser som var gjemt i modifiserte containere på lastebiler. Søndag ble lastebilene kjørt i nærheten av russiske flybaser, hvorpå lokkene på trekassene og de modifiserte containerne plutselig åpnet seg.

FPV-dronene fløy deretter mot allerede utpekte mål og flybaser. Lastebilsjåførene som sto for transporten, skal angivelig ha vært intetanende russiske sjåfører, hyret inn for å utføre et vanlig transportoppdrag.

Etter utskytningen av de ukrainske dronene var utskytningsplattformen, containeren og annet utstyr innrettet for å selvdetonere – trolig for å hindre eventuell etterforskning. Det viser flere bilder og videoer på sosiale medier.

Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag kveld at angrepet fant sted i fem ulike regioner.

– I dag gjennomførte Kyiv-regimet et terrorangrep med FPV-droner mot flyplasser i Murmansk-, Irkutsk-, Ivanovo-, Rjazan- og Amur-regionene. På militære flyplasser i Ivanovo-, Rjazan- og Amur-regionene ble alle terrorangrep avverget, mens flere fly begynte å brenne i Murmansk og Irkutsk, skriver departementet på Telegram. De understreker også at ingen skal ha blitt skadet.

Det russiske telenettverket

Angrepet skal angivelig ha blitt styrt fra et skjult kontor svært nær den russiske motparten til Forsvarets etterretningstjeneste, FSB:

– Hovedkvarteret for vår operasjon på russisk territorium lå rett ved siden av Russlands FSB (den russiske sikkerhetstjenesten), sier Zelenskyj.

Den ukrainske sikkerhetstjenesten har anslått at droneangrepene har påført skade på russiske fly og militære installasjoner til en verdi av rundt 7 milliarder dollar. Det tilsvarer omtrent 45,5 milliarder norske kroner.

Kilder i tjenesten bekrefter overfor BBC at fire russiske baser er blitt rammet:

• Belaya flybase i Irkutsk-regionen, like nord for Mongolia og mer enn 4500 kilometer fra Kyiv.
• Olenya flybase i Murmansk-regionen, langt nord i Russland og cirka 2000 kilometer fra Kyiv, øst for den finske grensen.
• Dyagilevo flybase i Rjazan-regionen, omtrent 750 kilometer fra Kyiv, sørøst for den russiske hovedstaden Moskva.
• Ivanovo Severny flybase, 1000 kilometer fra Kyiv i Ivanovo-regionen, nordøst for Moskva.

Ifølge ukrainske kilder var noen av de russiske målene som ble ødelagt, bombefly i stand til å bære atomvåpen. Blant disse nevnes bombeflyet Tupolev Tu-95, det supersoniske Tupolev Tu-22M3 og overvåkningsflyet (AWACS) Beriev A-50.

De ikke-navngitte kildene i den ukrainske sikkerhetstjenesten bekrefter også at 41 russiske fly skal ha blitt truffet av kamikazedronene.

Og noen av disse flyene skal trolig ha blitt truffet ved hjelp av relativt autonom droneteknologi med bildegjenkjenning, ifølge den ukrainske sjefredaktøren og militærkommentatoren Yuriy Butusov.

– Noen av dronene angrep med automatisk målutvelgelse, og resultatene av angrepene vil bli fastslått ved hjelp av satellittbilder, vurderer Yuriy Butusov på Telegram.

Han påpeker samtidig at dronene, i tillegg til automatisk målutvelgelse, ble fjernstyrt via det russiske telekommunikasjonsnettet. Selv om de russiske flybasene var beskyttet både av elektronisk krigføringsutstyr og væpnede soldater, var de ekstremt små dronene svært vanskelige å skyte ned.

Det tyder på at Russland i større grad har forskanset seg mot større angrepsdroner – selv om russerne tidligere har forsøkt å skjule flyene sine med vanlige veidekker for å forvirre målutvelgingsprogramvare.

Mange av opplysningene om operasjonen er naturlig nok preget av usikkerhet, men dersom resultatet bare nærmer seg 40 ødelagte fly, vil det være en ekstremt vellykket operasjon sett med ukrainske øyne.

– Hvis Ukraina hadde klart å skyte ned bare ett av disse flyene, ville det i seg selv vært en kjempestor nyhet. Nå har de tydeligvis klart å treffe et veldig, veldig høyt antall – ukrainerne snakker selv om 40, så det er helt vilt, sier militæranalytiker Anders Puck Nielsen ved det danske Forsvarsakademiet til Danmarks Radio.

Han mener at det er snakk om fly som ikke uten videre kan erstattes, ettersom de ikke har vært i produksjon siden 1990-tallet.

Operasjonen ble iverksatt bare noen timer etter at to jernbanestrekninger over broer i Bryansk- og Kursk-regionene i det vestlige Russland eksploderte. Eksplosjonene førte til at broene kollapset, og så langt er sju personer bekreftet omkommet.

Ifølge AP News uttalte en russisk etterforskningskomité først at det var snakk om eksplosjoner, men de har senere endret forklaring. Komiteen etterforsker videre for å avklare om hendelsene dreier seg om terrorhandlinger.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.