Annonse
kraft
– Ikke hvil på laurbærene
– Vi får vel si gratulerer?
– Ja, ikke sant? Det er en god dag for fornybar sektor, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga til Teknisk Ukeblad.
I dag ble det kjent at Sverige og Norge er enige om ordningen med et felles sertifikatmarked for produksjon av fornybar energi: Les saken her
– En helt annen virkelighet
– Hvordan slår dette ut for Småkraftforeningas medlemmer?
– For våre framtidige medlemmer vil dette slå positivt ut. Alle som har planer om å bygge ut vil møte en helt annen virkelighet, sier Glette.
– Hvordan blir ordningen?
– Den gir en økning i inntektsgrunnlaget for småkraftprodusenter som er helt annen enn i dag. La oss si at vi får 20 øre kilowattimen ekstra, så blir det en helt annen situasjon enn i dag. Men det spørs jo på markedet akkurat hvilken støtte vi får.
Annonse
– Da kan man bygge ut mer?
– Det vil utløse lønnsomhet i mange prosjekter, både innen småskala vindkraft og vannkraft.
Les også: Felles elmarked: – Naturlig at det tar lang tid
–
Alle kraftverk må med
– Hvordan er ordningen blitt i forhold til hva dere forventet?
– Det er litt tidlig å si før jeg har fått lest alt. Det ligger en betydelig utfordring i forhold til overgangsordningen. De 180 kraftverkene som ble bygget mellom 2004 og 2009 som er over 1 MW er ikke inkludert i overgangsordningen. I 2009 ble det lovet at alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 er inkludert. Vi mener at alle kraftverk bygget siden 2004 må inkluderes.
– Hvis disse ikke blir tatt med, hva skjer da?
Annonse
– Det varierer litt. Forhåpentligvis vil de fleste klare seg. Men for noen er dette tøffe tider. Økonomien i et småskala vannkraftverk er enkel og grei. Den store kostnaden er selve byggingen. I tørre perioder er det lite produksjon, men kostnaden ligger der. Lange perioder uten produksjon kan knekke ryggen på deg.
Les også:
Hjelper lite om vinteren
– Store mengder småkraft og vindkraft vil ikke nødvendigvis hjelper på dagens strømsituasjon?
– Akkurat nå vil ikke småkraften hjelpe så mye på situasjonen. Det å ha store mengder uregulert kraft vil gi utfordringer. Men det vil forhåpentligvis regulere seg ved at man kan holde igjen vann i magasinene og selge når prisen er høy. Men det er ikke dette i seg selv som sørger for at kraftprisen i desember går ned, sier Glette.
Han mener at jobben langt fra er over. Tvert imot kan man nesten si at det er nå den begynner.
– Det er viktig at ingen hviler på laurbærene nå. For uten en massiv satsning på linjenettet og en betydelig satsing på behandling av kons søknader i NVE er dette bare et spill for galleriet. Ser du på situasjonen i Sogn og Fjordane, er det stans i byggingen av nye småkraftverk fordi det ikke er kapasitet til å ta strømmen ut av området. Det er litt viktig å huske på i denne sammenhengen her. Skal vi nå kvoten vi nå har satt er Sogn og Fjordane sentralt, for 30 prosent av landets potensial i småkraft ligger der. Slike problemstillinger må man se på i same slengen.
Les også: Grønne sertifikater kan gi høyere strømpris
Annonse
–
Nettselskapene må følge opp
– Det må altså bygges mer nett?
– Det er viktig å satse på nett generelt, helt ned til det nederste nettnivået. Våre produsenter kobler seg ikke på 420-kilovolten, men på lavere nivåer. Her er det utfordringer med finansieringen. Det er mange små nettselskaper som ikke alltid evner å prioritere rett og følge tilknytningsplikten. Det er også snakk om å utvide anleggsbidraget. Kraftprodusenter betaler i dag alle utgifter som er en direkte konsekvens av anlegget deres. Men det er også foreslått et utvidet anleggsbidrag som sier at hvis du er kraftutbygger nummer åtte i rekken i et område og dermed utløser behov for en ekstra linje, så må du dekke hele kostnaden. Det er urettferdig.
Glette mener politikerne har en jobb å gjøre for å få folk til å forstå at det ikke bare er å knipse i hendene for å få bygd ut mer fornybar energi i Norge.
– Investeringsplanene til Statnett er på 40 milliarder de neste ti årene. Det skal reises kapital og forståelse for dette for å få tatt ut effekten av disse sertifikatene. Dette er en gledens dag, men alle utfordringer er ikke løst, sier Glette.
Les også:
Statnett ønsker norsk-svensk harmonisering
Annonse
