Vaksineforsker: Her er årsakene til at minkvarianten gir grunn til bekymring

• Mutasjonen bidrar til en samlet pulje mutasjoner som man ønsker å holde nede for vaksinenes skyld.
• Den kan potensielt forårsake problemer for mer smalspektrede legemidler som antistoffer eller spesifikt bindende antivirale midler.

Dette er vurderingen fra vaksineforsker ved Universitetet i København, professor Ali Salanti.

– En enkelt mutasjon betyr ikke nødvendigvis så mye, men frykten er hvis viruset «hopper» for mye mellom verter som krever ulik tilpasning. Så til slutt kan så mange mutasjoner akkumuleres at noen medisiner kan bli ineffektive, og at til og med brede vaksiner ikke treffer ordentlig, sier Salanti, som imidlertid ikke mener at vaksinene er truet ennå.

Vi snakket med Salanti om dette i forrige uke, der han ikke uttrykte bekymring for verken egen eller andres vaksiner, etter at minkproblematikken virkelig kom på dagsordenen.

Vaksiner er utbredt

Ifølge professoren favner vaksinene som er på vei fra både Universitetet i København, andre universiteter og private selskaper, så bredt at de også vil fange opp den nye varianten.

Årsaken er at vaksinene er basert på hele molekyler, som er skapt for å danne mange forskjellige antistoffer som svar på de forskjellige antigenene som finnes på overflaten av virus.

Hva gjelder Universitetet i København er det snakk om en vaksine som er basert på en viruslignende partikkel formet som koronavirus, så den utløser samme immunrespons. 180 individuelle proteiner er lappet sammen i en kule og festet til virusets antigener, de velkjente «kronepiggene», som er opprettet fra sekvenser av virus-RNA.

Salanti forklarer at vaksinen er basert på et ganske stort SARS-COV-2-protein. Er et område på bindingsdomenet derfor endret av en mutasjon, er det mange andre steder hvor man kan forhindre festingen, slik at viruset ikke får et ordentlig grep.

Denne konklusjonen holder professoren fast ved etter å ha studert mutasjonen nøye.

Kan erstatte sekvenser

For sikkerhets skyld har forskerteamet imidlertid til hensikt å kjøpe sekvensen med mutasjonen, slik at de i fremtidige versjoner av vaksinen fra universitetet kan sette inn sekvensen hvis det likevel viser seg å være nødvendig.

– Akkurat nå fokuserer vi på å vise at vaksinen vår fungerer hos mennesker. Vi ser hele tiden på mutasjonene som oppstår over hele verden og anskaffer de viktigste. Da kan vi tilpasse vaksinen slik man tilpasser en influensavaksine fortløpende, og vi kan også gjøre dette raskt når vi har bygget grunnmodellen.

Salanti understreker at mutasjoner har vært forutsett fra begynnelsen, så det ligger i finansieringen fra Frie Danske Forskningsråd at det er midler til innkjøp av gener og produksjon av prototyper.

Professoren forklarer at når minkmutasjonen likevel vekker nok interesse til sekvenskjøp, er det fordi mutasjonen er i nøyaktig det virusområdet som vaksinen dekker. Oppstår det mange mutasjoner her, kan det være nødvendig å bytte ut sekvenser for å sikre bred dekning.

Og dette kan skje på lengre sikt, siden det ser ut til å være en funksjonell tilpasning i viruset, altså ikke en tilfeldig oppstått «feil» på et tilfeldig sted i RNA, men noe som skapt som en nødvendighet for å kunne spre seg og trenge inn i nye typer celler.

Den samme mutasjonen ble funnet i Nederland tidligere i år i mink, som ikke har hatt noe med den danske minken å gjøre. Derfor ser mutasjonen ut til å være den logiske reaksjonen på skiftet mellom menneske og mink, forklarer Salanti.

– Bekymringen oppstår da når mutasjonen hopper tilbake til mennesker, for da vil den mutere tilbake for å tilpasse seg mennesker igjen, og den kan da gjøre det i et helt annet område, slik at haugen av mutasjoner ender opp med å bli stor. Vi ser imidlertid ikke at det har vært ytterligere mutasjoner på vei fra mink tilbake til mennesker, så kanskje viruset ikke har hatt et slikt behov, sier professoren.

Virus optimaliserer kontinuerlig

Han vil imidlertid ikke avvise at flere funksjonelle tilpasninger kan forekomme i virus ettersom det blir «klokere» på vertene.

– Viruset vil hele tiden prøve å optimalisere bindingene, så hvis det blir lenger hos mennesker etter å ha vært i mink, kan det godt være at det fremdeles finner noen steder å tilpasse seg. Selv om det fremdeles kan smitte tilbake i mennesker i uendret form, kan det godt være at det er behov for en ny mutasjon for at den skal kunne gjøres helt effektiv igjen, sier han. Salanti understreker at den nåværende formen i mink altså ikke ser å kreve endringer i vaksinen.

Professoren ønsker ikke å kommentere de politiske reaksjonene rundt stengingen av minkindustrien, men konkluderer bare at mutasjoner alltid har potensial til å skje, og siden mink går tett i tett, vil smittespredningen også gå raskt og dermed kan frekvensen av mutasjonene som skjer tilfeldig, også øke.

I tillegg kan en enkelt mutasjon føre til flere mutasjoner, fordi en tilpasning kan gi behov for andre tilpasninger i genomet for å binde seg ordentlig.

Når det gjelder legemidler, kan imidlertid mutasjoner være alvorlige på en annen måte, vurderer Salanti.

Noen antivirale legemidler ble opprinnelig utviklet mot andre virussykdommer, men har siden blitt funnet å ha en effekt også på koronavirus. Etter en mutasjon eller flere kan det hende at bindingsdomenet ikke lenger er det samme, så det antivirale middelet ikke lenger rammer koronavirus.

Problem for legemidler

På samme vis kan enkeltmutasjoner forårsake problemer for monoklonale antistoffer hvis den sitter på et uheldig sted.

Ifølge Statens Serum Institut (SSI) har antistoffer i eksperimenter hatt vanskeligere for å nøytralisere den nye virusvarianten som har vært gjennom mink og har spredt seg tilbake i befolkningen.

– Hvis antistoffet treffer der mutasjonen er, er det plutselig ikke mye verdt, fordi bindingen her er avhengig av en enkelt aminosyre, sier Salanti.

– Siden minkmutasjonen er veldig tett på der man har kartlagt interaksjonen mellom virus og menneskecelle, kan det få betydning. Det kan godt være at mutasjonen ikke sitter i selve bindingen, men når det er tett på, kan den fortsatt ha en effekt. Slik kan det selvfølgelig også ende for vaksiner hvis antall mutasjoner blir høyt nok. Vi må være forberedt, for det blir «name of the game» de neste ti årene, sier professoren.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.