Ingeniører sørger for vann i Ukraina – men det viktigste bidraget er noe helt annet

Bilen humper over hullene i veien. Vi er på vei mot en sommerleir et par timer utenfor Mykolajiv i det sørlige Ukraina.

– Det handler om å få etablert vann, varme og strøm i Ukraina, noe som er ganske akutt, men vi driver ikke full utviklingshjelp med kapasitetsbygging gjennom partnere – vi befinner oss i en gråsone midt imellom, sier Peter Horne Zartsdahl.

Han har hatt ansvaret for organisasjonen Ingeniører Uten Grenser som generalsekretær siden august i fjor. Da tok han en sjanse og bestemte seg for å starte beredskapshjelp i Ukraina – et arbeid som nå opptar det meste av organisasjonens virksomhet, som ellers har ligget relativt stille i flere år.

Ved inngangen til leiren er flere i gang med å henge opp elektriske ledninger og gjøre i stand hagen. I fjor hadde leiren besøk av 260 barn med sosiale utfordringer. Nå håper de å kunne ta imot det dobbelte til sommeren – for køen er lang, forteller Valeriy Rumchuk, som har ansvaret for gjenoppbyggingen av barneleiren i den lille byen Sofiivka.

Peter Horne Zartsdahl forteller at organisasjonen denne dagen har med seg en teknisk ingeniør, en elektroingeniør og en vanningeniør – alle klare til å bidra og gi råd. Men de ønsker ikke å komme med tomme løfter.

– Vi vil sette stor pris på deres hjelp, siden vi ikke har mange eksperter her, sier Valeriy Rumchuk på ukrainsk. Barneleiren har i to år søkt støtte fra flere store humanitære organisasjoner for å få på plass vannforsyning, men bare fått løfter – uten resultater.

– Virkelig viktig oppgave

Første stopp i barneleiren er brakkene som ble reist i 1986 – samme år som Tsjernobyl-ulykken. Det er ingen ventilasjon, så det kan bli ganske fuktig. De har også bygget et tilfluktsrom i nærheten, men det er ennå ikke godkjent. Derfor må de bruke kirken i nærheten som tilfluktssted.

De frivillige ingeniørene tar seg deretter til en stor vanntank. De siste to årene har det ikke vært tilgang til vann, etter at en demning i området ble ødelagt av russerne. Trykket i vannrørene fra de omkringliggende byene er ikke lenger tilstrekkelig, fordi rørene er for små. Resultatet er at det ikke kommer vann, og tanken må fylles med vann fra innsjøen – levert med tankbil.

Den frivillige ingeniøren Jens Erik Treldal fra Grundfos undersøker om det er mulig å bygge et renseanlegg basert på osmose. Men han konkluderer med at det nok blir for krevende å drifte i det daglige. Den langsiktige løsningen er derfor en brønn som kan drives med solceller, vurderer han.

At de danske ingeniørene er fysisk til stede, har større betydning enn mange kanskje tror, forteller generalsekretæren.

Hjemme i Danmark, bare en uke senere, forteller Peter Horne Zartsdahl at Ingeniører Uten Grenser har sikret en donasjon til barneleiren, slik at de kan starte arbeidet med å etablere en egen brønn i området.

Når Ingeniører Uten Grenser drar ut til steder som barneleiren, er det kun mulig fordi de samarbeider med private fond og givere. Derfor må de sørge for at det finnes konkrete prosjekter å jobbe med når de reiser ut, og samtidig sikre at de frivillige ingeniørene får gjort mest mulig når de først er på plass i Ukraina.

– Det er en virkelig viktig oppgave for meg å holde fokus på at vi er en organisasjon som leverer en tjeneste til våre frivillige, slik at deres kompetanse og engasjement kan bidra til positiv utvikling. Vi skal ikke sette opp 40.000 begrensninger, men slippe løs de gode intensjonene, sier han.

– Aldri besøkt

Peter Horne Zartsdahl har i mange år jobbet innen det han kaller «utviklingsindustrien», senest som rådgiver i krisehåndtering i Sentral- og Øst-Afrika for DANIDA. Han har også en bakgrunn som rådgiver i både FN og EU – og som offiser i Forsvaret.

Han mener Danmark i stor grad overser muligheten for å bygge relasjoner i utlandet.

– Det er helt avgjørende at ukrainerne konkret kan se at vi ikke bare støtter dem økonomisk og politisk, men at vanlige dansker viser solidaritet og tar ferie for å stille sin kompetanse til rådighet der det trengs. At det dukker opp et menneske som ikke måtte være der, men som velger å komme for å bidra og gjøre en forskjell – det betyr utrolig mye, sier Peter Horne Zartsdahl.

Danmark har allerede brukt nærmere to milliarder kroner (3,2 mrd. norske kroner) på utviklingshjelp til Ukraina fra krigens start og frem til sommeren 2024, men det er svært få dansker fysisk til stede. I Mykolajiv er det bare én dansk representant ved ambassadekontoret.

Den danske diplomaten med ansvar for Danmarks ambassadekontor i Mykolajiv, Jakob Torrild Hansen, er enig i at det burde være flere dansker til stede i området. Men oppfatningen av at hele Ukraina fortsatt er en aktiv krigssone holder mange tilbake fra å engasjere seg i gjenoppbyggingsarbeidet, forklarer han.

– Jeg taler klart for at vi får så mange dansker som mulig ned hit. Ukraina opplever stor støtte fra Danmark, men det er fortsatt et land de fleste dansker aldri har besøkt, og mange danske virksomheter og organisasjoner har fortsatt begrenset kjennskap til mulighetene og utfordringene i den gjenoppbyggingen vi nå er i gang med. Så i den grad det er mulig, bør vi absolutt få flere dansker til Ukraina, sier Jakob Torrild Hansen.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.