– Å erstatte slike fly er teknisk og økonomisk krevende

Det store droneangrepet mot russiske flybaser 1. juni satte en rekke bombefly ut av spill. Dronene skal også ha rammet andre flytyper som er viktige for Russlands evne til å føre krig mot Ukraina.

Ifølge den ukrainske etterretningsorganisasjonen SBU ble 41 fly rammet, inkludert overvåkningsfly av typen Beriev A-50, kalt A-50 Mainstay i Nato.

A-50 er et såkalt AWACS-fly med en stor radartallerken på ryggen. Slike fly lar russiske styrker ha oversikt over hva som beveger seg i luftrommet over store avstander.

Dette er ikke en kapasitet Russland hadde mye av fra før, og tidlig i 2023 ble det kjent at et slikt fly Russland skulle ha blitt satt ut av spill etter et angrep med drone i Minsk i Belarus.

Et knapt år senere kom det rapporter om at et A-50 hadde styrtet i Azovhavet. I februar i fjor hevdet også ukrainske myndigheter at de hadde skutt ned enda et A-50 over Krasnodar kraj i Russland.

Og denne uken skal det altså ha blitt ødelagt minst ett til. I februar 2023 hevdet britisk etterretning i en åpen rapport at Russland trolig hadde seks A-50 etter angrepet i Minsk. Om bare ett ble satt ut av spill 1. juni kan det tenkes at Russland har så få som tre fly igjen.

Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, beskriver det som et betydelig tap for Russland.

Ukrainsk etterretning sier ingenting om hvor mange A-50 de har angrepet. Maaø sier det ikke er utenkelig at flere enn ett ble rammet, men det finnes foreløpig ingen bekreftelse.

Spiller nøkkelrolle

AWACS-fly spiller en nøkkelrolle i styringen av russisk luftmakt, forklarer Maaø.

– Det handler ikke bare om å oppdage fly i lufta, men også om å koordinere pågående operasjoner. I en mer konvensjonell luftkrig ville slike fly vært enda viktigere, men også i dagens krigføring, med mye bruk av missiler og droner, er de sentrale, sier han.

Russisk bruk av kampfly over Ukraina er begrenset, men de har behov for situasjonsforståelse og luftromsledelse. Det inkluderer varsling mot ukrainske angrep med langtrekkende droner og missiler.

– Dette er fly som ikke flyr inn over Ukraina, men de opererer nært nok til å kunne dekke store områder i og rundt frontlinjen. Og Russland har behov for denne typen plattformer også andre steder, understreker Maaø.

Når det nå antakeligvis er få slike fly igjen i Russlands flåte, oppstår det utfordringer for dem.

– Når man kommer under en viss kritisk masse, blir operativiteten svekket. Det handler om vedlikehold, tilgjengelighet på reservedeler og mannskap, sier Maaø.

Vanskelig å erstatte

Flyene lar seg heller ikke enkelt erstatte. Russland har i mange år utviklet en modernisert versjon kalt A-100, men prosjektet har vært preget av forsinkelser. Så langt er det kun kjent én prototyp, og det finnes ingen indikasjoner på at systemet er klart for bred utrulling.

A-50 er basert på Ilyushin Il-76, men har ikke vært produsert siden tidlig på 1990-tallet. A-100 er basert på samme fly, men er modernisert med ny radar og elektronikk. Utviklingen har vært preget av store forsinkelser.

I tillegg til den strategiske betydningen til AWACS-fly, har tapet av slike og bombefly stor symbolsk tyngde.

– Tap av A-50 er ikke bare et funksjonelt problem, det sender også et signal. Både til det russiske folk og til omverdenen. Det viser at Ukraina er i stand til å ramme høyt prioriterte mål, selv dypt inne i Russland.

At Ukraina kan ramme så nært Moskva er spektakulært, og sier mye om hva de nå er i stand til, mener Maaø.

Om Russland fortsetter å miste A-50-flyene sine kan det bety at de mister sine øyne i luften. Det kan svekke deres evne til å forsvare seg og til å føre offensiv krigføring fra lufta.

– Å erstatte slike fly er teknisk og økonomisk krevende. Det er mulig, men det er langt fra enkelt, sier Maaø.