Hormuzstredet: – Iran har høyst sannsynlig tiden mot seg

Analytikere og eksperter skriver om «krisescenario» og faren for resesjon. Flere analytikere frykter nå langvarig oljesjokk etter en rekke angrep mot energiinfrastruktur i regionen de siste dagene, mens Hormuzstredet forblir mer eller mindre stengt.

President Trump har sagt at han nå ikke ønsker flere angrep på iransk energiinfrastruktur, ifølge The Wall Street Journal. Samtidig truer Iran med å fullstendig ødelegge energianlegg i andre land, dersom iranske anlegg angripes igjen.

Torsdag skrev E24-kommentator Sindre Heyerdahl at de verste skrekkscenariene for Persiabukta er oppfylt, og litt til. Han argumenterer for at verdensøkonomien ligger i potten.

Men ikke alle er like bekymret. Blant dem er Michael Rubin. Han er seniorforsker ved American Enterprise Institute (AEI) og ekspert på Iran og Midtøsten.

«Mediene er besatt av prisvolatilitet i oljemarkedene mens Iran fyrer opp under panikken».

Det skriver han en tekst publisert i The Washington Examiner. Panikken er uberettiget, ifølge Rubin.

Han hevder at mange misforstår hva Hormuzstredet er for Iran: Det er ikke en spak Irans leder kan trekke i for å tvinge verden, men først og fremst en livline for Irans egen økonomi.

Han skriver at Iran er helt avhengige av trafikk gjennom stredet. Og nå tikker klokken, mener seniorforskeren.

Han får støtte fra Sebastian Langvad, som er hovedlærer ved Krigsskolen.

– Iran har høyst sannsynlig tiden mot seg her, sier han til TU.

– Risikoen drived nedover

Men Langvad går ikke uten videre med på at «panikken» er uberettiget.

– Hvis vi kun ser på øyeblikksbildet her og nå er det ikke urimelig at verden ser urolig på de høye prisene dette forårsaker.

Samtidig er nettopp Hormuz-scenariet kanskje det mest kjente elementet ved en krig mot Iran. Det er nesten garantert at USA sin krigsplan inneholder tiltak mot dette, forklarer han.

Langvad er ikke overrasket over at Iran hadde suksess da de begynte å angripe mål i stredet. Da hadde Iran ubrukte styrker som kunne komme ut av skjul.

– Men så fort de har begynt å bruke ammunisjon, drivstoff og, ikke minst, eksponere seg fra skjul, vil deres evne synke.

Det vil være svært vanskelig for Iran å etterforsyne i meningsfull grad, forklarer han.

– Hvor lenge kan Iran opprettholde blokaden?

– Blokade er et for sterkt ord. Det er mer presist at Iran klarer å projisere en viss sannsynlighet for å ramme skip i stredet. Og enn så lenge vurderer de berørte tredjepartene, altså shipping- og forsikringsselskaper, at risikoen ikke er verdt det, sier Langvad og fortsetter:

–Men denne risikoen drives nedover hver dag av alliansens anslag og mineryddingsinnsats.

Lav risikovilje

Det er først og fremst tredjepartenes lave vilje til å ta risiko som taler for at Iran kan fortsette å kneble trafikken i stredet.

– Det å 100 prosent sikre et så trangt stred, som er så eksponert mot det uoversiktlige fjellandskapet i Iran, er svært vanskelig. Så lenge regimet består vil det være risiko for utspredte droneenheter.

Men det er mer som taler mot at Iran kan opprettholde trusselen.

Langvad peker på den amerikanske alliansens «overveldende» militære fremgang. Og det koster for Iran å svare på angrepene. Hvert motangrep innebærer risiko for å miste både våpnene og personellet som gjennomfører det.

Langvad viser også til lærdom fra Ukraina-krigen: Det er mulig å finne effektive middel mot nær sagt alle typer angrep og våpensystemer.

– Det gjelder for så vidt for begge sider, men her er den amerikanske alliansen i en mye sterkere posisjon for å innovere i krigen og kontre iranske trusler mot stredet, på grunn av økonomisk og teknologisk tyngde, samt at hele Iran sin militærmakt er i kaos og fragmentert.

Psykisk eller økonomisk krigføring?

Rubin fra AEI argumenterer for at stengingen av stredet representerer psykisk krigføring og ikke økonomisk krigføring av vesentlig betydning på sikt.

– Er du enig med ham i det?

– Jeg er i stor grad enig med Rubin. Det er et veldig vanlig mønster at den materielt svakere part, her Iran, er avhengig av å vinne i «informasjonsdomenet», altså opinionen i forskjellige målgrupper.

Akkurat nå får de drahjelp av at mennesker er mer mottakelige for dårlige og dramatiske nyheter, noe mediene vet å utnytte gjennom vinklinger som genererer engasjement, ifølge Langvad.

– Det er klart at det skjer reelle anslag i Hormuz og at konsekvensene er alvorlige. Men disse blir forsterket ut av proporsjoner. Slik sett blir det nesten selvoppfyllende fordi det forvrenger presis risikopersepsjon hos dem som vurderer bruk av stredet.